– Dersom mange samisktalende flytter fra ei samisk bygd og dersom det blir flere og flere norskspråklige, da vil det selvsagt ha konsekvenser for språket. Samisk er allerede i en sårbar situasjon og situasjonen vil bare bli verre dersom antall samiskbrukere går ned, sier Nils Øyvind Helander, språkforsker og seniorrådgiver ved Sametinget.

– Hvilke konkrete konsekvenser kan fraflytting ha for språket?

– Det vil bli færre og færre som kan og som snakker språket. Språket kan bli mindre relevant å bruke i hverdagssituasjoner også i samiske bygder. Færre språkbrukere vil føre til at språket blir skadelidende, sier Helander.

Mange flytter til byene

NRK Sápmi har denne uka fortalt at nærmere 50 personer har flyttet eller er i ferd med å flytte fra Kautokeino i Indre-Finnmark denne høsten. Studenter som flytter på grunn av utdanning er ikke tatt med i denne summen.

De fleste av dem som flytter fra Kautokeino er barnefamilier viser oversikten som NRK Sápmi har innhentet. Hovedårsaken til utflyttingen er at det ikke finnes jobb til enten begge eller én av de voksne i husholdningen. Lav trivsel og få fritidsaktiviteter er også momenter som familiene oppgir til NRK som årsaker til utflyttingen. Av de 50 som flytter er mange samisktalende og høyt utdannet, som i dag jobber som bl.a lærere, rådgivere, lege og annet helsepersonell.

Det bor litt i underkant av 3000 mennesker i Kautokeino, og 50 personer kan virke som et lite tall i den sammenhengen, men sett i lys av at forskning har vist en stor fraflytting fra samiske kjerneområder, som strekker seg over tid, vil en slik trend kunne ha store konsekvenser for de som blir igjen i framtida.

Blant landets minst lønnsomme

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 131 personer flyttet fra Kautokeino kommune i 2013, samtidig som nettoinnflyttingen for samme året bare var på 22 personer. Det kan ha sammenheng med få ledige jobber, underskudd i kommunekassa og at kommunen i mange år har blitt rangert i bunnen av NHOs kommunekåring som måler lønnsomhet, vekstrate og næringsutvikling.

Førsteamanuensis Torkel Rasmussen ved Høgskolen i Kautokeino sier at alle de samiske kommunene, ikke bare Kautokeino, må ta fraflyttingsproblematikken på alvor. Situasjonen er ikke unik i Kautokeino.

– Jeg tror at kommunene må ta innover seg at de har en fraflyttingstrend, også de i Indre-Finnmark. Den samme tendensen ser man forøvrig i små samiske samfunn i både Sverige og Finland, sier Rasmussen til NRK.

– Alle har et språkansvar

Språkforsker og seniorrådgiver Nils Øyvind Helander sier at bevaringen av et sårbart språk som samisk, er et ansvar som ikke bare kommunen har. Også det samiske samfunnet og enkeltindivider må ta sin del, blant annet ved å bruke språket.

– Det er helt klart et offentlig ansvar, men det er også et ansvar som hver enkelt må ta på seg. Å bevare et språk er mer sammensatt, man kan ikke bare peke på kommunen da man også selv har et ansvar. Mange oppgir at de flytter fordi det ikke finnes arbeidsplasser og det kan være at det samiske samfunnet ikke klarer å møte de behovene eller det kan være et individuelt ønske å gjøre noe på et annet sted, sier Helander.

Helander sier at alle landets kommuner har et ansvar med å legge til rette for at folk kan bosette seg, ved å eksempelvis sørge for nok barnehageplasser, skoletilbud, helsetjenester og fritidsaktiviteter, men at språkansvaret ligger på flere.