Hopp til innhold

Naturvernforbundet: – Mudring kan bli en katastrofe for tanalaksen

– Tanavassdraget er et av verdens viktigste laksevassdrag. Da kan man ikke tukle med elvemunningen, sier Øystein Hauge, vara til styret i Naturvernforbundet i Finnmark.

Øystein Hauge på Høyholmen i Austertana

KREVER KONSEKVENSUTREDNING: Naturverner Øystein Hauge vil ha konsekvensutredning før det gis tillatelse til mudring i Tanamunningen naturreservat.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Øystein Hauge presiserer at han i prinsippet ikke er imot mudring i Tanamunningen naturreservat.

– Men jeg er enig med fylkesmannens miljøvernsjef at dette ikke kan igangsettes hvis det er i strid med vernebestemmelsene for fredningsområdet . Derfor er det nødvendig med en ordentlig konsekvensanalyse før det gis klarsignal, forklarer Hauge.

Han får full støtte fra lederen i Naturvernforbundet i Finnmark, Leif Wasskog.

– Vi er sterkt kritisk til prosessen som ligger til grunn for denne saka. Det er nødvendig med flere målinger og undersøkelser av grunnforholdene før endelig vedtak kan fattes, sier Wasskog.

50.000 lastebillass sand skal fjernes

Elkem AS Tana som er datterselskap av kinesiskeide Elkem, har et kvartsittbrudd i Austertana. Kvartsitten leveres med båter til smelteverk i ulike deler av verden.

For å komme til bruddet må lastebåtene gjennom Tanamunningen naturreservat hvor de ikke kan ha større last enn 6000 tonn. Nå planlegger de å ta i bruk 10.000-tonnere, men da må farleden gjøres dypere og bredere.

400.000 kubikkmeter med sand, tilsvarende 50.000 lastebillass, skal fjernes fra naturreservatet.

Men naturverneren som selv bor i Austertana, frykter for ubotelige skader.

– Fjerning av sand kan ødelegge livsgrunnlaget

Livet i Tanamunningens naturreservat har en nøkkelart - fiskeslaget tobis, også kalt sil.

– Ved en eventuell mudring risikerer man å ødelegge livsgrunnlaget for denne arten. Sel, fugl, sei, torsk og ikke minst laksen er avhengig av silen som befinner seg i det internasjonale reservatet, forklarer Hauge.

Sil har som særtrekk at den gjemmer seg i sand, spesielt hvis den blir skremt.

– Fjernes sanda, kan også silen fjernes. Per i dag vet vi ikke hvilke konsekvenser det kan gi. I verste fall kan det være en katastrofe for laksebestandene i vassdraget som allerede fra før er under sterkt press, frykter Hauge.

– Kinesere ønsker raskere fortjeneste

Han tror ikke på påstandene om at det per i dag er risikofullt for båtene å ferdes gjennom farleden.

Nå går det i snitt 3,4 skipslaster ut gjennom reservatet i uka. Trafikken har pågått fra 1974, og har foregått uten grunnstøtinger hittil, svarer Hauge.

Han tror årsaken til mudringa er heller den at Elkem ønsker større og raskere fortjeneste av virksomheten i Austertana.

Og når de samtidig skal utvide leteområdet , gjelder det å ta i bruk større båter, hevder Hauge.

Avviser påstandene fra Naturvernforbundet

Påstandene blir kategorisk avvist av daglig leder i Elkem AS Tana, Rune Martinussen.

Rune Martinussen, daglig leder i Elkem AS Tana

– Mudring er nødvendig for å gjøre farleden tryggere, forklarer daglig leder Rune Martinussen i Elkem AS Tana.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Per i dag foreligger det ingen planer om å utvide produksjonen utover dagens takt. Mudringen er nødvendig for å gjøre innseilingen tryggere når vi skal ta i bruk større båter, svarer Martinussen.

Kystverket som utreder prosjektet er enig i at mudring kan være nødvendig for å gjøre farleden tryggere.

– Det gjenstår fortsatt mye arbeid før vi kan komme med vår endelige anbefaling. Hensynet til laksebestandene vil selvsagt bli en viktig del av denne vurderingen, svarer sjefingeniør Arve Andersen i Kystverket Troms og Finnmark.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby