- Må dekkes som en drapssak

Utenrikssjef Stein Bjøntegård svarer på kritikken på vegne av NRK.

• Hør: NRK svarer på Kongo-kritikk

Debatten raste på NRK.nos sider etter at medieprofessor og Afrika-kjenner Helge Rønning kritiserte norske medier for ensidig dekning av rettssaken i Kongo.

• Les: - Kongorettssak dekkes ensidig!

Heller ikke forsker Morten Bøås ved FAFO er imponert over norske mediers dekning av rettssaken mot de to nordmennene i Kongo.

– Den er delvis tendensiøs, og delvis tipper den helt over i det jeg vil kalle mytiske forestillinger om Afrika som noe annerledes – som et sånt slags primitivt pervertert speilbilde av norsk samfunn og rettsvesen.

Bøås sier til NRK at rettssaken nok med utrente norske øyne fort kan se ut som et sirkus.

– Men jeg tror også at nærværet av norske medier og myndigheter bidrar til å skape dette såkalte sirkuset.

- Ingen vanlig sak

– Det er en spesiell rettssak, og det er derfor vi dekker den såpass som vi gjør. Jeg mener vi har hatt den kompetansen om Afrika som vi har trengt når vi har vært der, sier Bjøntegård.

Bjøntegård viser blant annet til pengekravet som nå er kommet mot Norge på 120 millioner kroner .

– Det er utrolig mye penger i Kongo, og det gjør at dette ikke er en vanlig sak i Kongo. Dette er en helt spesiell sak, og det viser jo også den nasjonale interessen saken har fått i Kongo.

• NRKs journalist i Kongo: – Visste det ville bli ubehagelig

Kritiske til bevis

NRK har blant annet gått igjennom bevisene som aktoratet har lagt fram i saken. Bjøntegård understreker at man ikke har gjort dette for å si hvorvidt de to nordmennene er skyldige eller ikke, men innrømmer at man har vært kritiske til bevisene.

– At vi har vært kritiske til bevisene, er helt sikkert, sier Bjøntegård, som synes det er drøyt at et MMS-bilde av en fotograf i Drammen er blitt lagt fram som bevis i saken.

– Jeg mener vi må dekke dette som den drapssaken som det er. Man kan godt si at aktoratet har gjort så godt de har kunnet, utifra de ressursene de har hatt, men likevel må vi påpeke det. Det er stor forskjell på kongolesisk og norsk rett, det må vi også påpeke. At vitner krever penger er en viktig opplysning i forhold til utfallet av rettssaken, uansett om det er spesielt i denne saken eller ikke.

Urealistisk

Bøås mener likevel at mediene ofte blir litt for opptatt av eksotiske rundt denne saken. Han synes det blir urealistisk at man her i Norge ikke skjønner at ting kan se annerledes ut fra kongolesisk side.

Han viser til at det i norske medier framstilles som rart at noen fangevoktere synes det var mistenkelig at snusbokser ble overlevert til de tiltalte.

– For det første er det ikke i alle land lov å overlevere ting til fanger uten at det blir sjekket av noen. Og for det andre, at kongoleserne skal være kjent med det norsk-svenske fenomenet snus er vel å dra det litt langt?

Ubekreftet informasjon

Medieprofessor Helge Rønning spekulterte i om norske medier holder tilbake informasjon om bakgrunnen til de to tiltalte. Det avviser Bjøntegård at NRK gjør, men forteller at NRK har mange påstander som man ennå ikke har fått dokumentert.

– Hva gjorde de der? Det skulle jeg også gjerne ha fått svar på, sier utenrikssjefen.

Heller ikke forsker Morten Bøås tror at norske journalister bevisst holder tilbake informasjon. Han mener likevel at norske journalister kunne brukt denne saken til å igangsette en mer kritisk undersøkende journalistikk.

– Man kunne undersøke hele denne underskogen som vi har sett vokse opp i Norge av både enkeltaktører og sikkerhetsselskaper som tar på seg diverse oppdrag av både skarpt og ikke-skarpt karakter i krigssoner som den vi finner i Kongo, sier Bøås, som mener de fleste burde holdt seg unna.

– Dette er ofte folk som har fått sin utdannelse betalt av norske skattebetalere via Telemarksbataljonen, og som så har hatt et oppdrag eller to i Afghanistan eller andre steder, før de da begir seg ut på eventyr på steder hvor de kanskje skulle holdt seg langt unna.