NRK Meny
Normal

Blodprøve kan avsløre risiko for Alzheimers

Tidlige tegn på Alzheimers sykdom kan oppdages gjennom en enkel blodprøve, og det kan skje flere år før pasienten får demens.

Eldre mann

GJENNOMBRUDD I FORSKNINGEN: Det er ingen kur for Alzheimers sykdom, men tidlig oppdagelse av tegn på Alzheimers sykdom kan gjøre det enklere for industrien å utvikle medisiner.

Foto: DAVID BECUS / PHOTOPQR/LA DEPECHE DU MIDI

Tormod Fladby

Blodprøven er nyttig for å kunne gi pasienten tidlig behandling, sier nevrologiprofessor Tormod Fladby ved Akershus Universitetssykehus i Oslo.

Foto: NRK

Når en person har fått demens, er det for sent å sette i gang behandling. Men flere år før personen har fått denne diagnosen, er det mulig å se gradvise endringer i hjernen. Dette kan være tegn på at personen er i ferd med å utvikle Alzheimers demens.

Gjennom en ny blodprøve kan pasienter få beskjed om tidlige tegn på Alzheimers sykdom- kanskje så mye som femten år før de får diagnosen.

– Blodprøven gjør at vi lettere oppdager hvem som har risiko for å få Alzheimers sykdom. Dette er nyttig for å kunne gi pasienten tidlig behandling, og gjennom gjentatte tester kan vi etter hvert kanskje finne ut hvilke behandlinger som fungerer, sier nevrologiprofessor Tormod Fladby, ved Akershus Universitetssykehus og Universitet i Oslo, til NRK.no.

– Gjennombrudd i diagnostikken

Alzheimers er en sykdom som fører til gradvis tap av hjerneceller, og er den vanligste årsaken til demens. Nedbrytningen av nervecellene i hjernen resulterer blant annet i nedsatt hukommelse, svekkelse av evne til egenomsorg og endringer i personligheten.

I dag finnes det ingen medisiner som kan reversere eller stanse utviklingen av Alzheimers sykdom. Noen medisiner kan hjelpe litt mot glemsel og forvirring. Men de virker ikke for alle.

Nevrologiprofessoren understreker at blodprøven først og fremst er et gjennombrudd i diagnostikken og ikke i behandlingen av Alzheimers sykdom.

– Vi har ikke funnet noen kur for Alzheimers sykdom. Det som derimot er mulig med blodprøven, er tidlig dokumentasjon av sykdomsaktivitet som kan gjøre det enklere for industrien å utvikle gode medisiner, sier Fladby.

90 til 95 prosent sikker

Oskar Hansson

Oskar Hansson, hukommelsesforsker ved Lunds Universitet og overlege ved Universitetssykehuset i Skåne i Sverige.

Foto: Linnea Jescke

I dag benyttes en prøve av ryggmargsvæsken for å oppdage pasientens risiko for å utvikle demens, melder Dagens Medisin.

– Om ryggmargsprøven tas korrekt, kan testen med 90-95 prosent sikkerhet påvise om en person har opplagring av såkalt beta-amyloidproteiner i hjernen. Opplagring av beta-amyloidproteiner i hjernen viser seg alltid ved Alzheimers sykdom, og dette skjer minst ti år før personen utvikler demens, sier hukommelsesforsker Oskar Hansson, ved Lunds Universitet i Sverige, til NRK.no.

Den norske blodprøven er langt mindre utprøvd, men ifølge nevrologiprofessor Tormod Fladby er blodprøven mye enklere, og kan utvikle seg til å bli bedre enn ryggmargsprøven.

– Blodprøven er ennå ikke ferdigutviklet, men kan bli like sikker som ryggmargsprøven. I tillegg er det betydelig mye enklere å ta gjentatte blodprøver, enn det er å ta gjentatte ryggmargsprøver. Blodprøven vil derfor være til stor hjelp for sykehuspersonell og pasienter.

Ikke en test til alle

Både ryggmargs- og blodprøven skal bare tas på personer som oppsøker lege på grunn av symptomer på Alzheimers sykdom. De vanligste symptomene er hukommelsessvikt, sviktende taleevne, personlighetsendringer, angst og depresjoner.

– Det er kun personer som har slike symptomer som får ta slike prøver. Testen skal alltid være en del av en mer omfattende utredning, sier Hansson.

– Vi driver ikke oppsøkende virksomhet. Dette er en test til personer som merker økende forvirring og hukommelsestap, slik at de lettere finner ut av hva som feiler dem, sier Fladby.



TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.