Hopp til innhold

Norge investerer i uetisk gruvevirksomhet

Oljefondet har investert over 13 milliarder kroner i fire selskaper som driver gruvevirksomhet som bryter med FNs etiske retningslinjer, kommer det fram i en ny rapport fra SAIH.

Cerrejon

En av verdens største åpne kullgruver er Cerrejón feltet i Guajira i Colombia. Cerrejónprosjektet har blitt omtalt som en miljøversting og har blitt stilt ansvarlig for grove menneskerettighetsbrudd, kommer det fram i SAIHs rapport. Wayúufolket og afrocolombianerne i området har blitt tvangsfordrevet til fordel for virksomheten.

Foto: Ricardo Mazalan / AP

Den åpne gullgruven Marlin i Guatemala. Den åpne kullgruven Cerrejón i Colombia.

Felles for de begge – de er i urfolksområder.

Fellestrekk nummer to – de som bor i området rundt gruvene er blant de fattigste i verden.

Fellestrekk nummer tre – gruvene eies av selskaper som Oljefondet har investert i.

Investert over 13 milliarder

Disse opplysningene kommer fra en ny rapport fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Rapporten lanseres i Oslo kl. 1900 i kveld.

Marlin-gruven i Guatemala eies av Goldcorp, som er et Canadisk gruveselskap. Mens Cerrejón-gruva i Colombia eies av BHP Billiton PLC, Anglo American Platinum Ltd og Glencore Xstrata Plc.

Eva Maria Fjellheim

Rapporten med navn «Ta først, spørre etterpå» er forfattet av programrådgiver i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) Eva Maria Fjellheim. Hun gjorde case-studier i Guatemala og Colombia i perioden mai-juli i år.

Foto: Privat


Statens Pensjonsfond Utland (SPU) eier aksjer i alle selskapene, med en verdi på over 13 milliarder kroner til sammen.

Hva mener du? Bør Norge investere i slike selskaper? Diskutér under!

Ikke spurt de berørte

Både Guatemala og Colombia har ratifisert ILO-konvensjon 169 om Urfolk og stammefolks rettigheter. Mens selskapene som eier gruvene er medlem i ICMM – International Council on Mining & Metals.

Dermed har både statene og selskapene forpliktet seg til å respektere urfolksrettigheter. ILO-konvensjonen legger til grunn at urfolk har rett til konsultasjoner før et eventuelt inngrep i deres tradisjonelle områder, samt at inngrep som gruveprosjekt først skal forhåndsgodkjennes av urfolket i området.

Hverken statene eller selskapene har brydd seg om denne retten, konkluderer rapporten.

Ført til voldelige konflikter

De har videre brukt uetiske og feilaktige metoder for å oppnå samtykke fra lokalbefolkningen i forbindelse med ekspansjon av sin virksomhet.

Dette har ført til et høyt konfliktnivå mellom selskapene og lokalbefolkningen, noe som har resultert i grove menneskerettighetsbrudd, som vold, tvangsforflytning og forfølgelse.

Flere menneskeliv har gått tapt i løpet av de 30 årene Cerrejón-gruva og de 10 årene Marlin-gruva har vært i drift.

Opp til Finansdepartementet

Oljefondets hjemmeside kommer det fram hvor mye Norges pensjonsfond har investert i de ulike selskapene.

SAIH mener Oljefondet ikke må investere i selskaper der urfolks rettigheter ikke har blitt tatt hensyn til.

Til NRK sier Oljefondets medieavdeling at det er opp til Finansdepartementet å avgjøre hvor Oljefondet skal eller ikke skal investere.

Rapporten lanseres kl. 1900 i kveld på Kulturhuset på Youngstorget i Oslo.

Marlin-gruva

Marlin-gruva til Goldcorp i territoriet til Mayafolkene Mam og Sipakapense. Den siste tiden har det vært store fredelige protester mot gruvevirksomhet i Guatemala. De har blitt møtt med politivold.

Foto: Pressebilde

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat