Hopp til innhold

Fire grunner til at volden i Tyrkia øker

En gang ble landet sett på som den stabile havnen i Midtøsten og en stor turistdestinasjon. Nå har flere terrorangrep skapt stor usikkerhet, men hvorfor.

Angrep på flyplassen i Istanbul

Livredde flyplasspassasjerer løper vekk fra bombene ved flyplassen i Istanbul.

Foto: GORAN TOMASEVIC / Reuters

Angrepet på Tyrkias travleste flyplass i Istanbul, med mer enn 60 millioner reisende i året, går inn i historien som ett av de blodigste angrepene i nyere tyrkisk historie. Over 40 mennesker er så langt bekreftet omkommet og øyenvitner forteller om grusomme opplevelser.

Tyrkiaekspert Einar Wigen

Tyrkiaekspert Einar Wigen tror ikke det kommer til å bli fredelig i Tyrkia før det blir roligere i Syria.

Foto: Universitetet i Oslo

De fleste spekulasjoner går ut på at det er IS som står bak.

– Jeg mistenker at det har noe med IS og deres posisjon i Irak å gjøre. Falluja har akkurat falt og jo mer presset de er på hjemmebane, jo flere angrep vil vi se andre steder. IS er avhengig av å skremme folk og flyplassen i Istanbul er et godt mål for oppmerksomhet, sier Einar Wigen, postdoktor ved institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, som understreker at det foreløpig ikke er klart hvem som gjennomførte angrepet.

Men dette er ikke det eneste angrepet det siste året. Fem bomber i sentrum av Istanbul og fire i hovedstaden Ankara de siste åtte månedene tegner et bildet av et land under angrep. Både innenrikspolitisk og på grunn av krigen i nabolandet Syria.

Nyhetsmagasinet Time og BBC peker på fire faktorer.

  • Krigen i Syria

Tyrkias mektige mann Recep Tayyip Erdogan var tidlig ute og fordømte Syrias leder Bashar al-Assad og sammenlignet ham med Hitlers Nazi-Tyskland.

Nå har borgerkrigen i nabolandet vart i over fem år, og den over 800 kilometer lange felles grensen har gitt mange sikkerhetsansvarlige grå hår i hodet. Flere ganger har det blitt stilt spørsmål ved den tyrkiske grensekontrollen, og landet har blitt beskyldt for å la fremmedkrigere og antatte terrorister passere grensen uforstyrret, både til og fra Syria.

Siden Tyrkia ble en del av den USA-ledede operasjonen mot IS i 2014, så har landet blitt sett på som en del av Nato-alliansen og deres kamp mot ekstremistene i Syria og Irak.

– Det er helt klart at IS er presset i Syria og Irak, og når presset øker ønsker de å skape mer kaos og ramme vestlige land, sier Thomas Slensvik ved Forsvarets høgskole, før han fortsetter.

– Det er nok enklere for dem å komme inn i Tyrkia og gjennomføre aksjoner der enn mange andre steder, men Istanbul er nok tilfeldig, mener Slensvik.

  • Kurdiske separatister

Tyrkias rolle i Syria blir ytterligere komplisert av deres langvarige konflikt med forskjellige kurdiske separatistgrupper i de østlige delene av landet. Tyrkiske myndigheter hevder at kurdiske militser samarbeider med IS og at den militante fløyen av det kurdiske arbeiderpartiet PKK, som har kjempet for selvstyre siden 70-tallet, er en terrororganisasjon. Samtidig har kurdiske Peshmerga-styrker stått i fremste rekke i kampen mot IS, spesielt i grensebyen Kobane.

Kurdiske peshmerga-soldater bruker panservernskyts

Kurdiske peshmerga-soldater kjemper mot IS båe i Syria og i Irak, som her i Mosul fra mai i år.

Foto: SAFIN HAMED / Afp

Tyrkiske myndigheter på sin side har gjennomført flere angrep mot kurdiske grupper inne i Syria, noe som har vært i konflikt med både de USA-ledede luftangrepene mot IS og den russiske støtten til Assad sine styrker. Så kurdiske ledere mener det er Tyrkia som kjemper på samme side som IS.

Myndighetene i Ankara har i flere tiår kjempet en intern kamp mot de kurdiske separatistene, og våpenhvilen frem til juli 2015 var lenge en stabiliserende faktor. Men bomben som drepte 32 kurdiske aktivister i Suruc, sendte landet ut i en ny voldsspiral, med flere angrep rettet direkte mot maktinstitusjoner og politifolk.

Kurdiske separatistgrupper som PKK og TAK (Kurdistans frihetsfalker) har tatt på seg skylden for angrep tidligere i år, men Wigen tror ikke det er sannsynlig at de står bak denne gangen.

– PKK's søstergruppe i Syria ønsker å bli tatt seriøst som alliert av de vestlige landene, og det ville vært et alvorlig skudd for baugen og direkte ødeleggende for dem å utføre et slikt angrep, sier han. Han tror heller ikke PKK i Tyrkia står bak gårsdagens terror.

  • IS

Flere av de dødelige bombeangrepene som har rammet tyrkiske sivile og turister har blitt knyttet til IS de siste årene. Gårsdagens flyplassangrep ses også sammen med terrororganisasjonen. Samtidig som at flere av terroristene som gjennomførte angrepene i Paris og i Brussel har reist ut fra Tyrkia, har flere pekt på at IS ikke tar på seg skylden for angrep de gjennomfører i Tyrkia.

Laster Twitter-innhold

Det gjør at spekulasjonene har blitt mange om at det egentlig er noen andre som kan stå bak. Hvem man velger som den mistenkte, avhenger av hvor en står politisk. Det kan også være et ønske om å skape kaos der ingen tar på seg skylden og alle beskylder hverandre, sier Wigen om gårsdagens angrep.

Tyrkia har også blitt beskyldt for å ha lukket øynene for IS, ikke bare ved å la antatte terrorister reise fritt over grensen, men også ved å kjøpe olje fra terrororganisasjonen. En påstand myndighetene i Ankara har nektet for.

I fjor sommer bombet Tyrkia IS-posisjoner og flere kommentatorer peker på Tyrkias hardere linje mot IS som en årsak mot terrorangrepene mot landet.

Wigen mener anklagene om at Tyrkia støtter IS er overdrevet og at det også er uklart hvor mye landet har gjort for å prøve å bekjempe IS.

– Det er klart at da de begynte å angripe IS i fjor sommer, så var det en halvhjertet kampanje. Det gikk ikke hardt utover IS, og Tyrkia har ikke tatt det seriøst nok, sier Wigen.

– Tyrkia har både feilberegnet og vært kyniske, for de har ansett president Assad som den verste i Syria, mens de har sett på IS som et nødvendig onde for å fylle et maktvakuum. Jeg tror det har vært nødvendig for Tyrkia å ha sunniarabiske grupper, som IS i kontroll i området og ikke kurdiske grupper, sier Wigen.

  • Geopolitikk

Gårsdagens angrep kom bare dager etter at Tyrkia hadde annonsert at de ønsker å normalisere forholdet og gjenopprette diplomatiske forbindelser til Russland og Israel. Forholdet til Israel har vært på frysepunktet etter at tyrkiske aktivister ble drept av israelske styrker i 2010 da de forsøkte å trenge gjennom blokaden av Gaza-stripen. Denne uken sendte også Erdogan et brev til russiske myndigheter der han beklager nedskytingen av et russisk jagerfly like ved den syriske grensen i fjor.

Og tyrkiske medier antyder i dag at flyplassangrepet kan være en reaksjon på det nye tyrkisk-israelske vennskapet, samtidig som den britiske avisen The Guardian melder om en tyrkisk storaksjon mot IS-sympatisører langs den syriske grensen.

Rammer turistmål

Tyrkia har lenge vært en turistfavoritt med sine kritthvite strender og varme klima, men som i Egypt opplever nå næringen store problemer, og mange vestlige land, som Frankrike, Storbritannia og USA ber nå sine innbyggere vise ekstra varsomhet også i turistområdene.

Fra før har de som Norge frarådet folk om å reise til grenseområdene mot Syria.

– Tyrkia har en pågående konflikt med PKK samtidig som Syriakrigen fortsetter. Det kommer ikke til å bli fredelig i Tyrkia før det blir roligere i Syria, sier Wigen.

SISTE NYTT

Siste nytt