Hopp til innhold

– Studier om mitt språk og min kultur bør være i nærheten av vårt område

Student Viktor Paulsen (26) vil studere samiske fag i nærområdet – og ikke hundrevis av kilometer hjemmefra.

Viktor Inge Paulsen

Viktor Inge Paulsen (26) trives i lulesamisk lærerstudie.

Foto: Privat

– Det er egentlig en selvfølge, sier studenten.

Tidligere denne måneden etterlyste studenter undervisning på flere språk ved den samiske høgskolen i Kautokeino i Finnmark. I dag undervises det bare på nordsamisk ved Samisk høgskole.

Nå mener en annen student at lulesamiske og sørsamiske studier ikke bør etableres i Finnmark. At studier om hans språk og kultur, lulesamisk, bør være i nærheten av lulesamisk område.

– Det er veldig fint og jeg trives i Kautokeino, men det er ikke aktuelt å studere der. Det blir for langt unna, sier lærerstudent Viktor Paulsen (26).

Den samiske høgskolen er nemlig hundrevis av kilometer unna lulesamisk og sørsamisk område. Noe som blir utfordrende for unge studenter, mener Paulsen.

Med bil tar det alt ifra ni til 16 timer. Og med fly tar det nesten like lang tid og koster tusenvis av kroner for billett én vei.

Avstand fra Samisk høgskole til sørsamisk og luleasmisk områder

– Behov for flere studenter

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen påpeker det er mange hensyn å ta høyde for. Blant annet hvorvidt studiestedene bør være i nærheten av hvor språkene og kulturene hører til.

– Et godt poeng er at vi har behov for flere studenter. Hvis studentene vil søke til én plass, så er det ikke lurt å sette studiene en annen plass. Hvis studiested påvirker valget så bør vi ta hensyn til det.

– Nord universitet har fått ansvar for lulesamisk og sørsamisk lærerutdanning. Et av argumentene da var at det er i nærheten av språkmiljøene.

Mikkelsen legger til at ungdom i Norge i stor grad kan velge mellom flere utdanningsinstitusjoner over hele landet, og at dette tilbudet er ikke like godt utbygd for dem som ønsker å studere samiske studier.

– Men samtidig vet vi at språkmiljøene er små, og bygging av samiskspråklige kompetansemiljø er viktig. Der er blant annet Samisk høgskole, hvor oppbygging av samlet samiskspråklige miljø er en fordel og gir resultater.

Mikkel Eskil Mikkelsen

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen mener det er viktig å ta hensyn til hvor studentene vil studere.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Uenige om ansvaret

Politikere og den samiske høgskolen er uenige om hvem som har ansvaret for sørsamiske og lulesamiske utdanninger.

Samisk høgskoles direktør, Johan Ailo Kalstad, mener at Nord universitet har fått det ansvaret, noe sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen betegner som en ansvarsfraskrivelse. Mikkelsen påpeker at dette gjelder bare lulesamisk og sørsamisk lærerutdanninger.

I høst startet Viktor Paulsen på den nyopprettede lulesamiske lærerutdanningen ved Nord universitetet i Bodø, som ligger i lulesamisk område.

Han poengterer at lulesamiske og sørsamiske studier gjerne kan være i samarbeid med Samisk høgskole i Finnmark.

– Vi har ingen samiske aktører her som kan ta på seg ansvaret for lulesamiske studier. Men jeg ser for meg at det kunne vært et samarbeid mellom Samisk høgskole og Nord universitet, men med studiested på Nord universitet.

Paulsen er overbevist om at studentene blir å trives på Nord universitet.

– Et annet poeng er at det er fint at vi har norske og utenlandske medstudenter rundt oss, på grunn av trivsel og formidling av det samiske. Slik at vi samiske studenter ikke blir en liten og isolert gjeng.

Korte nyheter

  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK
  • Over 2 millioner kroner til kommunale ungdomsfiskeprosjekter

    I år får 24 kommuner støtte til å organisere sommerjobb på sjøen for ungdom. 330 ungdommer kan få mulighet til å prøve fiskeriyrket, skriver nærings og fiskeridepartementet i en pressemelding.

    I Nordland får ti kommuner støtte på mellom 75.000 og 100.000 kroner, mens i Finnmark får seks kommune støtte på mellom 75.000 og 130.000. Tilsagnene tilsvarer sommerjobb til tilsammen 107 ungdommmer i Nordland og 133 ungdommer i Finnmark.

    – Det er flott å se at så mange kommuner ønsker å satse på disse prosjektene. Jeg vet at prosjektene krever mye ressurser i kommunene og håper at støtten vi gir kommer godt med, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

    De kommunale ungdomsfiskeprosjektene kommer i tillegg til ordningen med ungdomsfiske som gir ungdom mellom tolv og 25 år mulighet til å drive fiske i sommerferien, og omsette fangst for inntil 50.000 kroner.

    Lars Erik Øvrebø kaster teina uti sjøen
    Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK
  • Trakk fram mangel på samisktalende i hjelpeapparatet og barnehus i nord

    Under Stortingets behandling av saken om «Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner», ble det påpekt flere mangler i tilbudet til den samiske befolkning.

    Høyres Anne Kristine Linnestad minnet Stortinget om at det er stor mangel på samisktalende ansatte i hjelpeapparatet og i politiet.

    Hun mener at dette er en av de største hindringene for å kunne gi gode tjenester til den samiske befolkningen.

    – Skal voldsutsatte med samisk bakgrunn få god og riktig hjelp, er det i tillegg til kunnskap om vold og overgrep avgjørende med god kompetanse i samisk språk og kultur, sa Linnestad under stortingsdebatten.

    Hennes partikollega, Erlend Svardal Bøe, på sin side uttrykte bekymring for at styrking av barnehus-tilbudet i nord har tatt tid.

    – I 2021 besluttet Solberg-regjeringa at det skulle etableres et nytt barnehus i Finnmark. Det var en viktig beslutning, men det har tatt altfor lang tid, og det er et problem at justisministeren knytter alle videre utbedringer av barnehustilbudet i Nord-Norge til at det nye barnehuset i Finnmark skal stå ferdig, sa Svardal Bøe.

    Han påpekte at det er viktig å få ned reiseavstandene, slik at barn og unge som er i en sårbar og vanskelig situasjon i Nord-Norge, også sikres mer tilgjengelig og likeverdig tilbud.

    Det var stort sett stor enighet om hvordan planen skal følges opp, og alle partiene poengterte at opptrappingsplanen var både viktig og nødvendig.

    Et samlet Storting krever også at regjeringen sørger for at overgrepsutsatte barn får rett til akuttilbud, og et likeverdig helsetilbud som voksne.

    Anne Kristine Linnestad
    Foto: Ski Høyre