Måling av kortisolnivå trender på sosiale medier

Vi blir stadig bombardert med ulike helseråd i sosiale medier – både fra fagpersoner og fra folk som egentlig ikke har peiling på hva de prater om.

I det siste er det stresshormonet kortisol og måling av kortisolnivå som har vært snakkisen på blant annet TikTok.

Men trenger vi egentlig å bekymre oss over det?

Ifølge ekspertene er svaret nei.

Varierer fra dag til dag

Som kjent kan man møte på mange stressmomenter i løpet av en dag.

Det kan være at man gruer seg til en matteprøve, at man må løpe etter bussen, eller at man har en stressende dag på jobb.

Og selvfølgelig tusen andre ting.

Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, barnelege og ekspert på hormoner, Line Sletner forteller at kortisolnivåene våre derfor vil variere fra dag til dag.

– Nivået går opp ved små eller store stressmomenter, men så går det også fort ned igjen. Det er akkurat sånn det skal være.

Hun mener folk flest ikke trenger å tenke over kortisolnivåene sine.

– En prøve som viser en høy verdi kan bare bety at du var nervøs før du tok prøven.

Hun tror at ved å fokusere på kortisolnivåene sine kan man faktisk oppnå det motsatte av det man ønsker – nemlig mer stress.

Vanlige symptomer

I videoene på TikTok ramses det opp symptomer som:

• Hodepine
• Trøtthet
• Søtsug
• Muskelsmerter
• Ryggsmerter
• Oppblåsthet
• Dårlig søvnkvalitet
• Vektøkning
• Dårlig immunforsvar
• Angst og overtenking

Dette skal ifølge profilene skyldes et ubalansert kortisolnivå.

Noen legger også ved løsninger på problemet – hos andre må man melde seg på et kurs gjennom å trykke på en lenke.

NRK har forsøkt å få kontakt med profilen bak videoen, men foreløpig uten hell.

Sletner bekrefter at mye stress og belastning over lang tid har konsekvenser for helsa vår.

– Men i hvor stor grad små variasjoner i kortisolnivå har en direkte effekt på helsa, er usikkert.

Økonomiske hensikter

Brage Ulvmoen er fagansvarlig lege i ung.no og reagerer på intensjonene bak enkelte av videoene som florerer rundt temaet.

– Noen av innholdsprodusentene presenterer løsningen i form av et produkt eller et tilskudd der de har en åpenbar økonomisk interesse.

Ulvmoen kaller det et konstruert problem, fordi noen av videoene gir inntrykk av at normale stressreaksjoner kan føre til farlige nivåer av kortisol og alvorlig sykdom.

– Det mange av disse videoene gjør er at de blander disse viktige skillelinjene mellom sykdom og kroppens normale funksjon.

I likhet med Sletner mener han at det svært sjeldent er nødvendig å måle kortisolnivåene hos unge.

Likevel synes han det er positivt om videoene resulterer i økt fokus på stressmestringsteknikker.

Det er Sletner enig i.

– Mange av rådene som kommer fram, om et sunt kosthold, regelmessig søvn, trening i moderate mengder og avspenning er gode generelle råd som kan støttes. Men å knytte dette direkte til kortisolverdier målt i blod eller spytt har lite hensikt, sier hun.

Får flere henvendelser rundt temaet

Ulvmoen sier han flere ganger har fått spørsmål knyttet til temaet.

De fleste spørsmålene kommer fra unge gutter som trener.

– At ungdom henvender seg til oss i ung.no etter at de har sett helsepåstander er positivt, det viser at de er ressurssterke og kildekritiske til innhold på nett, sier Ulvmoen.

Han er mer bekymret for de som eksponeres for slike helsepåstander og som ikke oppsøker en kvalitetssikret kilde.

– TikTok som plattform har fått mye negativ omtale det siste året. Jeg er opptatt av at vi voksne ikke må svartmale en hel plattform, det finnes også mye godt innhold på TikTok og det er en viktig kilde til underholdning for mange.

Gjelder ikke kun for ungdom

– Kortisol er kortisol, og det som gjelder for unge gjelder også for voksne, sier Sletner.

Hun mener at videoene ikke har mer hensikt for de som er over 30 år.

Unormalt høyt kortisolnivå skyldes som regel alvorlig sykdom, og er ifølge Helsedirektoratet, svært sjeldent hos både barn, ungdom og voksne.

– En undersøkelse viste at i aldersgruppen 0-20 år er det under 1 person per 1 million i året som har sykdommen Cushings syndrom (for høyt nivå av kortisol), legger Ulvmoen til.

For de over 18 år er det 1-3 personer per 1 million.