Hopp til innhold

Kjemper for å få fisken tilbake i hendene på folket

Regjeringen vil la kvotene flyte fritt på markedet – 100 personer protesterte i Tromsø lørdag – de frykter er at Kysten blir folketom dersom endringene innføres.

– Vi ser en tendens til at regjeringen vil frata rettigheten til den rikdommen vi har, og overføre den til andre enn kystbefolkningen, sier Sametingsråd Henrik Olsen.

Han sikter til retten til å fiske å langs norskekysten, og rikdommen er fisken, som Olsen sier tilhører både den samiske og den norske befolkningen som bor langs kysten.

Folkets eie

Det gjelder retten til fisken i havet. I dag eies fisken av folket i fellesskap (Havressursloven § 2). Myndighetene legger an til at ikke bare fiskere, men hvem som helst med nok penger kan kjøpe kvoter.

Sjømatindustriutvalget, ledet av professor Ragnar Tveterås har kommet med en rapport som konkluderer med at det ikke lenger er nødvendig med Deltakerloven, en lov som sikrer at den som ønsker å fiske kan få seg kvote.

– Grønnjævlig

Derfor demonstrerte flere organisasjoner i Tromsø lørdag, og kalte det for et ran av det norske folks eie.

– Denne rapporten er grønnjævlig, vi kan ikke tillate at fisken som er vår alles eie blir tatt i fra oss, tordnet Aina Nilsen, som hadde tatt initiativet til demonstrasjonen, fra talerstolen utenfor rådhuset i Tromsø.

Sametingsråd Olsen sier videre til NRK Sápmi at Sametinget vil jobbe aktivt opp mot regjeringen for å hindre at Deltakerloven strykes.

Herman Hansen.

Hermann K. Hansen er leder for Kystopprøret Gjenreis Kystnorge.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK