Anmeldelse

Feirer korpsmusikken i ny bildebok

Akkurat i tide til nasjonaldagen serverer Sondre Lerche og Victoria Sandøy en fest av en barnebok. «En flue fløy» minner oss på gledene ved å spille i korps.

Bokomslag "En flue fløy" og Sondre Lerche
Foto: Victoria Sandøy/Isabell N. Wedin / Cappelen Damm
Bok

En flue fløy

Sondre Lerche

Illustrert av Victoria Sandøy

Barnebok

2021

Cappelen Damm

Så var det ikke bare et blaff da Sondre Lerche debuterte som barnebokforfatter i fjor. Allerede nå er han og makkeren Victoria Sandøy tilbake med en ny fortelling.

Da som nå, er det hennes illustrasjoner som er mest iøynefallende.

Da som nå, suger hun lesernes blikk til seg gjennom å zoome inn fra byens tak og ned til den minste lille skapning.

Flue på en balkong med blomster. Illustrasjon til barnebok

LIVLIG: Victoria Sandøy lar den lille fluen kaste seg ut i lufta fra en balkong.

Illustrasjon: Victoria Sandøy / Cappelen Damm forlag

Men også Lerches ord er forførende friske. På lette rim triller han ut en fin fortelling om gledene ved å skape musikk. Sammen. Hva er mer oppløftende enn å tenke på dét, i et år da så mange har måttet musisere hver for seg?

Inspirert av fest og feiring?

Sist var det Snømannens jul det handlet om. Denne gangen er det kanskje 17. mai?

Røde, hvite og blå girlandere dekorerer innsiden av permene, før et feiende korps kommer marsjerende over en bro i en by som minner mer om Paris enn Oslo. Både høyreiste gatelykter, svungne smijernsbalkonger og en fersk croissant ved siden av den duftende kaffekoppen, underbygger den følelsen.

Men gleden over musikk er universell. Korps marsjerer i alle verdens land. Og se om ikke også en flue fristes til samspill?

Illustrasjon til bildeboken "En flue fløy"

LOKKENDE: Tonene lokker den lille fluen nærmere og nærmere...

Illustrasjon: Victoria Sandøy / Cappelen Damm forlag

En flue fløy fra nok en smekk
og brølte nesten høyt av skrekk

Slik lyder de første linjene, og deretter går fortellingen slag i slag, med rim på rim om hvordan den flyktende fluen oppdager den lifligste musikk fra korpset som marsjerer. Korpset er befolket av dyr i alle varianter, fra sjiraffen med stortromme til grevlingen med klarinetten, via elefanten med triangelet og neshornet på tuba.

Sammen er de dynamitt

Nede i tubaen møter fluen en veps, som slett ikke vil stikke, men lage musikk. Og vips! Flue og veps, etter intens øving har de skapt sitt eget lille orkester:

En flue fløy i ensomhet
og traff en følsom veps som vet
At i en tuba, i en sang
kan venner møtes gang på gang
.

Flue på en tuba. Illustrasjon til barneboken "En flue fløy"

MUSIKALSK MØTE: ... og vips møter den en veps som også vil spille i korps!

Illustrasjon: Victoria Sandøy / Cappelen Damm forlag

Gjennom boken kommer fluen borti et mangfold av instrumenter som fins i et korps. Pedagogisk nok blir alle instrumentene vist frem i et oppsamlingsheat med navn på bokens siste side. Ergo lærer vi litt også av historien, uten at det er et uttalt mål.

Målet er å underholde. Under ligger moralen – om at musikk skaper glede og samhold.

Rytmens magiske kraft

At små barn fascineres av rim og rytme, er gammelt nytt. Barneregler finnes det mange av, både de oppdragende og de mer underholdende, som Andre Bjerkes «Morovers». En som har tatt opp arven etter ham, er Anne Østgård, som sammen med Egil Nyhus i fjor kom med telleboken 123 for barske barn . Lerches musikerkollega Cezinando debuterte også med barnebok på rim i fjor, i den rause ABC-boken Bokstavene , der Charlie Roberts stod for de fargesprakende illustrasjonene.

Den som har lyktes aller best med rim for de minste de senere årene, er kanskje Ingvild Rishøi, som sammen med illustratør Bendik Kaltenborn ga ut «Pling i bollen» for ti år siden.

Dyr i korps

KAOTISK: Hvis fluen forstyrrer musikantene, kan det bære galt av sted.

Illustrasjon: Victoria Sandøy / Capplen Damm forlag

Som musiker og tekstforfatter er Sondre Lerche hjemme i det rytmiske. Jeg liker rim-par som fryd og baluba-lyd, eller dolyder og godlyder. Andre steder blir rimene mer forutsigbare. Iblant må den voksne som leser ta ekstra sats for at rytmen skal overbevise.

Så stor ordkunst er dette ikke. Men teksten er vennlig og inkluderende.

Fellesskap, vennskap, og harmoni

Fortellingen om fluen er passe skummel, passe morsom, og visst går det bra til sist.

Selv har jeg aldri spilt i korps. Men jeg har sunget i kor, store deler av livet. Det å skape musikk sammen med andre, er det aller beste jeg gjør. Noe av den følelsen klarer Sondre Lerche og Victoria Sandøy å gjenskape. Vel blåst!

Illustrasjon til barneboken "En flue fløy" av Sondre Lerche og Victoria Sandøy

INSEKTMUSIKK: Det blir fryd og gammen når de små insektene gir sitt besyv med i laget.

Illustrasjon: Victoria Sandøy / Cappelen Damm forlag

Alle anmeldelse og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesing: