Hopp til innhold

– Ordet "selvstyre" er skremmende

Helga Pedersen fra Arbeiderpartiet vil ikke forsvare indre selvstyre for samene og mener at det kan skremme velgerne.

helga pedersen, alvorlig

Parlamentarisk leder Helga Pedersen i Arbeiderpartiet mener at man bør være forsiktig med begrepene når det gjelder samepolitikk.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB Scanpix

– Jeg har problemer med å ta det nevnte begrepet i min munn. Indre selvstyre kan av velgerne fort bli tolket som separatisme, sier Helga Pedersen, som mener at en slik formulering kan skremme velgerne.

Siden opprettelsen av Sametinget i 1989, har det vært debatt om samenes folkevalgte organ egentlig har noe reell makt.

Offisielt er Sametinget et rådgivende organ for sentrale myndigheter, men gradvis har man også fått beslutningsmyndighet på visse saksområder, som eksempelvis i kultur- og utdanningsspørsmål.

I større saker har Sametingsrådet rådføringer og konsultasjoner med de respektive departementene.

Selvbestemmelse eller indre selvstyre?

I samepolitiske miljøer stiller en nå spørsmål om tida er moden for at Sametinget bør få indre selvstyre. En slik politisk målsetting har blant annet Sametingets arbeiderpartigruppe signalisert ved forrige valgperiode.

Et slikt krav – og en slik formulering ble da kontant avvist av statsminister Jens Stoltenberg fra moderpartiet og leder Erna Solberg i Høyre.

Forrige helg har Arbeiderpartiets samepolitiske konferanse programfestet at samene bør få mulighet til større selvbestemmelse i saker som angår deres hverdag og fremtid.

Tar avstand fra "indre selvstyre"

Helga Pedersen

Helga Pedersen er fra Vestre-Tana og har sjøsamisk bakgrunn.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Arbeiderpartiets parlamentariske leder Helga Pedersen, som selv har sjøsamisk bagrunn, har problemer med begrepet "indre selvstyre for samene".

– Jeg vil være varsom med å bruke et slikt begrep da det er en politisk formulering som fort kan skape misforståelser.

– Når Aps samepolitiske konferanse programfester mer selvbestemmelse, så handler det om at samer skal få være med å bestemme over sin egen hverdag og framtid, og ikke at man legger noe i det om at Sameland skal løsrives fra staten eller andre separatistiske motiver, sier Pedersen.

– Jeg føler meg veldig trygg på at det innholdet som den samepolitiske konferansen legger i ordet «selvbestemmelse», også er i tråd med Arbeiderpartiets prinsipper, sier Helga Pedersen, som i dag besøker Karasjok og Masi i Kautokeino.

«Selvbestemmelse» fortsatt med

Før den samepolitiske konferansen i Bodø sist helg, uttalte Magnhild Mathisen, som da ledet Aps samepolitiske råd, at man ikke trengte å ha med ordet «selvbestemmelse» i programmet.

– Hverdagssamen er ikke interessert i selvbestemmelse, sa hun .

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Men under konferansen gikk president Egil Olli på talerstolen og fremhevet at man fortsatt må ha med økt selvbestemmelse som en av de viktigste målsettinger i nasjonale og internasjonale sammenhenger, og at ordet «selvbestemmele» dermed ikke kunne utelates.

– Vi vil arbeide for gjennomføring av samisk selvbestemmelse i samsvar med internasjonalt anerkjente normer for urfolks rett til selvbestemmelse. Dette for å sikre at utviklingen av det samiske samfunn skjer i samsvar med samenes egne behov, verdier og prioriteringer, sa presidenten.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK