Slik vil Norges vanligste årskull forme fremtidens Norge

Siden tidlig på 70-tallet har det vært de med 1969 på fødselsattesten som det har vært flest av her i landet.

Før dem igjen var 1946-erne det største årskullet her i landet, men nå er det 1990-erne som har tatt over tronen.

Men hvem er 1990-erne og hvordan vil de påvirke Norge i fremtiden?

– De er ofte mer opptatt av klima og miljø enn de litt eldre velgerne. De er opptatt av skole og utdanning, og velferdstjenester. Så er de kanskje litt mindre opptatt av for eksempel samferdsel og eldreomsorg enn det eldre velgere vil være, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

Men er 1990-erne og 1969-erne enige med Bergh?

1990

Kim André Haugan Schei født i 1990 er delvis enig med Bergh. Schei er vararepresentant på Stortinget for Nordland Senterparti.

At klima og miljø for alvor har blitt satt på dagsorden ved hjelp av dagens unge, er han ikke i tvil om.

– Men i distriktene så ser vi jo at vi unge er vel så opptatt av samferdsel som de eldre. Så akkurat det stemmer nok ikke helt i Nordland etter mitt syn, sier Schei.

Men han merker et generasjonsskille når han diskuterer politikk med sine eldre kollegaer.

– Jeg opplever at de eldre generasjonene, uavhengig av parti og ståsted, er litt mer tilbakeholdne for nye spenstige ting, enn det vi yngre er. At unge er mer opptatt av å tilrettelegge for ny teknologi.

• Les også: Mette har Norges vanligste alder

– Middelaldrende menn har fortsatt mest makt

Valgdeltakelsen er fremdeles høyere blant de eldre. Men Bergh mener engasjementet blant dagens unge er høyere enn det har vært de siste 30 årene.

– 1990-generasjonen er slettes ikke så verst, verken når det gjelder interesse for politikk og valgdeltakelse.

Selv om det er et generasjonsskifte blant norske velgere og politisk aktive, er ikke det noe som skjer over natten.

– Det som gjør at det henger igjen litt er at de middelaldrende og eldre velgerne er veldig aktive og stemmer i større grad enn de unge.

– Det er kanskje fremdeles sånn at de som har mest makt i samfunnet er middelaldrende menn, i større grad enn kvinner.

• Les også: Aldri før har unge vært så engasjert og samtidig stemt så lite

1969

Akkurat dét får stortingsrepresentant Tom-Christer Nilsen (H) til å trekke på smilebåndet.

– Jeg hører de sier det, men det føles ikke sånn, ler Nilsen, født i 1969.

Han er enig i at fødselsåret kan ha betydning, men mener samtidig at det er en styrke.

– Hver generasjon og årskull er barn av sin tid. Noen av tingene man mente og fortsatt holder som riktig vil være farget av tiden man vokste opp i og erfaringene man fikk.

– Samtidig er det ingen som stopper å lære og danne seg nye oppfatninger. Jeg tror det er mer en verdi enn en motsetning.

Stor del innvandrere

At 23 prosent av 1990-erne i Norge er innvandrere, er ikke helt uten betydning, tror Bergh.

– Mange i 1990-kullet har vokst opp med innvandrere som klassekamerater, og det bidrar nok litt til at holdningene er mer liberale i den generasjonen, sier han.

Beregninger fra SSB viser at 1990-erne kommer til å beholde posisjonen som den største gruppen godt inn i 2040-årene.

• Forskning.no: Dette er ungdommen nå til dags

Fikk du med deg NRK-serien «Generasjoner»?