Flyttet for å ikke bli arbeidsløs

– Jeg har hatt fast jobb som lege, men fikk signaler om at stillingen min vil bli lagt ned. Det gjorde at jeg og samboeren min ble veldig usikre. Vi kan faktisk komme i den situasjonen at om et år eller to så står vi begge uten jobb. Derfor så vi oss tvunget til å søke etter jobb andre steder, opplyser lege Anne Lajla Westerfjell Kalstad.

Hun er opprinnelig fra Kautokeino, men nå har Kalstad, samboeren og deres barn forlatt den lille samebygda og flyttet til Trøndelag.

– Vi kommer nok til å vurdere å flytte tilbake hvis vi begge blir tilbudt jobb, sier Kalstad.

Forsker er ikke overrasket

Hun har forsket på fraflytting fra distriktene, men er ikke overrasket over at Kautokeino også får merke det.

– Det kommer ikke som en overraskelse. Vårt forskningsprosjekt at i Kautokeino er det en svært stabil bosetning, men mye tyder på at dette vil forandre seg. Der vil også flere flytte til byene, slik det har skjedd i kyst- og fjordstrøkene.

Det sier forsker Ann Ragnhild Broderstad ved Senter for samisk helseforskning i Universitetet i Tromsø.

Senter for samisk helseforskning har i samarbeid med Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) i 2011 gjennomført en registerstudie som følger utflyttet folk over tid.

Forskerne har valgt ut totalt 23 samisk-norske kommuner fra Finnmark fylke i nord til Nord-Trøndelag i sør.

Resultatet er samlet i en egen rapport «Samiske tall forteller 5» utgitt av Samisk høgskole. Rapporten ble offentliggjort 27. september i år.

Befolkningsstørrelse er avhengig av mange faktorer, blant annet antall fødsler, dødsfall, utflytting og fraflytting.

Mange flytter fra Kautokeino

Studiet viser at en stor andel, 40 prosent, av flyttestrømmen fra distriktene går til nærmeste byområde.

Felles for alle de tre nordligste fylkene er at det er de sentrale byene som først og fremst vokser.

Bodø, Troms og Alta er vekstsentrene som «suger til seg folk" og bidrar til å holde folketallet i fylkene opp. Men samtidig bidrar de også til en viss avfolkning i distriktene og dermed en tydelig sentralisering.

NRK Sápmi har fått opplyst at minst 49 personer har flyttet, eller skal flytte fra Kautokeino i løpet av denne høsten.

Blant disse er det flere lærere, rådgivere, telemontører, samisktalende lege og andre helsearbeidere.

Kautokeino har i årevis hatt et folketall på over 3000 innbyggere, men i løpet av de siste årene har innbyggertallet sunket dramatisk.

I følge Statistisk Sentralbyrå var det 2931 innbyggere i Kautokeino i begynnelsen av året.

– Ikke dramatisk

Flere unge par NRK har snakket med, opplyser at den andre parten i forholdet ikke får jobb selv om personen er fagutdannet.

Varaordføreren i Kautokeino, Hans Isak Olsen synes ikke fraflyttingen er dramatisk.

Broderstad mener at kommunen her har et stort ansvar.

– Kommunen kan jo gå ut til den enkelte å spørre hvorfor de flytter eller har flyttet. Hvorfor vil ikke du bo i vår kommune? Hva må vi gjøre for at du skal flytte tilbake? sier Broderstad.