Hopp til innhold

Derfor er samiske kommuner dårligst i landet

NHO har sammenlignet alle kommunene i hele landet. Alle de samiske kommunene kommer svært dårlig ut i denne undersøkelsen.

NHO Kommunekåring

Denne undersøkelsen viser at samiske kommunene har dårlig vekstkraft.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

I en kommunekåring utført av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) rangeres alle kommunene i Norge etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved arbeidsmarked, demografi, kompetanse, lokal bærekraft og kommunal attraktivitet.

Samtlige kommuner innenfor samisk språkforvaltningsområde får dårligst eller nest dårligst vurdering i denne kåringen.

En kommune vurderes som best, nest best, middels, nest dårligst eller dårligst.

Geografiske årsaker

Seniorøkonom i NHO tror det er geografiske årsaker til at de samiske kommunen kommer dårligst ut.

– De som kommer dårligst ut er innlandskommuner fordi de ikke har næringsliv som går godt. Kystkommunene stikker av med seieren på grunn av olje og havbruk, sier Einar Pedersen.

Han forklarer at tallene bygger på statistikk fra Statistisk sentralbyrå som omhandler arbeidsmarked, demografi, kompetanse, lokal bærekraft og kommunal attraktivitet.

– Det er indikatorer som skal gi indikasjon på hvilken vekstkraft det er i kommunene, sier Jakobsen.

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Samisk språkforvaltningsområde

Høyere kostnader

Marit Helen Pedersen

Regiondirektør i NHO Finnmark, Marit Helene Pedersen forklarer at innlandskommuner har tøffere økonomi enn kystkommuner.

Foto: NHO

Regiondirektør i NHO Finnmark tror ikke det er noen sammenheng mellom at kommunene er i samisk språkforvaltningsområde og at de har dårlige rangeringer.

– Nei, det kan jeg ikke tenke meg. Men de samiske kommunene har høyere administrasjonskostnader fordi informasjonen skal ut på både samisk og norsk, og det kan slå negativt ut i denne undersøkelsen.

Også hun understreker forskjellen mellom innlandskommunene og kystkommunene.

– Mange av de samiske kommunene er innlandskommuner. Og forskjellen mellom innlandskommuner og kystkommuner er et trekk som går gjennom hele Norge.

Men Pedersen er også overrasket over tallene i de samiske kommunene.

– De samiske kommunene, for eksempel Kautokeino, har jevnt over ung befolkning, noe som bør slå positivt ut.

Slik er kommunene innenfor samisk språkforvaltningsområde rangert:

  • Snåsa – nest dårligst (311. plass)
  • Karasjok – nest dårligst (313. plass)
  • Porsanger – nest dårligst (336. plass)
  • Lavangen – dårligst (388. plass)
    Nesseby – dårligst (393. plass)
  • Røyrvik – dårligst (395. plass)
  • Tana – dårligst (400. plass)
  • Kautokeino – dårligst (404. plass)
  • Tysfjord – dårligst (409. plass)
  • Kåfjord – dårligst (414. plass)

Korte nyheter

  • Bivdet digaštallama sámi statistihka birra Norggas

    Sámediggeráđđi bovde digaštallat boahtteáiggi sámi statistihka Norggas. Dat boahtá ovdan Sámedikki preassadieđáhusas.

    – Maŋŋel 50 jagi oaidnemeahttunvuođas lea dál áigi ahte sámi álbmot oažžu saji maiddái statistihkas, dadjá sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto (NSR) preassadieđáhusas.

    Sámediggeráđđi lokte Sámedikki čilgehusa sámi statistihka birra digaštallamii Sámedikki boahtte dievasčoahkkimis, gaskavahku geassemánu 7. beaivvi.

    Sámediggi čállá ahte reaidun adnojuvvo statistihkka áibbas mearrideaddjin gozihit norgga stáhta olmmošvuoigatvuođalaš geatnegasvuođaid sámi álbmoga ektui.

    Sámediggeráđi mielas maid lea statistihkka lihkka dehálaš addimis politihkkáriidda ja eará mearrideddjiide dárbbašlaš dieđuid dárbbuid ja hástalusaid birra mat leat sámi servodagas.

    – Jus eat lohkkojuvvo, de eat vuhtiiváldojuvvo. Nu lea dilli odne, ja eat mii oaččo eambbo ávkkálaš statistihka ja dieđuid iežamet birra jus eat daga juoidá fargga. Mii fertet veardidit man guhká vel galgat bissut seamma dásis, lohka sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto (Norske Samers Riksforbund)
    Foto: Hans Ludvig Andreassen / Hans Ludvig Andreassen/NRK
  • Vil ha diskusjon om samisk statistikk

    Sametingsrådet inviterer til en diskusjon om fremtidens samiske statistikk i Norge, det kommer frem i en pressemelding.

    – Etter 50 års usynlighet er det på tide å gi det samiske folket en synlig plass også i statistikken, uttaler sametingsråd Runar Myrnes Balto i Sametingets pressemelding.

    ¨De mener statistikk er avgjørende for å overvåke menneskerettighetene til den samiske befolkningen og gir nødvendig kunnskap om behovene og utfordringene i samiske samfunn.

    Sametingsrådet ønsker å løfte Sametingets redegjørelse om samisk statistikk til debatt på det kommende plenumsmøtet den 7. juni.

    De vurderer flere grep, blant annet bruk av frivillig selvidentifikasjon i undersøkelser og registre, inkludering av samisk kulturell bakgrunn i Folkeregisteret, og å bruke Sametingets valgmanntall til generelle statistikkformål. Videre ønsker de å opprette et organ som skal forvalte samisk statistikk.

    Myrnes Balto påpeker at god urfolkspolitikk krever god urfolksdata, og at det er på tide å ta tak i mangelen på statistikk. De ønsker å vite mer om samiske rettigheter og situasjonen til samiske barn i barnevernet. Sametingsrådet inviterer derfor til en debatt om hvordan man kan utvikle en samisk statistisk populasjon basert på eksisterende registre.

    ​– Telles vi ikke, så teller vi ikke. Sånn er tilstanden i dag, og vi får ikke mer meningsfull statistikk og kunnskap om oss selv hvis vi ikke gjør noen grep snart. Vi må vurdere hvor mye lengere vi skal stå på stedet hvil, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto.​

  • soitet beassat golgadit ruoššaluosa

    Dán geasi bivdorivttiid eaiggádagat soitet beassat geahččalit maid golgadeame ruoššaluossabivddu oktavuođas Deanu čázádagas. Dan varas goit ferte dahkat sierra plána, ja almmuhit áššis Lappi EJB-guovddážii. Almmuhus galgá dahkkojuvvot guokte vahku ovdalgo ulbmilin lea bivdit. Eanan- ja meahccedoalloministeriija mearrádusa mielde ruoššaluosa bivdoáigodat lea mihccamaras borgemánu lohppii. Dán geasi Deanu čázádagas oažžu bivdit buot eará guliid earret atlántta luosa.

    pukkellaks som har gytt, og er i ferd med å dø
    Foto: Knut-Sverre Horn / NRK