Krever sjøsamisk konsekvensutredning

Hun har forsøkt å finne ut av dette i utredningen som ble lagt frem i går . Men finner ikke en eneste setning om sjøsamiske fiskerier.

– Derfor vil jeg i løpet av dagen sende et krav til fiskeriministeren om en tilleggsutredning, forteller Heggø.

• Les også: Hvem eier torsken om 50 år?
• Les også: Vil fjerne leveringsplikten i fiskeriene

Også sametingsråd Silje Karine Muotka har bedt om det samme.

– Det har jeg gjort to ganger. Og jeg er selvsagt glad for at også Arbeiderpartiet gjør det samme, forteller Muotka.

Hun mener at forslagene fra Tveterås-utvalget ryster grunnvollene i fiskeriene , og at dette kan føre til fullstendig utradering av sjøsamisk kultur.

Vi har ikke lyktes å få tak i fiskeriminister Elisabeth Aspaker for kommentarer. Men sametingsråd Silje Karine Muotka har stor tro på at statsråden vil sørge for at det blir gjennomført en konsekvensutredning av forslagene i forhold til samiske fiskerier.

– Det inntrykket fikk jeg senest på gårsdagens møte med henne, forklarer Muotka.

Vil slå ring om hovedprinsippene

Etter hennes mening vil det være viktig å fastholde prinsippene i deltakerloven om en fiskereid flåte. Tveterås-utvalget går inn for å endre deltakerloven slik at flåten og fiskekvotene også kan eies av sjømatindustrien.

– Hadde vi spurt det norske folket om dette, ville vi fått et stort nei, mener Arbeiderpartiets talskvinne Ingrid Heggø.

Deltakerloven har siden 1917 sikret norske fiskere retten til å fiske, samt gitt garantier for at fiskebåtene eies av aktive fiskere.

Heggø vil slå ring om disse to hovedprinsippene.

Arbeiderpartiet sitt utgangspunkt er at fisken i havet er fellesskapets ressurs, og at vi også i framtida skal ha en fiskerreid flåte. Også nasjonalitetskravet må bestå.

– Tar man bort en av delene, vil hele deltakerloven falle, forklarer Heggø.

Risikosport

Hun mener at denne delen av Tveterås-utvalgets forslag er en risikosport som kan bety slutten på norskeid fiskeflåte.

– Endres deltakerloven, så kan EU kreve lik rett for utenlandske eiere å eie norske fiskefartøyer. Dette går frem i en tidligere stortingsmelding, mener Heggø.

Norge har fått lov til å beholde deltakerloven fordi den eksisterte før EØS-avtalen ble undertegnet.

– Faller loven, har vi bare EØS-avtalen igjen, forklarer Heggø.

Sentralt i EØS står prinsippene om «de fire friheter». Dette er en alminnelig betegnelse for EUs mål om fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital i det indre markedet.

– Utredningen har også positive sider

Men Heggø er ikke bare negativ til Tveterås-utvalgets innstilling.

– Jeg deler utvalget sitt syn i at lønnsomheten i verdikjeden må være så god at næringa kan tiltrekke seg både arbeidskraft og kapital. Dette er også viktig for å sikre teknologiutvikling og innovasjon i næringa, slik at vi når målet om å bli verdens fremste sjømatindustri, sier Heggø.

Hun deler også utvalgets forslag om å legge til rette for vekst i havbruksnæringen innenfor miljømessige bærekraftige rammer.

– Men vi registrerer at utvalget kommer med flere forslag som vil få store konsekvenser for kysten, både for lokalsamfunn og ulike flåtegrupper.

– Må sees i en sammenheng

Før partiet kommer med sin endelige uttalelse, vil de studere rapporten og de ulike forslagene nøye.

– Arbeiderpartiet sitt utgangspunkt er at vi også i framtida skal ha en variert og lønnsom flåte, som bidrar til å sikre sysselsetting langs kysten og særlig i de mest fiskeriavhengige kystsamfunnene, sier Heggø.

Også fiskeriminister Elisabeth Aspaker har tidligere gått inn for å endre deltakerloven slik at bindingen mellom fartøy og fisketillatelser blir fjernet. Forslaget som har vært ute på høring siden 23. september med høringsfrist til 23. desember, har fått sterk motstand fra flere hold, blant annet fra Sametinget, Finnmark fylkesting og Norges Kystfiskarlag.

• Les også: – Pengespekulanter kan overta fiskekvotene

– Vi forutsetter at alle endringsforslag som fiskeriministeren har sendt ut på høring, nå blir fryst. Dette er nødvendig for å få en helhetlig vurdering av framtidas sjømatnæring, sier Heggø.

– En tid for alt

Men forslagene møter ikke bare motstand. Norway Seafood er en av de som omfavner utredningen.

– Det er en tid for alt, sier konserndirektør Thomas Fastad til FiskeribladetFiskaren .

Han mener at det i dag er en betydelig politisk styring som ikke skaper den omstillingsevnen som må til for at man kan bake kaken større.

– Alle bedrifter i dagens sjømatnæring har behov for stor fleksibilitet og omstillingsevne, sier Farstad. Han er ikke overrasket over at akvitetsplikten, leveringsplikten, bearbeidingsplikten foreslås opphevet.

• Les også: Lokker fiskeindustrien med billig østeuropeisk arbeidskraft til jul