Hopp til innhold

Stortinget vil skjerpe Oljefondets etikk

Stortinget vil at de 8000 selskapene Norge investerer i skal følge menneskerettighetene.

Det åpne dagbruddet til Marlin-gruva i Guatemala

Dersom Norges Bank følger opp Stortingets anmodning kan det føre til at selskaper som Goldcorp, som eier Marlingruva (bildet) i Guatemala, endrer måten de driver selskapene på.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Norges folkevalgte på Stortinget vil ikke lenger la Norge investere i selskaper som bryter med menneskerettigheter.

– Menneskerettigheter er Norge opptatt av, derfor mener vi det er viktig at det også reflekteres i de 8000 selskapene Oljefondet forvalter, sier Torstein Tvedt Solberg fra Stortingets finanskomité.

Investerer i uetiske selskaper

Det er dokumentert at flere av selskapene Oljefondet investerer i bryter menneske- og urfolksrettigheter. Konsekvensene av selskapenes inngrep har vært fatale for urfolkssamfunnene.

Komiteen tar videre opp om Norges Bank kan vurdere et forventningsdokument om menneskerettigheter. Det vil jeg også følge opp i dialogen med Norges Bank.

Siv Jensen

I vår var det demonstrasjoner utenfor Stortinget. Demonstrantene protesterte mot at det norske folk skal tjene penger på andres bekostning.

Torstein Tvedt Solberg

På Stortinget tilbakeviste Torstein Tvedt Solberg (Ap) fra finanskomiteen kritikerne av Stortingets innblanding i Oljefondet: – Det er jo en viss ironi i at Stortinget blir kritisert for å drive med politikk; vanligvis er det motsatt.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

Flere politikere engasjerte seg etterhvert i saken. På fredag var viste det seg altså at et enstemmig Storting har hørt demonstrantenes krav om et mer etisk oljefond:

«Stortinget ber regjeringen be Norges Bank vurdere om det kan igangsettes en utarbeidelse av forventningsdokument for menneskerettigheter, og hvilke områder innen menneskerettigheter det er mulig å inkludere i et slikt dokument.»

– Vi har i lang tid vært stolte over disse etiske retningslinjene, og nå mente Stortinget at man burde utvide retningslinjene til å gjelde spesielt urfolks- og arbeidstakerrettigheter, forteller Solberg.

– En kjempestor seier

En av organisasjonene som har jobbet hardt med å sette fokus på fondets investeringer er Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH).

– For oss så er det en kjempestor seier. SAIH har jo jobbet strategisk i over ett år nå for at Norges Bank skal utvilke et forventningsdokument for menneskerettigheter, og nå så har vi et samlet Storting bak oss, sier SAIHs politiske nestleder Emilie Larsen Ørneseidet fornøyd.

Emilie Larsen Ørneseidet viser frem kampanjen de har i en avis

SAIHs politiske nestleder Emilie Larsen Ørneseidet lover å følge med på om Norges Bank gjør som Stortinget har bedt om.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Men hun mener at arbeidet ikke stopper der.

– Det er viktig å påpeke at det her bare er et steg i riktig retning. Norges Bank vil komme tilbake til Stortinget om et år med sine vurderinger, forklarer Ørneseidet.

Hun lover at de kommer til å følge med på at Norges Bank følger opp Stortingets anmodning.

– Og da vil SAIH følge med på at Norges Bank har en god menneskerettighetsstrategi som inkluderer urfolksrettigheter og arbeidstakerrettigheter i investeringsbeslutningene.

Erfaring viser at selskapene setter pris på at man gir dem tydelige signaler. Jeg tror man raskt vil se at selskapene endrer sin adferd og måten de jobber på.

Torstein Tvedt Solberg

Siv Jensen følger opp Stortinget

Regjeringen sa i Stortinget ved finansminister Siv Jensen at de vil følge opp Stortingets anmodning:

Siv Jensen leser sakspapirer på Stortinget

Finansminister Siv Jensen lover å ta opp Oljefondets hensyn til menneskerettigheter med Norges Bank.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

– Komiteen tar videre opp om Norges Bank kan vurdere et forventningsdokument om menneskerettigheter. Det vil jeg også følge opp i dialogen med Norges Bank.

Tror på endringer i selskapene

Dersom Norges Bank følger de folkevalgtes anmodning kan det føre til at selskapene Norge investerer i endrer måten de driver på.

– Erfaring viser at selskapene setter pris på at man gir dem tydelige signaler. Jeg tror man raskt vil se at selskapene endrer sin adferd og måten de jobber på, tror Solberg.

Korte nyheter

  • Dronnet Sonja galledii riikkaidgaskasaš bázzedahkkiid Bieváin

    Les på norsk.

    Gonagasskiipa lea Nordlánddas dán vahkku. Vuossárgga finai Majestehta Dronnet Sonja gáttis Bieváin ovttas sátnejođiheddjiin Sture Pedersen, čállá Bladet Vesterålen.

    Bieváin galledii son Olgogalleriija, gos čieža riikkaidgaskasaš bázzedahkki barget olles dán geasi. Son rabai ieš galleriija 2015:s.

    Bázzedahkkit ráhkadit iešguhtet bácci mat biddjojuvvojit Kirkeveienii Bieváin, aviissa dieđuid mielde. Geaidnu lea gili boarráseamos.

    Dronnet lea máhccan fas Gonagasskiipii mii lea jođus máttás. Mátki Bieváide lei priváhta, dieđiha gonagasšloahtta.

    Dronning Sonja i Bodø lørdag.
    Foto: Jan Langhaug
  • SG moaitá hattiid girdišiljuin

    Girdišiljuid gávppiin leat menddo alla hattit, oaivvilda stuorradiggeáirras Andreas Sjalg Unneland (SG).

    Mii leat áibbas sorjavaččat dietnasiin, vástida Avinor.

    – Avinor dadjá ahte sii gáibidit gilvonávccalaš hattiid, muhto go bearaš mas leat njealjis šaddet máksit badjel 300 ruvnno njealji bruvssa ja veahá šuhkoláda ovddas, de lea dat njulgestaga «mielaheapme», dadjá Unneland.

    Stuorradiggeáirras háliida ahte aktevrrat árvvoštallet iežaset hattiid, dahje ahte Avinor bidjá garrasat gáibádusaid.

    – Gávppit leat vuoitán jackpota ealáhusa vuorbádeamis go sáhttet bidjat alla hattiid das mii geavatlaččat lea monopola, dadjá son.

    Avinor čállá e-poasttas NRK:i ahte lea SSP fitnodat mii bidjá hattiid gávppiin.

    Point på Bodø lufthavn.

    Reagerer på flyplasspriser: – Vunnet jackpot i næringslivets lotteri

    SV bruker ordene «blodpris» og «monopol» når de omtaler prisene på flyplasser. Avinor sier at de er avhengig av at folk legger igjen penger i kioskene.

  • Andreinntaket til videregående opplæring er klart

    249 søkere har nå fått tilbud om plass ved videregående skoler i Finnmark fylkeskommune etter at andreinntaket er klart, melder fylkeskommunen i en pressemelding.

    Til sammen har nå 2.464 søkere fått tilbud om videregående opplæring i Finnmark fylkeskommune.

    Av de 249 søkerne var det 115 nye ungdomsrettssøkere som fikk tilbud om skoleplass til fylkeskommunale og statlige skoler i Finnmark.

    Det betyr at alle søkere med ungdomsrett nå har fått tilbud om skoleplass.

    I tillegg til søkere med ungdomsrett, har søkere med andre rettstyper også fått tilbud.

    Syv søkere med fullføringsrett har fått tilbud om skoleplass, det samme har 52 søkere med voksenrett og til slutt har også 75 søkere uten rett fått tilbud som skoleplass.

    Alta videregående skole

    Hoved­inntaket til videre­gående opp­læring i Finnmark er klart: En linje skiller seg ut

    De fleste har søkt seg til yrkesfag.