Han sier ukritisk journalistikk preger norsk mediedekning av rettssaken.
- Les:
Saken om har fått mye mediedekning i Norge den siste tida. Vi har sett karikaturbilder av to hårete nordmenn i ei stor svart gryte over ilden. Eller latterliggjøring av et annet lands rettsvesen, og stereotype forestillinger om Afrika.
- Hva gjør de der?
- Norsk media tar tak i rettssaken, ikke saken, sier Helge Rønning. Han er professor ved Institutt for Medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.
- Det er mye av bakgrunnen deres vi ikke har fått vite noe om. Det har vært antydet deres involvering i et sikkerhetsfirma, men vi har fått vite alt for lite om dette. Hvorfor har norsk media dekket så lite av bakgrunnen til at disse to mennene er i Kongo. Hva gjør de der? Hva har de gjort der?
Rønning sier han savner den kritiske journalistikken og etterlyser norske journalisters bakgrunnskunnskaper om situasjonen i Kongo.
- En årsak kan være at de har funnet ut ting som ikke vil fremme disse to guttenes sak. En annen spekulasjon er at dette er veldig vanskelig journalistikk; Kongo er et vanskelig land å jobbe i og det blir dermed ikke så enkelt for journalisten.
Journalistene forstår ikke fransk
Rønning sier også at det i noen av reportasjene har kommet frem at de norske journalistene som er der ikke behersker fransk.
- Dette er en rettssak som foregår på fransk, hvor de må følge rettssaken via tolker. Det er vel heller ikke så enkelt.
Rønning mener at fordi nordmenn flest har liten kunnskap om Kongo, kan journalistene skrive nesten hva som helst. Grunnen til at norsk media gir denne rettsaken så mye plass er fordi det er eksotisk, en slags gutta på tur i det farlige Afrika, sier Rønning.
Aurdal ikke enig
Martine Aurdal i Dagbladets utenriksredaksjon tar ikke kritikken innover seg.
- Jeg synes vi har hatt en veldig god dekning av denne hendelsen og rettssaken i Kongo, sier Aurdal.
Aurdal sier Dagbladet er forsiktig med den informasjonen de går ut med så lenge rettssaken varer.
- Det er vår plikt å være spesielt forsiktig med å skrive andre ting enn de som blir lagt frem i rettsaken og som er vanskelig for oss å bevise som presse på dette tidspunktet.
Kongolesere opptatt av saken
Kongolesere i Norge er opptatt av det mediebildet som nå skapes. Katungula Hamba mener det ligger en undertone av mer skepsis til det kongoleserne sier i forhold til det nordmennen sier i dekningen.
- Jeg forstår jo det at det er lettere å stole på de man kjenner, men det er litt vanskelig for oss kongolesere å forstå hvorfor man ikke skal stole på begge, sier Katungula Hamba, som opprinnelig er fra Kongo.
