Hopp til innhold

Derfor er samiske kommuner dårligst i landet

NHO har sammenlignet alle kommunene i hele landet. Alle de samiske kommunene kommer svært dårlig ut i denne undersøkelsen.

NHO Kommunekåring

Denne undersøkelsen viser at samiske kommunene har dårlig vekstkraft.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

I en kommunekåring utført av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) rangeres alle kommunene i Norge etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved arbeidsmarked, demografi, kompetanse, lokal bærekraft og kommunal attraktivitet.

Samtlige kommuner innenfor samisk språkforvaltningsområde får dårligst eller nest dårligst vurdering i denne kåringen.

En kommune vurderes som best, nest best, middels, nest dårligst eller dårligst.

Geografiske årsaker

Seniorøkonom i NHO tror det er geografiske årsaker til at de samiske kommunen kommer dårligst ut.

– De som kommer dårligst ut er innlandskommuner fordi de ikke har næringsliv som går godt. Kystkommunene stikker av med seieren på grunn av olje og havbruk, sier Einar Pedersen.

Han forklarer at tallene bygger på statistikk fra Statistisk sentralbyrå som omhandler arbeidsmarked, demografi, kompetanse, lokal bærekraft og kommunal attraktivitet.

– Det er indikatorer som skal gi indikasjon på hvilken vekstkraft det er i kommunene, sier Jakobsen.

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Samisk språkforvaltningsområde

Høyere kostnader

Marit Helen Pedersen

Regiondirektør i NHO Finnmark, Marit Helene Pedersen forklarer at innlandskommuner har tøffere økonomi enn kystkommuner.

Foto: NHO

Regiondirektør i NHO Finnmark tror ikke det er noen sammenheng mellom at kommunene er i samisk språkforvaltningsområde og at de har dårlige rangeringer.

– Nei, det kan jeg ikke tenke meg. Men de samiske kommunene har høyere administrasjonskostnader fordi informasjonen skal ut på både samisk og norsk, og det kan slå negativt ut i denne undersøkelsen.

Også hun understreker forskjellen mellom innlandskommunene og kystkommunene.

– Mange av de samiske kommunene er innlandskommuner. Og forskjellen mellom innlandskommuner og kystkommuner er et trekk som går gjennom hele Norge.

Men Pedersen er også overrasket over tallene i de samiske kommunene.

– De samiske kommunene, for eksempel Kautokeino, har jevnt over ung befolkning, noe som bør slå positivt ut.

Slik er kommunene innenfor samisk språkforvaltningsområde rangert:

  • Snåsa – nest dårligst (311. plass)
  • Karasjok – nest dårligst (313. plass)
  • Porsanger – nest dårligst (336. plass)
  • Lavangen – dårligst (388. plass)
    Nesseby – dårligst (393. plass)
  • Røyrvik – dårligst (395. plass)
  • Tana – dårligst (400. plass)
  • Kautokeino – dårligst (404. plass)
  • Tysfjord – dårligst (409. plass)
  • Kåfjord – dårligst (414. plass)

Korte nyheter

  • Áigot dutkat jievjaskuolffi

    Les på norsk.

    Návuona suohkan lea addán Norgga luonddudutkan instituhttii (NINA) lobi seaivut ja girdit vuollegaččat helikopteriin suohkanis.

    Girdin dáhpáhuvvá áitojuvvon jievjaskuolfenáli dutkanprošeavtta oktavuođas.

    Girdin galgá dáhpáhuvvat suoidnemánu loahpas.

    Instituhtta lea maid ohcan helikopterlobi Hámmerfeasttas, Omasvuonas, Ráissas ja Gáivuonas, dieđiha Framtid i Nord aviisa.

  • Stuorra balloŋŋa áicojuvvon máŋgga sajis Davvi-Norggas

    Les på norsk.

    NRK lea ožžon máŋga cavgilemiid olbmuin geat leat oaidnán stuorra balloŋŋa girdimin máŋgga sajis Davvi-Norggas. Dat lea earret eará áicojuvvon Trænas, Oarjjelij Bájddáris, Bådåddjos, Evenáššis, Skánihis, Beardogoržžis ja Čáhcesullos.

    Čájehuvvo ahte Esrange Space Center Gironis lea sádden balloŋŋa. Das lea Davvi-Amerihká ulbmilin, ja lea 1,7 miljovnna kubihkkamehtera stuoris. Nu boahtá ovdan preassadieđáhusas.

    Balloŋŋa lea nu gohčoduvvon NASA BOOMS-balloŋŋa, ja dat lea stuorámus mii goassege lea sáddejuvvon Davvi-Ruoŧa gomuvuođaguovddážis.

    Balloŋŋa geavahuvvo poláraáibmogearddi røntgensuonjardeami dutkamii. Bohtosat geavahuvvojit dutkama várás.

    Balloŋŋa sáhttá girdit sullii 45,7 kilomehtera eatnama bajábealde.

    NASA BOOMS balloon skutt opp fra Kiruna, flyvende på blå himmel.
    Foto: Mattias Forsberg / SSC
  • Mii oastit ja vuovdit eambbo geavahuvvon gárvvuid

    Dađistaga eanet olbmot geavahišgohtet márkansajiid Tise ja Finn.no go vuvdet gárvvuid. Ollu gárvvut mat leat vuovdimassii, eai leat goassege geavahuvvon.

    Eambbosat vásihit ahte lea váddáset vuovdit gárvvuid lassáneami geažil.

    – Ádjána guhkit vuovdit. Ovdal manai jođánit jos almmuhin čuvlla .Muhto dalle eai lean seamma olu geavaheaddjit, muitala Tise geavaheaddji Paolla da Silva, gii lea geavahan márkansaji 2017 rájes.

    Maŋimus jagi lea Tise geavaheddjiid lohku lassánan 20 proseanttain.

    Maiddái Finn.no dieđiha ahte sis lea leamaš ollu lassáneapmi maŋemus jagiid Torget geavahusas, erenoamážit gárvvuid gávppašeamis ja vuovdimis.

    Paolla Da Silva holder en rosa kjole i hånda. Hun har på seg en stripete topp.

    Vi sel og kjøper meir brukt: – Det er kjøpars marknad no

    Stadig fleire tar i bruk marknadsplassane Tise og Finn.no for å selje kleda sine. Og mange av kleda som er til sals, har aldri vore brukte.