Pappaen til Rehber var mye forskjellig. Lege, poet, aktivist. Han deltok i TV-debatter og skrev kronikker i kurdiske medier.

Fremtredende PKK-medlemmer skal ha ringt hvis de trengte et perspektiv fra utsiden. Men terrorist?

Rehber Bilgin trekker på skuldrene og rister på hodet.

Vi er på gravplassen der faren hans, Mehmet Sirac Bilgin, ble begravet i 2015.

I åtte år hvilte faren i fred. Så søkte Sverige og Finland seg til Nato. Plutselig sirkulerte lister med navn på mennesker Tyrkia vil ha utlevert fra landene.

Blant navnene var Rehbers far.

– Jeg hadde en følelse av at kanskje noen av oss i familien sto på den listen på grunn av pappa. Men så ler man jo av det. Det er jo ingen sjanse for det, sier Bilgin.

NRK har stilt en rekke spørsmål til den tyrkiske ambassaden i Stockholm om historiene som fortelles i denne saken. De har foreløpig ikke besvart våre henvendelser.

Har vært død siden 2015 – står på terrorliste

Våren 2022 sa nøytrale Sverige og Finland at de ville inn i forsvarsalliansen Nato for å beskytte seg mot trusselen de mente Russland representerte.

Samtidig begynte en diplomatisk ordkrig mellom landene og Nato-medlem Tyrkia.

Alle landene i forsvarsalliansen må nemlig godta nye medlemsland i sine parlamenter for at en stat kan få medlemskap. Men Ungarn og Tyrkia satte seg på bakbeina.

Tyrkia krevde blant annet en rekke mennesker utlevert fra Sverige og Finland for å akseptere dem som medlemmer, og la fram «terrorist-lister». Få har blitt formelt begjært utlevert etter Nato-søknadene kom.

Samtidig er det flere personer på lista som svenske myndigheter avslo å utlevere for flere år siden. Antallet personer endres ofte.

Rehber har ledd mye av at faren skal stå på listene.

– Det var ganske latterlig. Ganske surrealistisk. Hvordan skal man tolke det? Jeg kom fram til at de kanskje forsøker å spre mer frykt, ved å vise at de ikke gir opp, sier Rehber.

Mennesker anklaget for tilknytning til et bredt spekter av opposisjon og konspirasjon brukes nå som brikker i spillet Tyrkia, Sverige og Nato spiller.

Hvordan havnet de der?

Kritisk til Sveriges Nato-tilpasning

Mehmet Sirac Bilgin, eller Aşavan Sirac Kekuyon, flyktet til Sverige med familien på 1980-tallet. Bakgrunnen hans fra kurdisk uavhengighetskamp gjorde det farlig for dem i Tyrkia.

Rehber og søsknene vokste opp i Uppsala, rundt en time utenfor Stockholm, med en far som var røntgenlege, men også over snittet engasjert i situasjonen i det området som kalles Kurdistan.

Faren var aktiv i kurdisk politikk. Sønnen sier han støttet alle som jobbet for et fritt og selvstendig Kurdistan. Men han var ikke selv medlem i PKK, mener han.

– De mener han er lederen av PKK i Europa. Han koordinerer jo veldig bra derfra, sier han, og peker på gravsteinen.

PKK anses som en terrororganisasjon av blant annet USA, EU og Tyrkia.

Rehber har ikke hørt fra svenske myndigheter siden han fikk vite at farens navn var på listen. Han savner at noen tar kontakt.

I tillegg mener han Sverige tilpasser seg Tyrkias krav for mye. Sverige har blant annet innført strenge nye terrorlover, og dermed trosset Sveriges lovråd. Landet har også endret grunnloven og opphevet eksportforbudet av våpen til Tyrkia.

– De kjenner tydeligvis på en ekstrem trussel. Både denne regjeringen og den forrige har gått så langt. Frykten virker veldig ekte, og jeg forstår at Sverige vil bli medlem i Nato. Selv om jeg ikke liker Nato selv.

– Hvordan føles det å havne i midten av det?

– Jeg er mer urolig for de som lever med frykten og ikke kjenner seg trygge i Sverige. Pappa kan de ikke gjøre så mye mot.

Ikke sikkert Sverige kan gjøre nok

Medieforsker Özlem Demirkol Tønnesen ved UiB mener president Recep Tayyip Erdogan i Tyrkia bruker Nato-saken til å framstille seg som en sterk og nasjonalistisk leder på hjemmebane.

– Med hjelp av statlige medier har han i lang tid presentert seg som en verdensleder som er respektert og fryktet av andre verdensledere. Å ha den avgjørende stemmen i Sveriges Nato-sak hjelper med dette, sier hun.

Tyrkia-forsker Einar Wigen ved UiO sier det også handler om at Tyrkia ser på seg selv som misforstått og undervurdert av sine allierte i Nato.

– Det dreier seg særlig om hvordan Nato-land har forholdt seg til IS. Da Nato-land ga støtte til kurdiske grupper i Nord-Syria slik at de kunne bekjempe IS, protesterte Tyrkia på det sterkeste. Ingen av Tyrkias allierte brydde seg om at tyrkerne mente, ikke ubegrunnet, at disse våpnene til slutt ville brukes mot Tyrkia. Det ga grunnlag for økt mistillit.

– Nå hører alle sammen på dem, og Tyrkia er i sentrum. Det ser ut til å gi mersmak.

Finland fikk omsider innpass i den mektige forsvarsalliansen i 2023. Wigen sier Sverige til tider har hatt en «belærende» og kompromissløs holdning til Tyrkia.

– Finland har hatt en mye mindre konfronterende utenrikspolitikk. De har i liten grad uttalt seg negativt til Tyrkias forhold til kurdere, og er i mindre grad et sted opposisjonelle søker seg til, sier Wigen.

I tillegg mener Wigen det er lettere for Tyrkia å «utpresse» ett land enn to. Det kunne blitt vanskelig å finne innsigelser som passet både Finland og Sverige.

Nato-sjef Jens Stoltenberg har flere ganger forsikret om at Sveriges medlemskap i alliansen er på trappene. Men fra Tyrkia kommer det stadig nye krav.

– Når har Sverige gjort nok for å tilfredsstille Tyrkia?

– Det er tusenkronersspørsmålet. Finnes det noe som er nok? Eller vil kravene i utpressingen bare øke etter hvert som svenskene innfrir dem? Det er det bare en person som vet, sier Wigen.

– Tyrkere ser på meg som en terrorist

I en av Stockholms forsteder bor «Emre». Han kom til Sverige for få år siden. Nå er han formelt begjært utlevert av tyrkiske myndigheter.

Fire tyrkere i Sverige har blitt det etter at Sverige søkte om Nato-medlemskap, viser dokumenter fra svensk Høyesterett NRK har fått tilgang til.

Ifølge domstolen kan to av disse sendes til Tyrkia, mens de to andre begjæringene fortsatt behandles.

Frykten for svensk-tyrkere som er tilhengere av regjeringen, er en av grunnene til at «Emre» ønsker å være anonym. Han er også redd for å bli gjenkjent av tyrkiske myndigheter.

Navnet hans er imidlertid kjent for de som leser tyrkiske aviser. Der er han stemplet som terrorist.

«Emre» mener det er grunnen til at han har slitt med å få jobb på tyrkiske pizzeriaer i området. Barna er redde for å gå ut om kvelden.

– Det er for mange tyrkere her. Jeg slet med å leie leilighet fordi navnet mitt sto i avisen. Alle tyrkerne her ser på meg som en terrorist, sier han.

I Tyrkia var han embetsmann. Barna gikk på skoler som skal ha vært tilknyttet Gülen-bevegelsen. Bevegelsen er anklaget av Erdogan for å stå bak kuppforsøket i Tyrkia i 2016.

«Emre» mener han ikke er del av bevegelsen. Likevel ble han fengslet i kjølvannet av kuppet. Da han slapp ut, flyktet familien til Sverige.

– Jeg har ingen skyld. Jeg gjorde aldri et kupp. Jeg hadde ingen politiske standpunkter. Men de så det de ønsket å se, sier han.

Han mener han er i livsfare hvis han utleveres til Tyrkia.

– Men mange i Sverige vil inn i Nato. Det gjør meg ekstra bekymret at Nato er involvert, sier han.

Framstilles som landssvikere

Enhetssjef Martin Rhodin i Sveriges Justisdepartement skriver at de ikke har fått en liste med navn fra tyrkiske myndigheter, men at det er flere saker til behandling.

– Regjeringen beslutter utlevering fra Sverige. Før regjeringen fatter en beslutning, hentes det inn en vurdering fra Riksåklagaren. Om den som er begjært utlevert ikke samtykker til utlevering, er det Høyesterett som vurderer om det finnes hinder mot utlevering. Deretter beslutter regjeringen basert på dette, skriver Rhodin.

Ifølge Rhodin vil den svenske regjeringen ikke beslutte utlevering dersom domstolen mener det finnes hinder for å utlevere.

– Ofte får den som begjæres utlevert en forsvarer. Det oppnevnes alltid en forsvarer dersom den som er begjært utlevert blir frihetsberøvet i utleveringssaken.

I tyrkiske medier skapes et fiendebilde av menneskene på listen, ifølge medieforsker Tønnesen.

– De fremstilles som landssvikere, terrorister, og deres påståtte handlinger sammenstilles med bilder av dem.

Også Sverige framstilles i et dårlig lys for tyrkere som kun leser tradisjonelle medier, sier forskeren.

– Jeg er ikke sikker på hvor mange som er på listen, for antallet endrer seg hele tiden. Men mitt inntrykk er at Erdogan ikke prøver å få alle utlevert, men fokuserer på noen han anser som viktige, sier hun.

Også Tyrkia-forsker Wigen er usikker på hvor viktige alle personene på terrorist-listene er. Han sier Tyrkia opererer med et videre terrorbegrep enn Sverige.

– Det er nok reelt at de forsøker å få dem utlevert, men utover å fylle fengslene er det vanskelig å vite hva de skal med dem, sier han.

– Jeg tar heller selvmord

– Snälla, sier Aysen Furhoff med vantro i stemmen.

– Jeg er lærer. Jeg har jobbet i bank. Snälla, jeg er ingen terrorist.

Aysen, ektemannen Johan, datteren og to katter bor i en leilighet der bokhyllene rekker opp til taket og det henger Sovjet-kart over senga.

Listene gjorde Aysen sjokkert og urolig. Det opprører henne å havne i samme kategori som Osama bin Laden:

– En 13-åring leser på nettet om «Terrorist-Aysen». Så leser han noe om Osama bin Laden. Han kan ikke skille på dem! For han er det ingen forskjell. For han er jeg også terrorist!

– Det handler ikke bare om meg. De andre på listen er heller ikke terrorister. Det blir en vekt man bærer på skuldrene hele tiden. Våre nære også.

Som tenåring på 1990-tallet var hun medlem av et kommunistisk parti. Kurdiske og kommunistiske bevegelser ble slått særlig hardt ned på i 1990-tallets Tyrkia, heter det i Human Rights Watchs årsrapport fra 1995.

Partiet skal ha samarbeidet med PKK. I dag sier Aysen at hun ikke har noen tilknytning til terrororganisasjonen, slik tyrkiske myndigheter anklager henne for, men at hun ikke mener gruppa er terrorister.

– Vi hadde ikke mulighet til å drive med vår politikk. Vi kunne ikke demonstrere. Så da ble man tvunget til å velge. Enten å være illegal, eller heie på regjeringen. Jeg valgte å være illegal.

Hun ønsker ikke å gå inn på hva slags aktiviteter hun var med på, men sier det handlet om organisering og opplæring.

Som 17-åring ble hun fengslet, men slapp ut på begynnelsen av 2000-tallet. I påvente av en ny rettssak flyktet hun til Sverige.

Hun vet ikke om hun er formelt begjært utlevert til Tyrkia. Det siste året har hun kontaktet det svenske Justisdepartementet om listen uten å få svar, hevder hun.

– Jeg vil bare ha papirene. Jeg må ha den informasjonen. Det handler om livet mitt.

I 2016 ble hun nektet utreise fra Georgia etter en etterlysning fra Tyrkia. Hun kom tilbake til Sverige på egen hånd, uten hjelp fra Sverige, sier hun.

Enhetssjef Rhodin i Justisdepartementet sier at Sverige fikk en begjæring om utlevering av Aysen i 2009. Denne ble avslått fordi hun er svensk statsborger. Han har ikke svart på hvorfor Justisdepartementet ikke har besvart Aysens henvendelser.

Når statsledere fra hele Europa og USA treffes i Vilnius neste uke, er medlemskapet til Sverige trolig høyt oppe på diskusjonslisten.

For Aysen, Rehber og «Emre» har sjokket lagt seg, men usikkerheten er der fremdeles. Aysen håper at Sverige slutter å danse etter det hun mener er en fascists pipe.

– I Tyrkia er fengslene fulle av forskere, leger, dommere, advokater, politifolk. Alle mulige typer folk. Er den mannen rett person å diskutere Tyrkias framtid med? Nei, han er ikke det. Og han leker bare med Sverige.

Hun vil heller dø enn å dra tilbake til Tyrkia.

– Jeg tar heller selvmord. Jeg dør ikke der. Jeg vil ikke dø på deres hender. Jeg kan drepe meg selv med mine egne, rene hender.