Hopp til innhold

Forskere kan ha funnet enda flere fordeler med periodisk faste

Tidsbegrenset spising endret genuttrykk i mus. Og funnene kan ha betydning for en rekke sykdommer, viser ny studie.

Salat

TOMMEL OPP: Stadig mer forskning viser at det er en klar sammenheng mellom periodisk faste og helsegevinster.

Foto: liv friis-larsen

Fastedietter er i vinden. Og flere studier har vist at tidsbegrenset spising kan være bra for helsen vår. Det kan være gunstig både for vekta, blodtrykket og fettprosenten.

Nå har forskere i USA funnet ytterligere fordeler med et slikt systematisk inntak av mat.

De har, ved hjelp av musestudier, sett på hva dette kan føre til på et molekylært nivå. Og har funnet at tidsbegrenset spising påvirker genavtrykkene til dyrene.

Dette kan igjen ha betydning for en rekke sykdommer, mener forskerne bak den nye studien. De nevner blant annet hjertesykdommer, diabetes og kreft.

Les også: Alt tyder på at periodisk faste er bra for helsa

Vi ser to personer som spiser fra hvert sitt fat ved et bord. Vi ser bare hendene deres. Kvinnen tar en bit med gaffelen sin av mannens mat.
Vi ser to personer som spiser fra hvert sitt fat ved et bord. Vi ser bare hendene deres. Kvinnen tar en bit med gaffelen sin av mannens mat.

Påvirket genene i stor grad

Musestudien ble gjennomført på følgende måte:

Dyrene ble delt inn i to ulike grupper. Begge gruppene fikk den samme kaloririke dietten.

Den ene gruppen med mus fikk fri tilgang på mat, mens den andre ble begrenset. De fikk kun spise ni timer sammenhengende i døgnet.

Etter syv uker ble det tatt en rekke vevsprøver fra ulike organer i kroppen til forsøksdyrene. Prøvene ble samlet inn til forskjellige tider i løpet av døgnet. Deretter ble de analysert for å finne eventuelle genetiske endringer.

Det ble hentet ut prøver fra blant annet leveren, binyrene, hypothalamus, nyrene og tarmen.

Forskerne fant at 70 prosent av genene hos mus ble påvirket av tidsbegrenset spising.

forsøksmus

Mennesker deler omtrent 90 prosent av genene sine med mus.

Hormoner og sykdom

Professor Satchidananda Panda er forfatter av studien. Han sier de gjorde flere interessante funn.

– Ved å endre tidspunktet for inntak av mat, var vi i stand til å endre genuttrykket i både tarmen, leveren og i tusenvis av gener i hjernen til dyrene.

Videre forteller han at nesten 40 prosent av genene i binyrene, hypothalamus og bukspyttkjertelen ble påvirket. Dette er organer som er viktige i reguleringen av hormoner.

Og dette kan være til stor hjelp, mener forskerne.

For fra tidligere vet man at hormonell ubalanse er involvert i en rekke sykdommer – fra diabetes til stresslidelser.

Nå håper de resultatene kan gi kunnskap om hvordan fastedietter kan bidra til å håndtere slike sykdommer.

Tidsbegrenset spising omformer genuttrykk i hele kroppen. I denne illustrasjonen viser pariserhjulet de sammenkoblede organsystemene som fungerer jevnt under tidsbegrenset spising.

Illustrasjonen forsøker å vise hvordan de sammenkoblede organsystemene i kroppen fungerer i takt med tidsbegrenset spising.

Foto: Salk Institute

Les også: I et nytt eksperiment skal amerikanske forskere ha klart å reversere aldring i mus

Mus brukt i medisinske forsøk.
Mus brukt i medisinske forsøk.

Fant flere fordeler

Forskerne fant også at tidsbegrenset spising justerte døgnrytmen til flere organer i kroppen.

– Sirkadiske rytmer finnes i hver celle. Vi så at matinntaket synkroniserte døgnrytmen i to bølger: En under faste og en like etter inntak. Vi tror dette fører til at kroppen kan koordinere ulike prosesser, sier Panda.

Nå ønsker forskerne å dykke dypere ned i tematikken.

I neste runde ønsker de å se nærmere på effekten av tidsbegrenset spising på spesifikke tilstander i kroppen. Som åreforkalkning. Dette er ofte en forløper til hjertesykdom og hjerneslag.

Professor Satchidanananda Panda.

Professor Satchidanananda Panda.

Foto: Salk Institute

Les også: Gikk ned 40 kilo på omstridt fastediett – men ekspert advarer

Haakon Engen
Haakon Engen

Siste fra Trøndelag