Folk gikk sju dager uten mat – overraskende funn i ny fastestudie

I løpet av vår historie har mennesker utviklet evnen til å leve uten mat i lange perioder. Og faste blir av ulike grunner praktisert av millioner verden over.

Siden antikken skal metoden ha blitt brukt til å behandle sykdommer som epilepsi og leddgikt.

Nå, i nyere tid, er det blitt en populær metode å bruke for å gå ned i vekt.

• Denne gruppen kan for lite om hva et sunt kosthold innebærer

Men selv om faste er noe folk har drevet med i mange tusen år, vet vi likevel lite om hva som faktisk skjer i kroppen når vi går uten mat i lengre perioder.

Det har forskere fra blant annet Norge og Storbritannia prøvd å finne ut av.

De fulgte 12 friske, frivillige mennesker i en ny studie. Disse deltok i en syv dager lang fasteperiode, hvor de kun fikk lov å drikke vann.

Og resultatene ga forskerne noen overraskelser.

Fastet i sju dager

De 12 deltagerne ble nøye overvåket hver eneste dag.

I løpet av studien ble omtrent 3000 ulike proteiner i blodet til de frivillige målt og analysert. Disse målingene ble gjort både før, under og etter fasten.

– Det er tidligere data som tyder på at faste har helseeffekter, men svært lite er kjent om hvorfor mekanismene ved faste er fordelaktig. Vi finner i denne studien proteiner som kan være interessante å undersøke nærmere, sier Jørgen Jensen til NRK.

Han er professor ved Norges idrettshøgskole, og sier det var én spesiell ting som var litt overraskende.

De store kroppslige endringene så forskerne først etter tre dager uten mat.

– Det betyr at personer som faster annenhver dag – eller 16 timer i døgnet, ikke får de effektene vi har funnet, sier Jensen.

– En effektiv måte å gå ned i vekt på

Dette skal være første gang man har studert endringer i så mange proteiner i blodet ved faste. Ifølge forskerne gir studiet en grundig forståelse av hvordan mangel på kalorier påvirker hele systemet vårt.

Totalt endret 1000 proteiner seg i alle de store organene i kroppen som følge av fasteperioden. Dette var helt likt blant alle deltagerne.

I løpet av de 2–3 første dagene etter at fasten startet, så forskerne at deltagerne endret bruk av energikilde. Den gikk over til å forbrenne mer fett og mindre glukose, noe som er en naturlig utvikling.

De frivillige gikk i gjennomsnitt ned 5,7 kilo i vekt som følge av forsøket. Både i fettmasse og i mager masse.

Tre dager etter at fasten var over, hadde den magre massen kommet tilbake. Fettmassen uteble.

– For første gang er vi i stand til å se hva som skjer i kroppen på et molekylært nivå når vi faster. Når det gjøres på en trygg måte, er dette en effektiv måte å gå ned i vekt på, sier Claudia Langenberg i en pressemelding.

Hun er direktør ved Queen Mary's Precision Health University Research Institute i London og er en del av studien.

– Kroppen er god til å tilpasse seg

Inge Lindseth er klinisk ernæringsfysiolog og har mer enn 20 års erfaring innen temaet. Han har mye fokus på faste i sitt arbeid.

Lindseth er enig i at det er forsket for lite på temaet.

– Det er gjort ytterst få direkte sammenlignende studier av ulike former og lengder på faste. 5:2-dietten er eksempel på en type faste som ikke har gitt noen særlig imponerende effekter. Og sett i lys av denne nye studien, kan det være fordi at slik faste er for kort og inneholder for mye proteiner.

Ernæringsfysiologen mener gjentatte runder med vannfaste i ei uke kan øke risikoen for negative effekter. For eksempel med tanke på muskelmassen.

– Da kan fem eller sju dager med noe matinntak under fasten være bedre. Men vi skal også huske på hvor god kroppen er til å tilpasse seg, sier han.

Han synes funnene er spennende.

– Studien antyder at lange faster om natta er fundamentalt forskjellig fra flerdagersfaster på en del områder. Og at når man først er i gang med en faste over flere dager, kan det være et poeng å holde på lengre enn kun et par dager.

Imidlertid gjenstår det å se hva slike målte forskjeller har å si for de ulike sykdommene som diskuteres av forfatterne, sier Lindseth.

De nevner blant annet leddgikt og hjertesykdom.

Ikke noe alle bør teste

Den nye studien er først og fremst gjennomført fordi forskere ønsker å forstå mer om hva som skjer med kroppen i løpet av en fasteperiode.

Det er ikke slik at de oppfordrer alle og enhver til å gå sju dager uten mat.

Men Jørgen Jensen har selv fastet i åtte dager, og mener noen kan ha en god opplevelse av å prøve det.

– Hvis du er frisk og normalvektig til litt overvektig, anser jeg det som trygt å faste en uke. Så det er ikke noe jeg fraråder. Mange vil nok også etterpå se det som er god opplevelse, samt sitte igjen med nyttig erfaring, sier professoren.

Her er ikke ernæringsfysiolog Lindseth enig.

– Sju dager med vannfaste må ikke skje uten oppfølging av helsepersonell. Man kan dø om man bryter en slik faste på feil måte, selv om det i praksis må være flere uheldige faktorer på plass om det skal skje. Risikoen er veldig liten.

Vil forske mer på temaet

Forskerne bak den nye studien håper funnene kan brukes som en slags veiledning i studier framover. Og at man etter hvert finner nye proteiner som kan brukes i behandlingssammenheng.

Men forskerne er tydelige på at denne studien består av en få gruppe mennesker, og derfor vil ikke resultatene nødvendigvis være representative for effekten på en variert og stor befolkning.

Det trengs mer forskning for å kartlegge slike effekter. Og ifølge Jørgen Jensen, har de mer på gang.

Studien er publisert i tidsskriftet Nature Metabolism.