Hopp til innhold

Sjøsame: – Frekk og arrogant splitt-og-hersk-politikk om Nussir

– Norske myndigheter forsøker å sette samer opp mot hverandre for å svekke den samiske kampen mot gruvedrift i Kvalsund, mener NSRs sametingsrepresentant.

Sandra Andersen Eira sittende i biblioteket med kofte på

– VIL SKJERPE MOTSTANDEN: Sametingsrepresentant Sandra Andersen Eira mener at forsøk på splitt og hersk politikk vil føre til enda større samisk samhold i kampen mot myndighetenes gruveplaner i Repparfjord.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Sametingsrepresentant Sandra Andersen Eira mener at ordfører Terje Wikstrøm i Kvalsund forsøker å lage et inntrykk av at de har sjøsamisk støtte til den planlagte gruvevirksomheten på Nussir-feltet i Repparfjord

– Dette er et frekt og arrogant forsøk på splitt-og-hersk-politikk, raser Andersen Eira.

Ordfører Terje Wikstrøm har den senere tida gjentatte ganger hevdet at Sametinget overser sjøsamiske interesser i sin kamp mot gruveplanene. Dette får sametingsrepresentanten til å se rødt, og ber ordføreren om å trekke påstandene tilbake.

Fastholder kritikken

Terje Wikstrøm, ordfører i Kvalsund (Ap)

SJØSAMISK KOMMUNE: Kvalsund er en sjøsamisk kommune. Og hvis Sametinget skal representere alle samer, så bør det også lytte til hva Kvalsund står for å gruvesaka, sier ordfører Terje Wikstrøm (Ap).

Foto: Allan Klo

Men ordføreren fastholder kritikken:

– Når Sametinget kjemper for samiske interesser, så glemmer de at Kvalsund er en sjøsamisk kommune, som også trenger utvikling, gjentar Wikstrøm.

Han viser til at kommunen har enstemmig sagt ja til gruveplanene.

– Samiske interesser er også sjøsamiske interesser. I vår kommune er vi 40 prosent sjøsamer. Dette må Sametinget tåle å høre uten å bli beskyldt for splitt og hersk politikk, sier Wikstrøm.

Han savner en bedre dialog med Sametinget.

Andersen Eira mener at ordføreren trekker frem det samiske kortet når det passer ham.

– Selvsagt har kommunestyret rett til å mene hva de vil om saka. Men det er Sametinget som er det øverste representative organet for samene i Norge, sier Andersen Eira.

– Underkjenner Sametingets myndighet

Hun får full støtte av professor i kulturvitenskap, Ivar Bjørklund, ved UiT Norges arktiske universitet.

– Men det er ikke bare ordføreren som forsøker å underkjenne Sametinget som representativt organ for samene. Det gjør også næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, mener Bjørklund.

Forsker Ivar Bjørklund

– TRAGISK: Professor Ivar Bjørklund mener det er tragisk når myndighetene krever fredelig sameksistens, samtidig som de trekker frem reindrifta som et forstyrrende element sine planer. 

Foto: Anne Olli / NRK

Statsråden har uttalt seg blant annet følgende i en kronikk til NRK Ytring som et forsøk på å skape et mer nyansert bilde av gruveplanene:

– Det er verdt å merke seg at kommunestyret i Kvalsund, som er et sjøsamisk kjerneområde, sterkt har ønsket mineraldriften.

Professor Ivar Bjørklund mener at dette er et tydelig forsøk på å spille ulike samiske synspunkter mot hverandre for å få gjennom utbygginga på bekostning av hva Sametinget som folkevalgt organ mener.

– Gammel historie gjentar seg

Denne splitt og hersk taktikken er ifølge ham en repetisjon av Alta-saka på 1970-80-tallet.

Alta aksjonen

SKAPTE POLITISK JORDSKJELV: Alta-konflikten førte til en politisk jordskjelv med etablering av Sametinget og løfter om at «ingen flere arealinngrep skal skulle skje før samenes rettigheter var avklart».

Foto: NRK

Også daværende statsminister Odvar Nordli og olje- og energiminister Bjartmar Gjerde forsøkte å møte de samiske protestene med at «samer har forskjellige meninger».

– På det tidspunktet hadde man ikke samlende samiske synspunkter. Det har man i dag gjennom Sametinget, forklarer Bjørklund.

Det må ifølge ham vekke oppsikt når myndighetene trekker i tvil Sametinget som et representativt organ for samene.

– For å tvinge igjennom sine gruveplaner, forsøker de fortsatt å bruke den gamle retorikken om at «samer har forskjellige meninger», sier Bjørklund.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat