- Les også: Kjøpte mystisk sminke på nettet
– Både Canada Goose og Louis Vuitton er blant de produsentene som ikke selger varene sine på nettet. Likevel stanser vi forsendelser med slikt innhold hver eneste dag, sier førstetollinspektør Miriam Bauer ved Tollvesenets gods- og etterretningskontor.
På nettet florerer det med billige tilbud fra en rekke velkjente kvalitetsleverandører. Problemet er bare at mange av nettbutikkenes fristende godbiter ikke er ekte vare.
– Hvis tilbudene ser ut til å være for gode til å være sanne, så er det ofte slik. Da bør kundene seriøst vurdere om de skal styre unna, lyder rådet fra Miriam Bauer.
Mange merker
Bauer advarer spesielt mot butikker som har svært mange velkjente merker på ett og samme nettsted.
– Slike nettbutikker er ofte useriøse. Da vet man ikke hva man faktisk betaler for, sier hun til NRK.no.
Kosmetikk, klær og klokker er blant gjengangerne i Tollvesenets beslag fra utenlandske nettbutikker.
– Og mye er sesongbetont, forteller førstetollinspektøren. - Fra nå og fram mot våren går det mye i solbriller og badetøy. Om høsten er det gjerne varme klær det handler om, sier hun.
- LES OGSÅ:
Vi handler mest
Nordmenn handler dobbelt så mye på nettet som gjennomsnittet i andre europeiske land.
– Men vi har ikke den største bevisstheten om mulighetene for å bli lurt, sier direktør Ragnar Wiik i Forbruker Europa. Kontoret hans gir bistand i klagesaker ved handel over landegrensene i EU/EØS-området.
Wiik mener tida er kommet for å "dressere" nettbutikkenes handleglade norske kunder. Alt for mange av oss er naive når vi belaster kortet på nettet.
Wiik har eksempler på at useriøs netthandel i verste fall kan dreie seg om store beløp oppimot 20.000 kroner, for eksempel hvis man kjøper reiser og flybilletter på useriøse nettsteder.
– Og selv om man ikke handler dyrt, kan det være snakk om ulovlige piratvarer, forteller han. Wiiks beste råd er å lese avtalevilkårene før man handler, og å sjekke hvor pålitelig nettbutikken er.
Få hjelp på nettet
Forbruker Europa anbefaler blant annet shoppingassistenten Howard , som kan hjelpe deg med å finne seriøse nettbutikker før du handler. Howard-tjenesten gir også informasjon om klagefrister og dine rettigheter som nettkunde.
På Howards nett-tjeneste kan du blant annet sjekke andre kunders erfaringer med europeiske nettsteder og nettbutikker med adresse som ender på .com, .net., .eu og .nu.
– Howard er også linket opp mot foretaksregisteret og tjenester som Google, Trustmark og andre nettsider som gir informasjon om priser og sertifiseringsordninger. Ingen kan garantere resultatets troverdighet, men Howard gir i hvert fall en pekepinn på selskapenes seriøsitet, sier Wiik.
Forbruker Europa bruker også nettstedene whois.net og domaintools som opplyser om hvor og av hvem sidene er opprettet.
– Hovedpoenget er at nordmenn må bevisstgjøre adferden sin på nettet. Vi handler langt mer enn snittet i Europa, men er samtidig blant de mest troskyldige brukerne i EU-sonen. Én forklaring kan være at det er relativt trygt å bo i Norge sammenlignet med andre EU-land, sier Ragnar Wiik.
- LES OGSÅ:
Kontaktopplysninger
Alle seriøse nettbutikker skal gi opplysninger om organisasjonsnummer, firmaadresse, land og telefonnummer, slik at kundene kan få kontakt med dem. Hvis disse opplysninger mangler, bør alarmklokkene gå.
Hvis kontaktadressen for eksempel bare er en hotmail-adresse, kan det ifølge Forbruker Europa bety at nettbutikken er vanskelig å få tak i hvis det skulle oppstå problemer.
– Og hvis du ikke får opplysninger om butikkens hjemland, vet du heller ikke hvilke rettigheter du har hvis du får problemer med handelen, sier Wiik.
Dersom et søk hos Howard eller tilsvarende tjenester gir tilbakemelding om at nettbutikken har en nylig opprettet nettside, kan det være en god grunn til å tenke seg om før man handler.
– Det samme gjelder hvis eieren befinner seg for eksempel i Asia uten at det er en logisk grunn til det, sier Ragnar Wiik.
Han anbefaler at man alltid bruker kredittkort når man handler på nettet og i utlandet. Det gir de beste mulighetene for å fremme pengekrav mot bedriften hvis varen eller tjenesten er mangelfull.