Hopp til innhold

Norway Seafoods advarer: - Vi trenger ikke dommedagsprofetier

– Dersom fiskerinæringa skal kunne utvikles i fremtiden, må vi være åpne for endringer. Vi bør unngå skyttergravskrig.

Produksjonsdirektør Per Gunnar Hansen i Norway Seafoods produksjonslokale

Sjømatnæringa i Norge kan få en oppblomstring dersom næringa slipper en detaljstyring fra politikere, mener produksjonsdirektør Per Gunnar Hansen i Norway Seafoods.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Advarselen kommer fra produksjonsdirektør Per Gunnar Hansen i Norway Seafoods.

Det er forslagene fra det regjeringsoppnevnte utvalget som professor Ragnar Tveterås har ledet, som har satt sinnene i kok i fiskeriavhengige samfunn langs kysten.

Hansen ber kritikerne jenke seg, og heller delta i en fordomsfri diskusjon om utvalgets forslag.

– Slik kan vi sammen finne frem til fornuftige løsninger, forklarer Hansen.

Filetproduksjon i Båtsfjord, Norway Seafoods

Fiskeindustrien har skapt flere hundre arbeidsplasser i Båtsfjord.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Tveterås-utvalget (Sjømatindustriutvalget) vil ha drastiske endringer av norsk fiskeripolitikk. De mener sjømatindustrien må bli underlagt mindre politisk detaljstyring, og næringa bør få økt handlingsrom og fleksibilitet til å velge sin egen økonomisk organisering.

Fiskere raser og frykter for levebrødet sitt. Resultatet kan bli avfolkning av bygdesamfunnene , er blant reaksjonene. Sist helg deltok hundretallspersoner i en protestaksjon i Tromsø. Sametinget mener forslagene fra utvalget ryster grunnvollene for fiskeriene, og kan true den sjøsamiske kulturen .

Hansen: – Viktigst å fjerne bearbeidingsplikten

Det er spesielt forslaget om endring av deltakerloven som skaper reaksjonene. Denne loven har siden 1917 sikret norske fiskere retten til fiske, samt gitt garantier for at fiskebåtene eies av aktive fiskere. Flertallet i utvalget vil oppheve loven, og gi også fiskeindustrien muligheter til å eie fiskekvoter.

Utvalget vil i tillegg oppheve leveringsplikten og bearbeidingsplikten.

– Det er det siste som er det viktigste for oss. Det kan skape flere landbaserte arbeidsplasser dersom be-arbeidsplikten fjernes, forklarer produksjonsdirektøren i Norway Seafoods.

Men han ønsker en åpen dialog også om de andre forslagene fra utvalget.

– Samlet sett peker disse i en god retning for næringa. Den vil skape økt verdiskapning og næringa kan bli mer konkurransedyktig i det frie markedet, tror Hansen.

Savner konsekvensutredning

Ordfører Geir Knutsen studerer Sjømatindustriutvalgets rapport

Ordfører Geir Knutsen: - Norge bør fortsatt ha en politisk styring av fiskerinæringa.

Foto: NIls Henrik Måsø / NRK

Men ordfører i Båtsfjord, Geir Knutsen, er ikke like mye begeistret for endringsforslagene.

– For mye privatisering av fiskerinæringa kan føre til at fiskekvotene ender i utenlandske hender, advarer Knutsen.

– Dagens lover sikrer at det er nasjonen Norge som rår over de fantastiske fornybare ressurser som vi har rett utenfor stuedøra. Dersom loven endres, kan det føre til store konsekvenser for alle fiskeriavhengige bygdesamfunn, også for sjøsamiske bygder, advarer Knutsen.

Han mener at utvalget har lagt for lite vekt på å vurdere hvilke konsekvenser en privatisering og liberalisering av det norske fiskeri- og sjømatregimet vil påføre bygdene langs kysten.

– Vi bør unngå at storkonsern fullstendig tar over kontroll over verdikjeden. Da kan regionale hensyn bli sagablott, og fiskekvotene kan i verste samles på få hender, advarer Knutsen.

Likevel mener også han at utvalget har mange forslag som det er verdt å se nærmere på. Forslaget som nå er sendt ut på høring med høringsfrist til 21. mai. Sluttbehandlingen vil etter planen skje på Stortinget i høst.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK