Netthandelen har vært i jevn vekst i mange år og det er spesielt artikler som vinylplater, klær, sko og sminke som er ettertraktede kjøpsobjekter fra utlandet. Mange kjøp begrenses av moms- og tollgrensen som de fleste nettshoppere oppfattes som alt for lav.
Blogger og nettforum er fulle av folk som ytrer sin misnøye med 200-kroners grensen og Facebook-gruppen som kjemper for en justering, har nesten 75.000 frustrerte medlemmer.
– Har ikke glemt saken
Frp hadde justering av 200-kroners grensa som en del av valgprogrammet ved forrige stortingsvalg, og Christian Tybring-Gjedde i finanskomiteen forsikrer at partiet ikke har lagt tollsaken på is, selv om lite har skjedd.
– Frp ser argumentene for å beholde tollgrensen slik den er, men vi mener at hensynet til forbrukerne veier tyngre enn å verne norsk næringsliv fra internasjonal konkurranse, sier Tybring-Gjedde til NRK.no.
Sterke krefter som Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, Konkurransetilsynet, Posten og Samferdselsdepartementet har alle tidligere uttalt at tollgrensa bør justeres og Frp lover å prøve på nytt.
– Tidligere har vi hatt støtte av Høyre og Venstre i denne saken, så det har vært vilje på borgerlig side til å gjøre noe. Vi kommer til å fremme nytt forslaget om å justere tollgrensen i løpet av perioden, kanskje alt til neste år, sier Tybring-Gjedde.
Beskyttelse av norsk industri
Ifølge Finansdepartementet har vi toll- og momsgrenser på import fra utlandet som en del av det norske avgiftssystemet og for å beskytte norsk industri.
Dette betyr at beskatningen man utsettes for ved varekjøp i utlandet, er til for sikre at varesalget her til lands ikke blir utkonkurrert av billige utenlandske alternativer.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
– Varehandelen over internett har økt betydelig de siste årene, og det er vanskelig å se for seg at dette skal kunne gjennomføres skattefritt, uten beskatning verken i avsenderlandet eller i forbrukslandet, sier Anders Lande i Finansdepartementet som forklaring på dagens regelverk.
– Selv om det selvsagt ville glede den enkelte forbruker å kunne handle avgiftsfritt i stor utstrekning, vil dette være en diskriminering av norske næringsdrivende som må legge moms på hver krone, avslutter Lande til NRK.no.
35 år gammel
Dagens avgiftssystem ble konstruert på 70-tallet og importgrensa på 200 kroner ble satt i 1975. Der har den til manges fortvilelse stått uforandret og fullstendig upåvirket av prisvekst og markedskonjunkturer i hele 35 år.
Til tross for dette, opplyser Finansdepartementet at det per i dag ikke finnes noe som tyder på at grensen på 200 kroner skal justeres med det første.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Pris fra syttitallet
Det generelle prisnivået i samfunnet har steget i underkant av 400 prosent siden 1975. Dette har naturlig nok hatt en sterk påvirkning på varekostnader, men har ikke hatt noen effekt for den beryktede 200-kroners grensa.
200 kroner i 1975 tilsvarer omtrent 980 kroner i dagens indeks. Norge ligger langt under tollsatsen til alle vestlige land NRK har undersøkt, men befinner seg istedet på samme nivå som Thailand, da de også opererer med et minstenivå på omtrent 200 kroner.
Men der stopper likhetene da verken forbruk eller prisnvå i de to landene lar seg sammenligne. I Thailand var bruttonasjonalproduktet i 2009 på 8700 dollar per innbygger, mens det i Norge var 57 500 dollar, altså nesten syv ganger så høyt.
Ønsker en justering
Martin Skaug Halsos hos Forbrukerrådet, forteller at de per i dag ikke jobber spesifikt med å heve 200-kroners grensen, men henviser til rapporten de sendte til Finansdepartementet i 2005.
– I rapporten fra 2005 peker vi blant annet på at den lave tollgrensen er et hinder for et effektivt marked, og at norske bedrifter må være innstilte på å møte konkurranse i et stadig mer internasjonalt marked, forklarer Halsos til NRK.no.
Konklusjonen fra Forbrukerrådets rapport var at norske forbrukere ender som tapende part med de gjeldende bestemmelsene.
Krever mye ressurser
En konsekvens av dagens regelverk er at pakker sendes hver for seg for å ikke komme over 200 kroner i verdi. Informasjonssjef i Posten, Jørn Michaelsen, forteller at de opplever toll- og momssettingen som ressurskrevende.
– Det blir en del ekstra arbeid da det blir mye småpakker. Vi har nettopp gjennomført en ny undersøkelse som viser at 20 prosent av de som handler på nettet kjøper fra utlandet, så det sier seg selv at det blir mange pakker å håndtere.
Selv om man skulle tro at Posten tjente grovt på at forbrukerne blir nødt til å sende kjøpene sine i flere separate pakker, er ikke Michaelsen like entusiastisk over denne inntektsmodellen.
– Ettersom pakkene sendes fra utlandet, har vi ikke veldig høy profitt på disse forsendelsene. Vi tjener riktignok noe på å fortolle varer for kundene, men uten at jeg har noen tall i hodet, har vi nok ikke en veldig stor inntekt på dette i forhold til ressursbruk.
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Så til tross for at både forbrukere og andre krefter gjerne skulle se at det ble justert på tollgrensa, vil den ligge på de samme 200 kronene fremover også, om det ikke blir gjennomslag for nytt regelverk.
Diskuter tollgrensa under. Hva bør staten gjøre?