Alt tyder på at periodisk faste er bra for helsa

Mange sverger til ulike former for faste.

Nullkalori-dietten er en variant. Med den veksler du mellom dager uten en eneste kalori, og dager med vanlig spising.

En annen måte å gjøre det på, er å faste annenhver dag. Her spiser du altså lite en dag og vanlig den neste, for så å gjenta.

5:2-dietten ligner. Her spiser du lite to valgfrie dager hver uke, og normalt de resterende fem.

En fjerde variant er tidsbegrenset spising, som går ut på at du får i deg mat og kaloriholdig drikke kun i et bestemt spisevindu.

En internasjonal forskergruppe satte diettene under lupen for å komme nærmere et svar på sammenhengen mellom faste og god helse.

Flere helsefordeler

Forskerne gikk gjennom 11 metaanalyser i en svær paraply-gjennomgang.

De konkluderte med at det er en klar sammenheng mellom periodisk faste og flere helsefordeler:

• Lavere vekt
• Lavere kroppsmasseindeks (KMI/BMI)
• Lavere fettprosent
• Lavere insulinnivåer
• Lavere blodtrykk

Katrine Modahl (31) har kjent fordelene på kroppen.

– Jeg hadde lenge visst jeg burde gå ned i vekt. Jeg hadde prøvd mye forskjellig. Trening, spise sunt. Faktisk begynte jeg å tenke på om jeg burde ta slankeoperasjon, men jeg ville egentlig ikke det, sier Modahl.

Etter å ha opplevd flere episoder med pustestopp om natta, bestilte hun time til lege.

Legen så en sammenheng mellom vekta og pusteproblemene, og foreslo 5:2-dietten for henne.

130 kilo

Modahl syntes det hørtes dramatisk ut. Hvordan skulle hun klare å spise så lite to dager i uka? Selv om skepsisen var der, ga hun det et forsøk.

I tillegg til nattlige pustestopp, viste målinger høye insulinnivåer.

Da hun satte i gang, veide hun 130 kilo.

Modahl gikk inn for å bedre helsa. Et av de konkrete målsettingene, var å gå ned til 80 kilo.

– I begynnelsen av 5:2-dietten var det litt travelt, forklarer hun.

Hun måtte nemlig planlegge nøye og lære hva som mettet uten å «koste» for mange kalorier. På dagene med begrenset matinntak, spiste hun kun lunsj og middag.

En vanlig lunsj var eggerøre eller lomper med magert pålegg.

Til middag var hun opptatt av å lage mat hun kunne spise med de to barna sine. Det ble gjerne kyllingwok eller ulike supper. Hun regulerte med å spise små porsjoner.

I de resterende fem dagene spiste hun vanlig norsk kosthold, og gjerne godteri i helgene. Ganske likt som tidligere, forteller hun. Men ikke helt.

Det var nemlig noe som endret seg.

Ville ikke bli fanatisk

Modahl mener dietten fikk henne til å velge sunnere mat generelt. Hun ble for eksempel mer bevisst på å spise grønnsaker.

Årsaken tror hun er todelt: At hun fikk mer kunnskap, og at hun ble motivert av å føle seg lettere og friskere.

– Det var en periode jeg ble veldig «inn i det» og litt for opptatt av kaloriinnhold, sier Modahl.

På spørsmål om hvordan en unngår å bli fanatisk, svarer hun at det viktigste er å være bevisst. Selv tok hun seg i det, fordi hun i bunn og grunn vil leve normalt og sunt. Samtidig understreker hun at periodisk faste ikke er for alle som vil ned i vekt.

Derfor sluttet hun med 5:2-dietten

NRK har tidligere skrevet om at noen med overvekt bør starte i en helt annen ende enn med slanking.

Modahl vet av flere som dessuten at gått opp i vekt igjen når de har sluttet med dietten. Men for hennes del, funket det.

Vekta hennes viste under 80 kilo etter halvannet år.

Da gikk hun over til 6:1. Altså kun én dag med begrenset matinntak i uka. Vekta fortsatte å gå nedover.

– Jeg ville ikke gå ned mer – jeg hadde funnet trivselsvekta på rundt 80 kilo, sier Modahl, som derfor sluttet med periodisk faste.

Vil vite mer om effekten på sikt

Vegard Lysne er klinisk ernæringsfysiolog og postdoktor ved Haukeland universitetssykehus. Han applauderer paraplystudien fra den internasjonale forskergruppa.

– Utfordringen er at det gjøres mange små og usikre studier, som ikke forteller så mye. Det er kjempeviktig at noen går systematisk gjennom og sammenfatter kunnskapsgrunnlaget, sier Lysne, som selv nå forsker på hvordan ernæringsstatus påvirkes av kortvarig faste.

Lysne påpeker at paraplystudien viser sterkest bevis for at periodisk faste er bra for vektnedgang. Bedre kolesterol, blodsukker og blodtrykk mener han er resultater av vekttap.

Selv om paraplystudien støtter periodisk faste, trengs mer svar på de mer langsiktige effektene.

I konklusjonen skriver forskerne at flere kliniske studier er nødvendig for å lære mer.

Hadde glemt pusteproblemene

Katrine Modahl har derimot konkludert for sin egen del, seks år etter at hun sluttet med periodisk faste.

– Etter en stund med 5:2-dietten, spurte legen om jeg husket hvorfor jeg begynte. Det gjorde jeg ikke. Pusteproblemene hadde jeg helt glemt. De må ha forsvunnet ganske raskt.

Også insulinnivået var betydelig forbedret. Ved sist måling, cirka fire år etter at hun sluttet, var de blitt enda bedre.

Ernæringsfysiologens tips

Selv om vi ennå vet lite om langtidseffektene, sier Vegard Lysne at ingenting tyder på at periodisk faste er skadelig over tid – så lenge du er frisk.

– Når du klarer å spise variert og få i deg det du trenger de dagene du ikke faster, er det ingen spesielle risikofaktorer forbundet med periodisk faste.

Er du inne på tanken om å prøve, råder han deg til grundig å vurdere hvilken type som funker i hverdagen din. Nøkkelen til suksess er langsiktighet, understreker Lysne:

– Kroppen tilpasser seg det spisemønsteret du følger over tid. Hvis du velger et stabilt mønster, vil sultfølelsen tilpasse seg. Det er enklere om du finner en fast rutine fremfor å hoppe frem og tilbake mellom ulike metoder.

Paraplystudien er et samarbeid mellom forskere fra Thailand, India, Malaysia og USA. Den ble publisert i det medisinske tidsskriftet The Journal of the American Medical Association.