Hopp til innhold

Kritisk til Miljødirektoratets håndtering av Nussir-saken

Miljødirektoratet mener at Nussirs innsigelsesak kan avgjøres. Uten Kvalsund-fiskernes kunnskap om Repparfjord.

Yngve Nilsen

Fisker Yngve Nilsen fra Kvalsund stusser over at informasjonen fra Kvalsund-fiskerne er utelatt i Miljødirektoratets brev

Foto: Bente Bjercke

Nussir ASA planlegger gruvedrift i Kvalsund, og vil slippe avfallet ut i den nasjonale laksefjorden Repparfjord. Miljødirektoratet mener at Repparfjord er godt nok utredet til at innsigelsene mot reguleringsplanen kan avgjøres.

– Utrolig svakt

Fisker Yngve Nilsen fra Kvalsund er skeptisk til anbefalingsbrevet Miljødirektoratet sendte for en drøy måned siden. Der var Kvalsund-fiskernes opplysninger om Repparfjord utelatt.

– Utrolig svakt at det ikke er med. At informasjonen er utelatt, viser bare hvor vinklet Miljødirektoratets uttalelse er, sier han.

– Miljødirektoratet har vært selektive

Jan Helge Fosså

Marinbiolog Jan Helge Fosså i Havforskningsinstituttet

Foto: NRK

Havforskningsinstituttet er også kritisk til brevet.

– Miljødirektoratet har vært selektive i den informasjonen de har sendt videre til Miljøverndepartementet. De har ikke problematisert hva som skjer når tungmetallene lekker ut i bunnen av Repparfjorden. Konsekvensutredningen viser at det oppstår toksiske tilstander i bunnen, sier marinbiolog Jan Helge Fosså i Havforskningsinstituttet.

Avdelingsdirektør Helge Klungland i Miljødirektoratet vil ikke svare på om de har vært selektive, men skriver i en e-post til NRK Sápmi at informasjonen fra fiskerne i Kvalsund utgjør en del av kunnskapsgrunnlaget Miljøverndepartementet sitter på i Nussir-saken.

Skiller mellom kunnskapsgrunnlagene

Helge Klungland

Avdelingsdirektør Helge Klungland i Miljødirektoratet

Foto: Miljødirektoratet

Klungland er kjent med at avgjørelsen i plansaken nå er flyttet fra Miljøverndepartementet til Kommunal-og regionaldepartementet .

– Vi fikk oppdraget fra Miljøverndepartementet, og leverte til dem. Vi mener at saken er tilstrekkelig utredet i henhold til plan-og bygningsloven, både når det gjelder strømmålinger, partikkelspredning og gyteområder, sier avdelingsdirektøren.

Men Miljødirektoratet stiller andre krav til konsekvensutredningen når Nussirs utslippssøknad skal behandles.

– Vi er tydelige på at Nussir må gjøre tilleggsundersøkelser når det gjelder behandling etter forurensningsloven, sier Klungland.

Mener forurensningsloven har andre krav

Plan- og bygningsloven åpner for at det kan sendes innsigelser mot reguleringsplaner, slik det er gjort mot Nussirs gruveplaner.

Når Miljødirektoratet vil ha Nussir-saken tilbake når det blir aktuelt å behandle utslippssøknaden, mener Klungland og Miljødirektoratet at plan-og bygningsloven ikke stiller samme krav til konsekvensutredningen som det forurensningsloven gjør. Miljødirektoratet kan ikke behandle Nussirs utslippssøknad før Kommunal- og regionaldepartementet har avgjort innsigelsessaken.

– Samme forskrift gjelder

Hans Chr. Bugge

Hans Chr. Bugge, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo

Foto: Pressebilde UiO

Hans Chr. Bugge, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, understreker at konsekvensutredningen må være dekkende for både reguleringsplan og utslippssøknad.

– Det er samme forskrift som gjelder i begge tilfelle. Konsekvensutredningen skal naturligvis uansett være dekkenede for det tiltaket det er snakk om, og til de miljøvirkningene det kan få. Når det er miljøvirkninger som er grunnlaget for innsigelsen, ser jeg ikke at det kan være forskjellige krav, sier Bugge. Han er professor i miljørett.

Også etter å ha blitt konfrontert med professorens uttalelser, holder Klungland fast ved Miljødirektoratets konklusjon.

– Ikke bærekraftig bruk av fjorden

– Hvis man virkelig tenker på å tillate å bruke fjorden som avfallsplass, er Repparfjorden mangelfullt utredet både når det gjelder strømforhold, gyteområder og partikkelspredning, mener marinbiolog Jan Helge Fosså i Havforskningsinstituttet.

– Om man tenker på kobberforgiftingen som vil skje, er Nussir-saken tilstrekkelig utredet til å konkludere med at den planlagte, alvorlige forurensningen ikke er forenlig med en bærekraftig bruk av Repparfjord, sier Fosså.

Gytefeltene er ikke kartlagt

I brevet Miljødirektoratet sendte, står det at utredningen av gyte-og oppvekstområdene for kyttorsken i Repparfjord mangler. Denne karteggingen etterlyste også Direktoratet for naturforvaltning i sin høringsuttalelse til utslippssøknaden.

Miljødirektoratet mener imidlertid at en kartlegging av gyteområdene ikke har noen betydning for avgjørelsen i innsigelsessaken. De har konkludert med at finpartiklene fra gruveavfallet ikke vil spre seg utenfor deponiområdet.

Direktoratet for naturforvaltning ble i sommer slått sammen med Klima-og forurensningsdirektoratet. De to tidligere direktoratene utgjør nå Miljødirektoratet.

Kvalsund-fiskere utelatt

Yrkesfiskere fra Kvalsund ble intervjuet da konsekvensutredningen ble gjort. De fortalte hvor gyteområdene for kysttorsken er, og hvor torsken ble fanget. De fortalte også at fisk som ble fanget sist det var gruvedrift var uegnet som matfisk.

Disse opplysningene er utelatt fra Miljødirektoratets brev. Yngve Nilsen er en av yrkesfiskerne som ble intervjuet. Han stusser over at opplysningene mangler.

– Fisken som holdt til i fjorden måtte bare kastes. Den var full av slam. Fjorden var kritthvit av gruvestøv, sier han.

– Ikke faglig forsvarlig å vente

Havforskningsinstituttet er også opptatt av den manglende informasjonen om gyteområdene i Repparfjord.

– Det biologiske mangfoldet i Repparfjorden er ikke tilstrekkelig utredet fordi kartleggingen av gyte- og oppvekstområdene for kysttorsken mangler. Dette har vi påpekt tidligere. Det er heller ikke utredet hvor yngelen oppholder seg utenom gyteperiodene. Det er ikke faglig forsvarlig å vente med disse undersøkelsene til utslippssøknaden skal avgjøres. Slike undersøkelser tar tid, også fordi gyteområdene varierer fra år til år, sier Fosså.

KRD har ansvaret

Ansvaret for at Nussirs plansak er tilstrekkelig utredet, ligger nå hos Kommunal-og regionaldepartementet.

– Når det gjelder en innsigelsesak i henhold til plan-og bygningsloven, har Kommunal-og regionaldepartementet ansvaret for at saken er tilstrekkelig opplyst. De har også ansvaret for at konsekvensutredningen er riktig, sier miljørettsprofessor Hans Chr. Bugge.

Det er Sametinget og Områdestyret i Vest-Finnmark som har levert innsigelser mot Nussirs reguleringsplan.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK