Slankemedisin gjør flere avhengige av sosialhjelp

Allerede etter tre-fire dager med slankemedisinen Wegovy, merket Isabelle (29) effekten. Hun ble raskere mett, holdt seg mett lenger og hadde mindre søtsug. Da tre-fire uker hadde gått, hadde hun fått betydelig mer energi.

29-åringen fra Finnmark, som bor i Trondheim, så seg likevel nødt til å slutte med medisinen.

– Det var surt og demotiverende – et skikkelig slag i trynet. Men utgifta gjorde at vi levde på fattigdomsgrensa. Vi måtte prioritere melk og yoghurt til barna framfor slankemedisin til mamma.

Kommuneoverlegen i Steinkjer i Trøndelag, Nina Kjenstadbakk-Steinkjer, er bekymra.

– Skal legene bidra til å øke den sosiale ulikheten som vi vet gir enda større ulikhet i helse? spør hun.

36.000 kroner i året

Både voksne og barn i Steinkjer kommune med 24.000 innbyggere har fått resepter på Wegovy, Saxenda eller lignende.

Disse medisinene hjelper folk med overvekt og fedme. Stoffene de inneholder påvirker hjernen, sånn at du føler deg mindre sulten, blir fortere mett og får mindre matlyst. I snitt går de som bruker den mest effektive medisinen fram til nå, ned rundt 15 prosent i vekt.

Men medisinene kan også gi bivirkninger som kvalme, diaré og oppkast. Og slankere bankkonto.

Norske helsemyndigheter vil nemlig ikke gi dem på blå resept. Argumentet er at virkninga ikke er god nok i forhold til hvor mye sprøytene koster. Dermed må hver enkelt betale sjøl. Det koster om lag 3.000 i måneden, altså 36.000 kroner i året.

– Dette rammer de som allerede har vansker med å betale for livsoppholdet sitt. Det gjelder ikke bare voksne – også unger får utskrevet disse medikamentet fra leger. Dette kan velte hele den private økonomien, slik at man ender opp som sosialhjelpsmottaker, sier kommuneoverlegen.

Et samfunnsproblem

Det bekrefter også NAV:

– Vi får flere sosialhjelpsmottakere i samfunnet fordi vi har en medisin som er så kostbar, sier Ingunn Lillemark Susegg i NAV Inn-Trøndelag.

Salget av slankemedisinene har eksplodert i Norge. I fjor solgte apotekene 1,5 millioner pakker av Ozempic, Saxenda, Wegovy og Mysimba.

I dag har de fleste nordmenn overvekt eller fedme, målt i BMI. Rundt en fjerdedel av folk i 40-åra har fedme. Risikoen for å få fedme er større hvis du tjener lite og har lav utdanning. Det er samme gruppe som oftest trenger sosialhjelp.

Kombinasjonen kan gjøre turen til NAV kortere.

– Medisinen kan være med på å gjøre at de ikke lenger er sjølhjulpne økonomisk, sier Susegg.

Når NAV får inn søknader om hjelp, gjør de ei individuell vurdering om brukeren faktisk trenger medisinen. Folk må dokumentere at de har forsøkt andre ting først, som endring av livsstil og kosthold. Det er ikke alltid de dekker det folk søker om.

– Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en midlertidig og kortvarig ytelse. Slankemedisin kan medføre at man har behov for sosialhjelp over lengre tid.

NRK har hatt kontakt med NAV i Oslo og Trondheim. De har ikke merka noen uvanlig pågang av folk som søker om støtte til medisinkjøp.

Hør podkasten Oppdatert om hvordan et dansk selskap klarte å utvikle medisinen som blir kalt en revolusjon.

Velge bedre helse eller bedre økonomi?

Sakte, men sikkert kom ulvehungeren tilbake for Isabelle.

Hun vurderte å søke sosialhjelp for å kunne fortsette med slankemedisinen, men sier en søknad ville endt avslag. Dette fordi ektemannen har fått fast jobb og tjener akkurat litt for godt, ifølge henne.

– Det er nok bare snakk om hundrelapper.

Hun undres over regnestykket til helsemyndighetene.

– Slankemedisiner bedrer helsa og øker livskvaliteten. Følgesykdommene man kan få av fedme og overvekt vil koste samfunnet dyrt, sier 29-åringen.

– Det å leve med fedme er tungt på flere måter, sier Mona Kverneland Langerud (39).

– Ikke bare på grunn av de ekstra kiloene på kroppen, men også fordi det går utover livskvaliteten, sjølbildet og gnisten til å stå opp og gripe dagen.

Da fastlegen ville gi henne resept på slankemedisin, måtte alenemoren og studenten tenke seg nøye om.

– Jeg har ikke god råd – jeg har snarere veldig dårlig råd. Samtidig vil jeg være en god rollemodell for mine barn, og være med i hverdagen deres på en aktiv måte. Og selvfølgelig være i livet deres så lenge som mulig, uten diabetes, gikt eller det som verre er.

– Spørsmålet jeg stilte meg: «Har jeg råd til ikke å ta denne medisinen?» forteller Langerud.

Måtte kutte ned på dosen

Hun fikk Wegovy på hvit resept. Hittil har hun gått ned 16 kilo.

– Du har helsa på den ene sida, og økonomien på den andre. Dette er ei skikkelig vanskelig vekting.

39-åringen har full forståelse for at flere må be om sosialhjelp.

Foreløpig har hun selv klart å løse den økonomiske knipen ved å kutte ned på dosen, slik at den årlige utgiften blir på 21.000 kroner. I tillegg tar hun på seg så mange tilkallingsvakter hun kan på en institusjon ved siden av studiene.

Hun synes det er trist at tida hun egentlig skulle hatt med barna må brukes på jobb.

– Medisinen må bli billigere eller på blå resept for folk flest, mener Langerud.

Dansk selskap tjener fett

Kommuneoverlege Nina Kjendstadbakk-Steinkjer er tydelig på at medisinene kan være livsendrende for mange med fedme.

– Men vi må se på andre muligheter for å hjelpe alle. Nå blir det økt klasseskille og en sosial ulikhet i samfunnet, fordi medisinen er noe de med mest penger har råd til. Og da ikke de som trenger den mest. Er det greit at det offentlige finansierer legemiddelprodusentene via NAV?

Den danske produsenten av de aktuelle medisinene tjener rekordsummer. I fjor fikk Novo Nordisk det største overskuddet i sin 100 år lange historie, skriver DR. Samtidig sliter selskapet med å lage nok medisiner til alle som vil ha.

Hør Norden-korrespondent Joakim Reigstad fortelle om den danske slankesuksessen i Ukeslutt: