I klinsj om arealinngrep

Sametinget og Nærings-og handelsdepartementet er sterkt uenige om hvor mye Nussir ASAs planlagte gruvedrift vil belaste reindriftas arealer.

Reinbeitedistrikt 22 Fiettar

Fièttar er allerede belastet med store arealinngrep. Her ser reineier Nils Mathis Sara etter rein i det gamle gruveområdet etter Folldal verk.

Foto: Bente Bjercke

«Den begrensende arealbruken som mineralvirksomheten vil medføre i dette tilfellet, kan etter vårt syn vanskelig sies å utgjøre en vesentlig begrensning for reindriften», skriver departementet i sin tilrådning.

Mens Sametinget konstaterer at reinbeitedistrikt 22 Fiéttar allerede er belastet av omfattende, ulike arealinngrep som deponiområde for borekaks, vannkraftverk og kraftlinjer, mener Nærings-og handelsdepartementet at arealinngrepet fra gruvedriften ikke vil medføre noen vesentlig begrensning for reindrifta.

Reinreduksjon og arealinngrep


I 2007 ble det gitt tillatelse til å fylle borekaks, eller slam fra oljeindustrien, i hullene, også kalt månelandskapet, etter den tïdligere gruvedriften ved Folldal verk.

I sitt oppsummeringsbrev til Miljøverndepartementet etter befaringa i Kvalsund, påpeker også Sametinget at sammenfallet mellom reduksjon i reintallet og nye arealinngrep er motstridende.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Borekaksdeponi

I 2007 ble det gitt tillatelse til deponering av borekaks i hullene etter den gamle gruvedriften. Deponiet ligger i kalving-og beiteomrodet til Fiéttar.

Foto: Bente Bjercke

«Sterkt motstridende»

Sametinget setter spørsmålstegn ved det å pålegge kraftig reduksjon i reintallet, men samtidig tillate andre arealinngrep.

«Både RBD 22 Fiéttar og RBD 20 Fála er av statens reindriftsforvaltning pålagt å redusere reintallet i betydelig grad fordi reintallet ikke står i forhold til det økologiske beitegrunnlaget. Fiéttar må redusere med 42% og Fála med 45%. Å samtidig pålegge drastisk reduksjon av reintall og tillate svekkelse av arealgrunnlaget er sterkt motstridende», skriver Sametinget i sitt oppsummeringsbrevet.

– Inngrepene må vurderes samlet


Sametingets seniorrådgiver, Torvald Falch, skriver i en e-post til NRK Sápmi at alle arealinngrep må vurderes samlet.

Torvald Falch

Torvald Falch mener NHD mangler kunnskap om ILO-konvensjonen og folkeretten.

Foto: Bente Bjercke

«Staten er pliktig til å vurdere de samlede virkninger av tiltak som påvirker et reinbeitedistrikt. Alle tidligere og planlagte arealinngrep og pålegg om reintallsreduksjon må derfor vurderes samlet. Reintallet reguleres av ressursgrunnlaget. Når staten sier reintallet må ned, er det fordi ressursgrunnlaget allerede er svakt.»

– Reindrifta blir kasteball


Jusprofessor Kirsti Strøm Bull, Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo har lest departementets tilrådning. I likhet med Falch, mener hun at arealinngrepene må vurderes samlet.

Hun påpeker at regjeringens mineralstrategi også sier at den skal være miljøforsvarlig og ta hensyn til samiske forhold.

Kirsti Strøm Bull

Mens jusprofessor Kirsti Strøm Bull mener departementet ville ha svekket sin egen argumentasjon ved å nevne folkeretten i sin tilrådning.

Foto: Bente Bjercke

– Reindriftas beitearealer har ikke blitt større de siste årene. Det ser ut som om konsekvensene av inngrepene vurderes bit-for-bit, noe som gjør det svært vanskelig for reindrifta. De blir en kasteball mellom ulike utbyggerinteresser.

Før hun fortsetter med at, beiteområdens viktighet må vurderes når det snakkes om sameksistens mellom gruvedrift og reindrift. Det er vanskelig å flytte et kalvingsområde.

Mer lønnsomt med stein enn rein


Nærings-og handelsdepartementet mener at reindriftsnæringa bidrar mindre til statskassa enn det gruvedrift vil gjøre.

«... totalt sett er reindriftsnæringen i økonomisk forstand en liten næring», skriver departementet.

De skriver videre at reindrifta «utgjør et vesentlig mindre bidrag til verdiskapningen enn Nussir-prosjektet alene.»

– Uten betydning

– Det er uten betydning for Miljøverndepartementets avgjørelse om reindrifta er en relativt liten næring i Norge, eller at en slik gruve er en fordel for storsamfunnet, skriver Sametingets seniorrådgiver Torvald Falch i en e-post til NRK Sápmi.

