Overså advarsler om overgrep i årevis

I over to år forsøkte Etikkrådet å få Oljefondet til å trekke seg fra rørledningsprosjektet i Myanmar, på grunn av meldingene om hærens stygge overgrep rundt byggeprosjektet. Helt til i sommer, for da var rørledningen ferdig.

Bonde med rismarken som ble borte

Rismarken til denne bonden nordøst i Myanmar forsvant da utbyggerne brøytet rørgate til den doble gass- og oljerørledningen til Kina. Mange grove overgrep er påvist i forbindelse med byggingen.

Foto: Reuters

Historier om drap, voldtekter og tortur rundt rørledningsprosjektet i Myanmar (tidligere Burma) gjorde at Oljefondets etikkråd ba fondet om å trekke ut sine investeringer fra fire asiatiske selskaper.

To av selskapene var sørkoreanske, de to siste indiske. Alle fire var direkte involvert i byggingen av en 80 mil lang oljerørledning gjennom Myanmar til Kina.

Risikoen for at selskapene ville medvirke til «grove og systematiske menneskerettighetsbrudd» var så høy at den var uakseptabel, mente Etikkrådet.

2007: – Ikke la Oljefondet gå inn

Det var hæren i landet som ble beskyldt for å stå bak de systematiske overgrepene i områdene der rørledningen ble ført fram.

Allerede før selskapene fikk kontrakten, helt tilbake i 2007, advarte Etikkrådet Oljefondet om at det ikke burde putte penger i selskaper som skal bygge rørledningen gjennom Burma.

Audun Aagre

Audun Aagre

Foto: NRK

Grunnen var svært dårlige erfaringer med tidligere stor-prosjekter i militærdiktaturets regi. Blant annet var tvangsarbeid en vanlig måte å skaffe gratis arbeidskraft på.

Leder i Burma-komiteen Audun Aagre mener det er sterkt kritikkverdig at Finansdepartementet ikke ville lytte.

– Når Etikkrådet var så tydelig i sine anbefalinger, burde Finansdepartementet tatt det alvorlig, sier Aagre.

2011: – Trekk Oljefondet ut

Den første av anbefalingene fra rådet om å trekke ut investeringene fra de fire selskapene, ble gitt til Finansdepartementet i mai 2011.

Ingen ting skjedde.

Ett år senere, i mai 2012, ba departementet om en ny vurdering fra etikkrådet, siden Myanmars junta hadde begynt å løsne grepet i militærdiktaturet.

Når utviklingen gikk i positiv retning, var kanskje problemene med byggeprosjektet mindre? spurte Finansdepartementet.

Nei, svarte etikkrådet – tvert imot. Grunnlaget for å trekke investeringene ut av selskapene bak det store byggeprosjektet var faktisk blitt forsterket i løpet av det året som var gått.

Og rådet føyde enda et selskap - det femte - til lista over tvilsomme investeringer.

Til tross for betydelige politiske reformer i landet, hadde Myanmars hær økt sitt nærvær i byggeområdene for rørledningen. Rundt 15.000 soldater var nå sendt til området for rørgaten, og deres hovedoppgave var å sikre landområdene rundt rørledningen.

LES OGSÅ: Krever Oljefondet ut av kullselskap

2012: – Trekk Oljefondet ut

Rådet skriver blant annet i sin omfattende og dels dramatiske rapport:

«Dette er områder med store ulike etniske befolkningsgrupper, der rørledningen synes å ha vært en katalysator for konfliktene og et fokus for voldshandlingene som foregår i området. I disse områdene er det rapportert om grove og systematiske menneskerettighetsbrudd begått av militære styrker mot sivilbefolkningen.

Det handler om drap, tortur, voldtekter, tvangsarbeid og andre grove overgrep, der det militæres handlinger synes å følge samme mønster som er kjent fra tidligere infrastrukturprosjekter i Myanmar (vår utheving).

Disse overgrepene er pågående, og synes å ha økt i omfang i takt med at det militære har søkt å få kontroll over nye landområder langs rørledningstraseen.»

Derfor konkluderte rådet med at byggingen av rørledningen fortsatt førte til grove og systematiske menneskerettighetsbrudd. Og at den positive politiske utviklingen i Myanmar hadde hatt liten praktisk betydning for hvordan de militære opptrådte overfor sivilbefolkningen i konfliktområdene.

Og selv om det ikke var selskapene Oljefondet hadde investert i, som sto bak overgrepene, var det en klar sammenheng mellom overgrepene og disse selskapene. Menneskerettighetsbruddene var begått for å legge alt til rette for selskapenes byggeprosjekt.

2013: – La Oljefondet bli, prosjektet er ferdig

Likevel reagerte ikke Finansdepartementet. Og enda et år gikk.

Gro Nystuen var leder for Etikkrådet

Gro Nystuen

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Sist sommer sto den dobbelte rørledningen ferdig. Men det vil fortsatt være et tungt militært nærvær langs traseen, særlig i konfliktområdene. Brudd på menneskerettighetene på grunn av rørledningen vil trolig fortsatt forekomme, skriver Etikkrådet i sin siste rapport.

Men 13. september i år konkluderer Etikkrådet likevel med at det ikke lenger er grunn til å utelukke de fem asiatiske selskapene fra Oljefondets investeringer.

Etikkrådets tidligere leder gjennom åtte år, Gro Nystuen, mener det er prinsipielt uheldig at det har tatt så lang tid å behandle Etikkrådets anbefalinger i Finansdepartementet.

- Det undergraver tilliten til systemet. Det er jo uheldig at tilrådingene fra Etikkrådet blir liggende så lenge at de rett og slett blir uaktuelle, sier Nystuen.

Hun gikk ut av rådet i fjor, og var dermed med på å gi de omtalte anbefalingene.

Rådet om at det ikke lenger er grunn til å boikotte de fem selskapene, kom før Finansdepartementet hadde tatt en beslutning i løpet av den to og et halvt år lange saksbehandlingen.

«Finansdepartementet har tatt Etikkrådets siste tilråding til etterretning», meldte Etikkrådet på sin portal under www.regjeringen.no denne uka.

Rørledningen i Myanmar

Rørledningen skal frakte gass fra Myanmar til Kina, og det er tatt lite hensyn til lokalbefolkningen som bor i og ved traseen. Spesielt i områder med sterke etniske konflikter har soldatene opptrådt nådeløst.

Foto: Reuters
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger