Hver uke intervjuer programleder Helene Sandvig mennesker på NRK Puls, hun får ofte andre til å åpne seg og fortelle om såre og nære ting.
I går var det Helenes tur til å være privat: Hun viste frem det sterke møtet med demenssyke pappa Helge og musikk fra hans glansdager. Historien var i går mest delt av alle saker på sosiale medier i Norge.
– Jeg gir meg over! Det har vært en flodbølge av engasjement. Jeg har fått alt fra meldinger fra ungdom som sier at nå skal jeg ringe bestemora mi, til gamle arbeidskollegaer som minnes pappa som en flott kollega, forteller Helene Sandvig dagen derpå.
– Jeg sier som fatter'n: Dette treffer fordi det er ekte, fortsetter hun.
- Les også:
– Viktig å vise sykdommen
Helene la ut videosnutten med faren og møtet med sykepleieren som spiller favorittmusikken på sin private Facebook-konto. Den ble fort sett av 200.000. I tillegg kommer flere hundre tusen visninger av nettsak og tv-klipp fra NRK.no. Nesten 40.000 har også delt, likt og kommentert saken på sosiale medier. Her kan du se det rørende klippet.
– Jeg tror dette berører så sterkt fordi det er en uvanlig sterk og personlig historie om Helene og en hun er glad i. Det er modig om et tema som kanskje er ett av vår tids store tabuer, sier Kjersti Brokhaug, prosjektleder i NRK Puls.
Nasjonalforeningen for folkehelsen har også lagt merke til engasjementet Helene og pappaen hennes har skapt på nett.
– Jeg er helt sikker på at dette bidrar til å vise at mennesker med demens har mulighet til å ha god kvalitet i livene sine. Det er viktig å få vist frem hva sykdommen går ut på, gjennom mennesker som faktisk opplever det, sier Lisbet Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.
- Les også:
Bør demenssyke på tv?
I fjor gikk inntektene fra TV-aksjonen på NRK til Nasjonalforeningen for folkehelsen og deres arbeid med demenssaken. Også da viste NRK mange demenssyke på tv. Er det riktig å vise personer som er rammet av demens i media?
– Når folk ikke lenger har samtykkekompetanse selv, er det ekstra viktig at de pårørende tar en ordentlig runde på om personen bør frem i media eller ei. De pårørende må tenke på hva den demenssyke selv ville ha ønsket tidligere i livet, mener generalsekretær Rugtvedt.
Nettopp denne vurderingen brukte også Helene Sandvig og søsknene hennes lang tid på.
– Pappa var selv journalist, og opptatt av å få frem urettferdighet. Derfor ble vi i familien enige om at det var riktig å gjøre det her, historien om pappa ville jeg fortelle. Jeg er stolt over å vise ham frem, forteller Helene Sandvig.
- Les også:
– Ikke in å være gammal
Nasjonalforeningen påpeker også at det er uheldig hvis mennesker med demens aldri vises frem:
– Hvis svake aldri vises i samfunnet, er det umulig for andre mennesker å skjønne hvordan de faktisk har det. Hvis flest mulig skal få høre om sykdommen, er vi avhengige av erfaringene til dem som faktisk er demenssyke. Men det må altså være mennesker som tidligere i livet har vært komfortable med å være i det offentlige rom, sier generalsekretæren.
Saker om demenssyke er vanligvis ikke de mest delte og leste sakene på nett.
– Det er ikke in å være gammal i dag. Det er en glemt gruppe. Historien om pappa minner oss nok på det faktum at mange av oss kommer til å havne der i sykesenga sjøl. La oss håpe vi møter de rette folkene på jobb når det er vår tur til å ligge på sykehjemmet, avslutter Helene.
- Les også: