Hopp til innhold

Derfor er samiske kommuner dårligst i landet

NHO har sammenlignet alle kommunene i hele landet. Alle de samiske kommunene kommer svært dårlig ut i denne undersøkelsen.

NHO Kommunekåring

Denne undersøkelsen viser at samiske kommunene har dårlig vekstkraft.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

I en kommunekåring utført av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) rangeres alle kommunene i Norge etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved arbeidsmarked, demografi, kompetanse, lokal bærekraft og kommunal attraktivitet.

Samtlige kommuner innenfor samisk språkforvaltningsområde får dårligst eller nest dårligst vurdering i denne kåringen.

En kommune vurderes som best, nest best, middels, nest dårligst eller dårligst.

Geografiske årsaker

Seniorøkonom i NHO tror det er geografiske årsaker til at de samiske kommunen kommer dårligst ut.

– De som kommer dårligst ut er innlandskommuner fordi de ikke har næringsliv som går godt. Kystkommunene stikker av med seieren på grunn av olje og havbruk, sier Einar Pedersen.

Han forklarer at tallene bygger på statistikk fra Statistisk sentralbyrå som omhandler arbeidsmarked, demografi, kompetanse, lokal bærekraft og kommunal attraktivitet.

– Det er indikatorer som skal gi indikasjon på hvilken vekstkraft det er i kommunene, sier Jakobsen.

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Samisk språkforvaltningsområde

Høyere kostnader

Marit Helen Pedersen

Regiondirektør i NHO Finnmark, Marit Helene Pedersen forklarer at innlandskommuner har tøffere økonomi enn kystkommuner.

Foto: NHO

Regiondirektør i NHO Finnmark tror ikke det er noen sammenheng mellom at kommunene er i samisk språkforvaltningsområde og at de har dårlige rangeringer.

– Nei, det kan jeg ikke tenke meg. Men de samiske kommunene har høyere administrasjonskostnader fordi informasjonen skal ut på både samisk og norsk, og det kan slå negativt ut i denne undersøkelsen.

Også hun understreker forskjellen mellom innlandskommunene og kystkommunene.

– Mange av de samiske kommunene er innlandskommuner. Og forskjellen mellom innlandskommuner og kystkommuner er et trekk som går gjennom hele Norge.

Men Pedersen er også overrasket over tallene i de samiske kommunene.

– De samiske kommunene, for eksempel Kautokeino, har jevnt over ung befolkning, noe som bør slå positivt ut.

Slik er kommunene innenfor samisk språkforvaltningsområde rangert:

  • Snåsa – nest dårligst (311. plass)
  • Karasjok – nest dårligst (313. plass)
  • Porsanger – nest dårligst (336. plass)
  • Lavangen – dårligst (388. plass)
    Nesseby – dårligst (393. plass)
  • Røyrvik – dårligst (395. plass)
  • Tana – dårligst (400. plass)
  • Kautokeino – dårligst (404. plass)
  • Tysfjord – dårligst (409. plass)
  • Kåfjord – dårligst (414. plass)

Korte nyheter

  • Jus suovvanjurggonat eai doaimma

    Measta buot Norgga 500-duhát bartta geavahuvvojt beassážiid áigge.

    De lea ge dat ballu Brannvernforeningas, sii geat buollinsihkkarvuođa hárrái olu barget ja fuomášuhttet.

    Sin ballu lea dat ahte ollu dáid barttain mat geavahuvvojit ii leat doaibmi buollinalárbma dahje suovvanjurggon.

    Buot barttain ja astoáiggedáluin galgá leat unnimusat okta suovvanjurggon, dasa lassin de galget leat dollačáskadanrusttegat maid álkit oaidná ja gávdná.

    - Jos dat dollanjurggon ii doaimma, na de ii leat das masage ávki, go ii leat báhtter dahje báhtter lea billašuvvan dahje guorranan, ja dán sii vuhttet go gulahallet riika buollinčáskadeddjiiguin geat leat čađahan bearráigeahčču barttain ja asttuáigedáluin, lohká Brannvernforeninga hálddahuslaš direktevra Rolf Søtorp.

    Nu ávžžuhit ge seammás geahččat sihke suovvanjurggona ja eará dárbbašlaš rusttegiid go olle dál beassážiidda bartii.

    Brannalarm/Røykvarsler
    Foto: Malin Nygård Solberg / NRK
  • Reisefølge på seks tatt av skred - en person omkommet

    En person er omkommet etter et snøskred i Nordreisa kommune, bekrefter Troms politidistrikt.

    Det er et turfølge på seks av utenlandsk opprinnelse som er tatt av snøskred. Ingen av dem er hjemmehørende i kommunen.

    Politiet fikk melding om hendelsen like før klokken 18 fredag kveld, ved Tverrelva på Storslett i Nordreisa.

    - En person er gravd fram fra skredet av en i turfølget, som så meldte nødetatene, sier Morten Pettersen i Troms politidistrikt.

    Nordreisa kommune har satt kriseledelse, og kommunens kriseteam er på stedet, sier ordfører Hilde Nyvoll.

    Dette er den fjerde personen som dør i snøskred i Troms fredag, i tre ulike snøskred.

    På Reinøya er to personer bekreftet død etter at et snøskred tok med seg et bolighus og et fjøs.

    I Lyngen ble et turfølge på fem utenlandske turister tatt av snøskred. En person er her bekreftet omkommet, og en er kritisk skadd.

    I Manndalen har det gått et større skred. Alle personer er gjort rede for, men et fjøs skal være delvis tatt.

    Politiet oppfordrer alle til å vise ekstremt stor varsomhet ved ferdsel i fjellet de nærmeste dagene og inn i påsken.

    storslett
  • – Gledelig at vi har kommet til enighet med Finland

    Norske og finske myndigheter har blitt enige om endring av reingjerdekonvensjonens bestemmelser om plassering av gjerdet mellom Angeli til Gamle Karigasniemi.

    Avtalen innebærer en løsning av en bilateral konflikt som har pågått i flere år.

    Enigheten innebærer at på størsteparten av strekningen blir gjerdet fra Angeli til Gamle Karigasniemi oppført så nær riksgrensen som terrengforholdene tillater.

    På strekningen fra Bàlggatjohka til Gamle Karigasniemi, en avstand på ca. 20 kilometer, knyttes imidlertid gjerdet til det eksisterende nasjonale reingjerdet litt inne på finsk side. På denne strekninger blir det nasjonale gjerdet et konvensjonsgjerde.

    For å unngå å oppføre gjerde over elvene Anárjohka og Karasjohka oppføres det ledegjerder på begge sidene av elvene for å hindre at reinen krysser elvene.

    – Det er gledelig at vi har kommet til enighet med Finland og at en langvarig uenighet om plassering av gjerdet nå endelig har funnet sin løsning. Løsningen vil tjene næringsutøvere og myndigheter i begge land, sier Landbruks- og matminister Sandra Borch i en pressemelding fra departementet.

    Reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Finland trådte i kraft 1. januar 2017.