Hopp til innhold

Sunna (15) kritiserte regjeringen på direkten

Da nordområdemeldingen ble presentert i dag, påpekte den engasjerte 15-åringen at den manglet noe som burde vært opplagt.

Sunna Svendsen (t.v.) og Ine Eriksen Søreide legger fram Nordområdemeldinga

LANGT MOT NORD: I stemningsfulle omgivelser deltok utenriksminister Ine Eriksen Søreide og medlem av ungdomspanelet Sunna Svendsen i presentasjonen av stortingsmelding om nordområdene.

Foto: Hanne B. Nordvåg / NRK

– Meldingen heter «Mennesker, muligheter og norske interesser i nord». Det skulle stått både norske og samiske interesser. Det er jo to folk i nord. Samer har bodd her i alle år.

Det sa Sunna Svendsen mens utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) satt rett overfor henne rundt bålet i Alta, der meldingen ble lagt fram. Også statsministeren fikk med seg kritikken, da hun fulgte presentasjonen digitalt.

Svendsen er fra Karasjok, og er en av 50 ungdommer som har kommet med innspill til meldingen.

Sunna Svendsen
Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg / NRK

Rundt bålet i Alta følte hun at et siste innspill om meldingen var på sin plass.

– Jeg måtte bare si det som det var. Siden vi bor her og bestemmer vår fremtid. Vi kan ikke la det passere i det stille at det kun står «norske interesser». Jeg mener det er et steg i feil retning at samer ikke blir nevnt der, sier Svendsen til NRK.

Skjermdump av regjeringens nordområdemelding 2020-2021

FORSIDEN: Det er denne tittelen Svendsen kritiserer.

Har prioritert samer

Både Solberg og Søreide var glade for engasjementet hos 15-åringen.

Samtidig var de tydelig på at samene har blitt prioritert i den nye meldingen.

– Da vi begynte arbeidet med meldingen, så vi veldig fort at samiske spørsmål må være gjennomgående i meldingen, i stedet for at det er et isolert kapittel, sier Søreide.

Svendsen var ikke helt fornøyd med svaret fra ministrene. Hun lover hun å stille flere kritiske spørsmål.

– Jeg blir å fortsette i dette sporet. Jeg følte det var naturlig å dra frem de samiske sakene på nasjonale plattformer, sier Svendsen.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide under fremlegging av nordområdemeldingen i Alta

LIKER SEG I ALTA: Utenriksminister Eriksen Søreide trives i Alta. Her presenteres den nye stortingsmeldingen.

Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg / NRK

Søreide påpeker at regjeringen har fått verdifulle innspill fra Sametinget.

Meldingen skal stake ut kursen for fremtiden i nord. Det er ni år siden den forrige ble laget.

Ordet samisk er nevnt 223 ganger i årets versjon. Sammenligner man med den forrige meldingen, ble samisk nevnt kun 38 ganger.

Dette er de samiske sakene

Regjeringen vil blant annet:

  • Styrke samisk kultur, kulturnæringer og reiseliv sammen med Sametinget
  • Kartlegge kompetansesituasjonen og behovet for kunnskap og kompetanse om samisk språk og kultur
  • Etablerere en værradar på Rássegálvárri i Kautokeino kommune for å bedre overvåking og varsling av ekstremvær og flom i området

Sametinget er fornøyd med dialogen som de har hatt med regjeringen i dette arbeidet.

– Denne er et viktig politisk redskap også for oss. Den skal brukes til å utvikle våre tradisjonelle områder på våre premisser, sier sametingsråd, Silje Karine Muotka.

Tydelighet om urfolksrett

Også Muotka savner noe i meldingen.

Sametingsråd Silje Karine Muotka

FRAMTIDSTRO: – Sametinget er opptatt av at meldingen skal sikre vekst og positiv framtidstro også for den samiske befolkningen, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.

Foto: Tom Stian Tretnes Hansen / NRK

– Den skulle enda vært mer tydelig på at menneskerettigheter og urfolksrettigheter utgjør grunnlaget for en god og fremtidsrettet nordområdepolitikk, sier hun.

Dette hadde vært nyttig i saker der inngrep i naturen og samiske interesser står mot hverandre.

– Det er dilemmaet mellom å beskytte urfolk sitt livsgrunnlag, og det å aktivt legge til rette for arealinngrep. Inngrep som omfatter stor industriell aktivitet, med ødeleggende virkning for urfolk, sier hun.

Her kan du se opptak av presentasjonen av nordområdemeldingen i Alta. Bildene er produsert av DSS (Departementenes sikkerhets- og serviceorgan). Programleder er Gøril Johansen, ansatt i UDs nordområdeseksjon.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK