Nytt utvalg ryster grunnvollen for fiskeriene

Tveteråsutvalgets (også kalt for Sjømatindustriutvalg) rapport ble overlevert til fiskeriminister Elisabeth Aspaker i dag . Endring av deltakerloven er bare deler av utvalgets forslag.

Sametingsråd Silje Karine Muotka frykter for at forslagene kan føre til fullstendig utradering av sjøsamisk kultur. Dette vil i så fall være i strid med prinsippene både i grunnloven, havrressursloven og deltakerloven, mener Muotka.

– Norske myndigheter har klare forpliktelser til å sikre og ivareta grunnalget for sjøsamisk kultur og fremtiden, sier Muotka.

Sametingsråden forventer at det nå gjennomføres en konsekvensutredning av hva Tveterås-utvalgets forslag vil kunne medføre for sjøsamiske lokalsamfunn.

Hvem skal eie fisken?

Stridens kjerne er hvem som skal tjene på de enorme fiskeressursene langs kysten? Sjarkfiskere og små fiskebruk langs kysten eller store selskaper notert på Oslo børs?

Utvalget vil ha en økt lønnsomhet i norsk fiskerinæring, og er splittet i synet om deltakerloven bør endres. Flertallet sier ja. Mindretallet sier nei.

Deltakerloven har siden 1917 sikret norske fiskere retten til å fiske, samt gitt garantier for at fiskebåtene eies av aktive fiskere. Men også fiskebedrifter har fått lov til å eie torske-trålere og trålkvoter under den forutsetning av de leverte fisken til lokale fiskebruk.

Mindretallet med egne merknader

Flertallet i utvalget mener at lovpålagte bindinger til kystsamfunnet gir dårlig lønnsomhet i fiskeribransjen. Derfor vil de endre både deltakerloven og leveringsplikten.

Mindretallet går sterkt imot endringsforslaget. Administrerende direktør Trygve Myrvang i fiskernes salgsorganisasjon Råfisklaget, har sammen med fiskernes representant levert en merknad, der de advarer mot endringen.

Vil forenkle kjøp og salg av kvoter

Det er Stortinget som har det endelige ordet i denne saka. Men først skal rapporten sendes ut på høring før regjeringen kan legge frem sin stortingsmelding.

– Vi er opptatt av å høre alle stemmer i denne prosessen, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

Hun understreker at det er bred enighet om behovet for å bedre lønnsomheten i sjømatindustrien. Da er det avgjørende at vi klarer å samle oss om tiltak som står seg over tid og sikrer forutsigbare rammebetingelser for næringen, mener fiskeriministeren.

Også hun har tidligere gått inn for å endre deltakerloven slik at bindenen mellom fartøy og fisketillatelse fjernes. Dette skal gjøre det lettere å drive kjøp og salg av fiskekvoter. Også dette forslaget har fått kraftig kritikk fra flere hold, blant annet fra Sametinget, fylkestinget i Finnmark og Norges Kystfiskarlag.

• Les også: – Pengespekulanter kan overta fiskekvotene

Kjemper for å sikre samiske interesser

Sametingsåd Silje Karine Muotka mener at både regjering og Stortinget må ta et klart ansvar for å anerkjenne retten til fiske og for å sikre at fisken landes i fiskeriavhengige samfunn langs kysten.

– Sametinget skal kjempe for å opprettholde grunnalget i form av både råfiskloven og deltakerloven. Å tillate at fiskekvotene kan omsettes uten at de er koblet til fartøyet er et brudd på prinsippene om en fiskereid flåte, og er en direkte trussel for sjøsamiske områder. Vi har et selvstendig rettsgrunnlag, sier sametingsråden.

Hun viser også tl det enstemmige ekspertutvalget i Kystfiskeutvalget som klart sier at fiskeriene har dannet grunnlaget for bosetting i fjordene og langs kysten.

Dette kan ikke myndighetene overse. Vi har rett til å fiske nå og i fremtiden. Dette må også regjeringen respektere og anerkjenne, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.

• Les også: Hvem eier torsken om 50 år?