Falsk hudkrem - Med japansk tekst på kremkrukken var det nesten umulig å finne ut hvem som har produsert den og hva den faktisk inneholder. - Foto: Inger Marie Norstrøm / NRK

Med japansk tekst på kremkrukken var det nesten umulig å finne ut hvem som har produsert den og hva den faktisk inneholder.

Foto: Inger Marie Norstrøm / NRK

Kjøpte mystisk sminke på nettet

Stadig flere kjøper sminke og dyre hudpleieprodukter på nettet fordi det er så billig. – Men jeg skal aldri handle på slike nettsteder mer, sier Elisabeth Olsen.

Les også: – Styr unna disse varene på nettet

Når prisen på en farget hudkrem (foundation) fra Lancome kostet en brøkdel av utsalgspris på nettet, var valget enkelt for Elisabeth Olsen.

Hun bestilte fra ett av verdens største nettsteder for kosmetikk, Strawberrynet.com, og fikk etter få dager varene i posten.

– Det var den samme kremen som jeg pleier å bruke. Men det var noe rart med den. Konsistensen var annerledes, og den dekket ikke like godt, sier hun.

Elisabeth Olsen - Elisabeth Olsen synes det var noe rart med Lancome-kremen hun kjøpte på nettet. - Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Elisabeth Olsen synes det var noe rart med Lancome-kremen hun kjøpte på nettet.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Elisabeth Olsen har handlet flere produkter på denne og andre nettsteder. Det har vært noe rart med andre produkter også, men hun har ikke tenkt på at det kunne være noe alvorlig galt med dem.

Japansk Lancome

Denne gangen var det åpenbart. I tillegg til å ha en annen konsistens og effekt, hadde den franske Lancome-kremen innholdsdeklarasjon på et språk de færreste i Norge behersker: japansk.

– At innholdsdeklarasjonen ikke har europeiske bokstaver er i seg selv et tegn på at den er beregnet på et annet marked enn det europeiske. EU har strenge regler for innholdstoffer i kosmetikk, og det gjelder andre regler utenfor Europa, sier advokat Jeppe Brogaard Clausen til NRK.

Han arbeider i det danske advokatfirmaet Maqs Law firm, som representerer Lancome og mange av de største merkevarene innen kosmetikk.

Brogaard Clausen har kjempet i en årrekke mot nettsteder som selger piratkopier og ulovlig importerte varer.

– Kremen kan være falsk, eller beregnet på et annet marked. Og dermed kan den inneholde stoffer som er forbudt i Europa av helsemessige årsaker, sier han.

Strawberrynet.com er ett av flere nettsteder som vi har mistanke om at selger kopiprodukter. Problemet er at det er helt umulig å stanse dem fordi de flytter seg rundt og skifter stadig eiere, legger han til.

Nettstedet avviser alle spørsmål fra NRK om deres produkter kan være falske. I en e-post svarer selskapet at alle deres produkter er ekte og kjøpt fra seriøse leverandører.

Etsende lipgloss
Jeppe Brogaard Clausen - Advokat Jeppe Brogaard Clausen har lenge kjempet mot nettsteder som selger piratkopier og ulovlig importerte varer. - Foto: Inger Marie Norstrøm / NRK

Advokat Jeppe Brogaard Clausen har lenge kjempet mot nettsteder som selger piratkopier og ulovlig importerte varer.

Foto: Inger Marie Norstrøm / NRK

I kjelleren har advokatkontoret flere hyllemeter med beslaglagte kopivarer fra de nordiske landene.

Det meste er kjøpt av godtroende nordmenn,svensker og dansker som har latt seg friste av prisen.

– Det bør ringe en klokke når en merkevare er mye billigere enn normalt, sier Clausen. Han mener kundene bør stille seg disse spørsmålene:

  • Hvordan er det mulig at de kan selge dette så billig?
  • Kan det være noe galt med dette produktet?

– Én ting er at du kan bli lurt og få uekte vare når du tror at du kjøper ekte. Du kan også risikere å utsette deg selv for helsefare, fortsetter advokaten.

Han viser til et eksempel der de fikk inn en lipgloss som så helt identisk ut med den ekte varen. Den kopierte varen var beregnet på det norske markedet, og ble analysert ved det norske toll-laboratoriet.

Analysen viste at lipglossen var både giftig og etsende.

Ulovlig parallellimport?
Hologram - Alle produkter skal ha et hologram, som gjør det mulig å spore opp produsent og produksjonssted. - Foto: Inger Marie Norstrøm / NRK

Alle produkter skal ha et hologram, som gjør det mulig å spore opp produsent og produksjonssted.

Foto: Inger Marie Norstrøm / NRK

– De river av hologrammet slik at vi ikke skal kunne finne ut hvor de får produktene sine fra.

Det sier Ann-Kristin Stokke, fagsjef i den populære hudpleieserien Dermalogica. Deres produkter selges på mange nettsteder, men uten tillatelse fra selskapet.

Hologrammet som alle produktene er merket med, skal identifisere varen slik at den kan spores tilbake til når og hvor den er produsert.

Når hologrammet er borte, er det umulig å spore varen. Den kan være fra et konkursbo, den kan være stjålet eller rett og slett en veldig god kopi.

– Vi har bestilt mange produkter fra store nettsider som for eksempel Blivakker.no. Alle manglet hologrammet, og når vi spør hvor de har fått varene sine fra, vil de ikke gi oss den informasjonen. Det gir oss en mistanke om at noe ikke stemmer, sier Stokke.

Avviser mistanken
Einar Øgrey Brandsdal - Styreleder Einar Øgrey Brandsdal i nettbutikken blivakker.no avviser at noe er galt med produktene deres. - Foto: Rune A. Hansen / NRK

Styreleder Einar Øgrey Brandsdal i nettbutikken blivakker.no avviser at noe er galt med produktene deres.

Foto: Rune A. Hansen / NRK

Blivakker.no er ett av de største norske nettstedene, og styreleder Einar Øgrey Brandsdal avviser at noe er galt med deres produkter.

– Vi hopper over et fordyrende mellomledd, og vil selvfølgelig ikke fortelle våre konkurrenter hvor vi får varene våre fra, sier han.

Men Dermalogicas fagsjef Ann-Kristin Stokke mistenker at nettstedet selger produkter som er ulovlig importert til Norge fra et land utenfor Europa.

– Grunnen til vår mistanke er at Blivakker nå lanserer produkter som ikke er på det europeiske markedet. Vi spør oss hvor de får disse produktene fra, men Blivakker vil nok ikke gi oss denne informasjonen, sier hun.

Dermalogica vurderer nå å saksøke nettstedet for brudd på markedsføringsloven og merkevareloven.

Livsstil:

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Alkohol gjør noe med stemningen og er en naturlig del av mange sosiale settinger. Men hvor går grensen mellom å like alkohol og å være alkoholiker? Og hvorfor er det så vanskelig å være ærlige når vi synes noen drikker for mye, spør programleder Helene Sandvig. Programleder Truls Pedersen lærer knep for å klatre bedre. Klatrer Tina Johnsen tar han med på bratte utfordringer innendørs og ute i naturen. Hvor ofte trenger man egentlig å vaske håret med shampoo? "No poo" - alternativene til hyppig shampoobruk brer om seg.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)