Det kommer flere av barnebøker som tematiserer det onde og forfatterne går stadig lenger i å beskrive ondskap.
– Ja, det er mye ondskap i barnebøkene for tiden.Ondskap har alltid vært tematisert i litteraturen for voksne. Det nye er at den nå eksplisitt blir presentert for et helt ungt publikum.
Det sier Kjersti Lersbryggen Mørk, stipendiat ved Universitetet i Oslo og Norsk barnebokinstitutt og arbeider med doktoravhandlingen «Vitnesbyrd om ondskap - barnelitteratur for vår tid?».
– Unge endrer spillereglene
I Lersbryggen Mørks forskningmateriale finner vi blant annet Suzanne Collins' omdiskuterte «Hunger Games».
– Dødslekene i serien brukes som brød og sirkus, de holder eliten fornøyd, samtidig som distriktene holdes nede. Dette blir en blanding av lek og lidelse som jeg synes Suzanne Collins utforsker på en interessant måte. Dessuten viser hun at ungdommene kan utfordre makthaverne og faktisk få dem til å endre spillereglene.
– Bøker som presser grensene for hva man kan skrive om, skaper en viktig diskusjon om vår egen tid og vår oppfatning av hva barn og unge kan tåle å lese om, sier Lersbryggen Mørk.
9 ONDE BARNEBØKER
«Brødrene Løvehjerte»
Astrid Lindgren,1973
Tengil er vel det nærmeste man kommer personifisert ondskap i barnelitteraturen. Boken fra 1973 er blitt en klassiker, men vakte stor debatt da den kom, fordi den nettopp behandlet temaer som ondskap og ikke minst døden for et ungt publikum.
«Sinna mann»
Gro Dahle og Svein Nyhus (ill.,) 2003
Bildebok for små og kanskje også større barn om lille Boj som vokser opp i et hjem der far slår. Hvordan kan Boj takle det vonde? Og hvordan kan han snakke om det? Gro Dahle setter ord på det som ikke kan fortelles – og Svein Nyhus tegner inn nettopp det som ikke kan sies høyt, men som likevel oppleves, i de sterke og ladede illustrasjonene.
«Gutten i den stripete pysjamasen»
John Boyne (oversatt av Tore Aurstad,) 2006
Omdiskutert fortelling om holocaust for barn, som er oversatt til mer enn 40 språk. Bruno vokser opp som sønn av kommandanten i Auschwitz, eller Alt trist, som han tror stedet heter. Bruno får seg en venn bak gjerdet, den jødiske gutten Shmuel, og kryper til slutt inn til ham. Utfordrende fortelling om uskyld og skyld, der leseren hele tiden vet mer enn fortelleren og der det uskyldige barnet blir den som vitner om ondskapen.
«Dødslekene»
Suzanne Collins (oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen), 2008
Trilogi for ungdom. Svært realistisk fremtidsfabel der det rike Capitol styrer sine 12 underliggende distrikter med jernhånd. Distriktene må hvert år sende to ungdommer til «Dødslekene», et TV-sendt reality-show der ungdommene skal drepe hverandre. Den som overlever, vinner, og får mat og penger til distriktet sitt.
«Dødsengler»
Steffen Sørum, 2011
Dystopisk trilogi for ungdom med tidsreiser til en verden der vakre, men grusomme kvinnelige vesen har innført et-kjønns-politikk. Utforsker grensene for tabuer i barne- og ungdomslitteraturen.
«Dagen vi drømte om»
Bjørn Arild Ersland og Lillian Brøgger, 2013
Bildebok for litt større barn som tematiserer ondskap, angst og utrygghet. Barn fra noe som kan ligne et flyktningmottak utsettes for en sadistisk tannlege uten at vi får noen forklaring. Slutten er tvetydig, hvem er gode og hvem er onde?
«Fillip flipper ut»
Martin Ernstein, 2015
Bildebok om Fillip som trumfer gjennom sin egen vilje i ufordragelig trass. Om boken ikke direkte borer i ondskapen, så har den en enkel moral som sier at selvopptatthet og utagerende oppførsel ikke nødvendigvis lønner seg, selv om man har bursdag.
«Nådeløs bildebok for barn»
Nhu Diep, 2015
Denne boken passer best for barn som får lov til å gå hjem fra skolen alene, står det bak på omslaget. Boka er beregnet på barn mellom 5 og 12 år og består av to historier. «Kjøtt» handler om kannibalisme og «Y» handler om en mann som er helt spesielt opptatt av barnerumper.
«Glemmestedet»
Knut Nærum og Bjørn Ousland, 2015
Bildebok. En liten gutt glemmer igjen kosedyret sitt i biblioteket. Han må redde det fra den store, uhåndgripelige skyen av glemsel som får alle ting til å forsvinne. Her er ondskapen mer udefinert enn en konkret, personifisert fiende.