Nærings- og handelsepartementet har ikke svart på spørsmålet om kostnadene til en fremtidig opprydding av forurensning fra gruvevirksomheten, er med i departementets vurdering av fremtidige skatteinntekter, verdiskapning og andre samfunnsinteresser.

Statsråd Trond Giske har tidligere sagt til NRK Dagsrevyen at han har skuffen full av gruveindustriens gamle synder.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Rein ved Repparfjorden

En enslig rein beiter i fredelige omgivelser ved Repparfjorden.

Foto: Bente Bjercke

«NHD mangler kunnskap»

Falch påpeker at departementet ikke har nevnt folkeretten og ILO-konvensjonen i sitt brev. Han fortsetter å skrive:

«Det avgjørende er om dette gruveinngrepet nekter, eller i betydelig grad setter distriktet i fare for ikke å kunne utøve sin tradisjonelle næring.»

Dette er vurderinger departementet er pålagt å gjøre i henhold til folkerettens artikkel 27 og ILO-konvensjonen. De internasjonale forpliktelser som Norge er bundet av, er utelatt fra departements tilråding.

«Nærings- og handelsdepartementets kommentar tyder på at de ikke har noen kunnskap om at slike vurderinger faktisk skal gjøres», mener Falch.

– Innsigelsefristen skal ikke være avgjørende

Jusprofessoren mener Nærings-og handelsdepartementet argumenterer ensidig.

– Departementet kjører på at innsigelsen fra Fiskeridirektoratet kom for sent til at den skal regnes som en innsigelse mot sjødeponi i Repparfjord. Om tiltaket ikke er miljøforsvarlig, er det ikke slike frister som skal avgjøre om man sier ja eller nei til gruvevirksomheten.

– Ville ha svekket argumentasjonen for gruvedrift

Jusprofessor Kirsti Strøm Bull mener at departementes utelatelse av ILO-konvensjonen, folkeretten og EUs vannrammedirektiv i seg selv sier sitt.

– Det er talende. Å ta med disse internasjonale forpliktelsene, ville svekket departementets egen argumentasjon for gruvedrift.

Evigvarende næring

Falch påpeker også at departementet ikke synes å legge til grunn at reindriftas bidrag til verdiskapningen er økonomisk og kulturell, og slik sett er en evigvarende næring, i motsetning til en kobbergruve, hvor ressursene hentes ut én gang.

Det er Miljøverndepartementet som skal avgjøre om innsigelsene på reindriftas vegne i reguleringsplanen for Nussirs planlagte gruvevirksomhet i Kvalsund tas til følge eller ikke.

Nærings-og handelsdepartementets faglige tilrådning i saken, går på at innsigelsene settes til side slik at Nussir kan starte opp gruvevirksomheten.

– Positive virkninger overstiger negative konsekvenser

«Nærings-og handelsdepartementes vurdering er at de positive virkningene av mineralvirksomhet i dette tilfellet klart overstiger mulige negative konsekvenser for reindrifta», skriver kommunikasjonsrådgiver Martine Røiseland i en e-post til NRK Sápmi.

Departementet har fortsatt ingen kommentar til hvorfor de folkerettslige prinsippene ikke er nevnt i tilrådingsbrevet. Departementet anser ikke konsultasjonsplikten som følger av folkeretten og ILO-konvensjonen som relevant i Nussir-saken.

Norges arealbruk er ikke bærekraftig

Riksrevisjonen konkluderte allerede i Dokument 3:11 2006-2007 at arealutviklingen her i landet på flere områder ikke er bærekraftig.

Nedbyggingen av store naturområder og vassdragsbelter er ikke i tråd med Stortingets mål om en bærekraftig arealdisponering av Norge. Riksrevisjonen har siden 2004 også påpekt at reintallet i Norge er for høyt i forhold til tilgangen på beiteområder.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Hullene etter gruvedrift

«Månelandskapet» i Kvalsund.

Foto: Bente Bjercke

MD avventer flere tilrådinger

Miljøverndepartementets saksbehandler, Martine Løvold, uttalte i går til NRK Sápmi at departementet er i dialog med Sametinget, og at hun kan ikke si noe om når Miljøverndepartementet fatter sitt vedtak i Nussir-saken.

– Vi avventer de faglige tilrådingene fra Landbruks-og matdepartementet, Klima-og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning, sier Løvold.

Politikerne på Sametinget behandler Nussir-saken til høsten. Som kjent, er det også Stortingsvalg på den tiden.

Dermed gjenstår det å se om Miljøverndepartemetes vedtak i reguleringsplanen vil bli fattet under en annen miljøvernminister enn Bård Vegard Solhjell (SV).