Hopp til innhold

Stortinget vil skjerpe Oljefondets etikk

Stortinget vil at de 8000 selskapene Norge investerer i skal følge menneskerettighetene.

Det åpne dagbruddet til Marlin-gruva i Guatemala

Dersom Norges Bank følger opp Stortingets anmodning kan det føre til at selskaper som Goldcorp, som eier Marlingruva (bildet) i Guatemala, endrer måten de driver selskapene på.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Norges folkevalgte på Stortinget vil ikke lenger la Norge investere i selskaper som bryter med menneskerettigheter.

– Menneskerettigheter er Norge opptatt av, derfor mener vi det er viktig at det også reflekteres i de 8000 selskapene Oljefondet forvalter, sier Torstein Tvedt Solberg fra Stortingets finanskomité.

Investerer i uetiske selskaper

Det er dokumentert at flere av selskapene Oljefondet investerer i bryter menneske- og urfolksrettigheter. Konsekvensene av selskapenes inngrep har vært fatale for urfolkssamfunnene.

Komiteen tar videre opp om Norges Bank kan vurdere et forventningsdokument om menneskerettigheter. Det vil jeg også følge opp i dialogen med Norges Bank.

Siv Jensen

I vår var det demonstrasjoner utenfor Stortinget. Demonstrantene protesterte mot at det norske folk skal tjene penger på andres bekostning.

Torstein Tvedt Solberg

På Stortinget tilbakeviste Torstein Tvedt Solberg (Ap) fra finanskomiteen kritikerne av Stortingets innblanding i Oljefondet: – Det er jo en viss ironi i at Stortinget blir kritisert for å drive med politikk; vanligvis er det motsatt.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

Flere politikere engasjerte seg etterhvert i saken. På fredag var viste det seg altså at et enstemmig Storting har hørt demonstrantenes krav om et mer etisk oljefond:

«Stortinget ber regjeringen be Norges Bank vurdere om det kan igangsettes en utarbeidelse av forventningsdokument for menneskerettigheter, og hvilke områder innen menneskerettigheter det er mulig å inkludere i et slikt dokument.»

– Vi har i lang tid vært stolte over disse etiske retningslinjene, og nå mente Stortinget at man burde utvide retningslinjene til å gjelde spesielt urfolks- og arbeidstakerrettigheter, forteller Solberg.

– En kjempestor seier

En av organisasjonene som har jobbet hardt med å sette fokus på fondets investeringer er Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH).

– For oss så er det en kjempestor seier. SAIH har jo jobbet strategisk i over ett år nå for at Norges Bank skal utvilke et forventningsdokument for menneskerettigheter, og nå så har vi et samlet Storting bak oss, sier SAIHs politiske nestleder Emilie Larsen Ørneseidet fornøyd.

Emilie Larsen Ørneseidet viser frem kampanjen de har i en avis

SAIHs politiske nestleder Emilie Larsen Ørneseidet lover å følge med på om Norges Bank gjør som Stortinget har bedt om.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Men hun mener at arbeidet ikke stopper der.

– Det er viktig å påpeke at det her bare er et steg i riktig retning. Norges Bank vil komme tilbake til Stortinget om et år med sine vurderinger, forklarer Ørneseidet.

Hun lover at de kommer til å følge med på at Norges Bank følger opp Stortingets anmodning.

– Og da vil SAIH følge med på at Norges Bank har en god menneskerettighetsstrategi som inkluderer urfolksrettigheter og arbeidstakerrettigheter i investeringsbeslutningene.

Erfaring viser at selskapene setter pris på at man gir dem tydelige signaler. Jeg tror man raskt vil se at selskapene endrer sin adferd og måten de jobber på.

Torstein Tvedt Solberg

Siv Jensen følger opp Stortinget

Regjeringen sa i Stortinget ved finansminister Siv Jensen at de vil følge opp Stortingets anmodning:

Siv Jensen leser sakspapirer på Stortinget

Finansminister Siv Jensen lover å ta opp Oljefondets hensyn til menneskerettigheter med Norges Bank.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

– Komiteen tar videre opp om Norges Bank kan vurdere et forventningsdokument om menneskerettigheter. Det vil jeg også følge opp i dialogen med Norges Bank.

Tror på endringer i selskapene

Dersom Norges Bank følger de folkevalgtes anmodning kan det føre til at selskapene Norge investerer i endrer måten de driver på.

– Erfaring viser at selskapene setter pris på at man gir dem tydelige signaler. Jeg tror man raskt vil se at selskapene endrer sin adferd og måten de jobber på, tror Solberg.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK