Unge kan for lite om sunt kosthold

Else-Linn Austad (20) er i ferd med å fylle handlekurven en mandag ettermiddag i desember. Hun vil ha sunn mat som også er god.

Potet, gulrøtter og laks blir med videre.

– Og til slutt det beste: Lettrømme, sier hun.

20-åringen prøver å velge så mye råvarer som mulig. Å finne ut om andre matvarer er sunne eller usunne, kan være komplisert.

– Det spørs på produktet. Det er ikke alltid enkelt å forstå. En må tolke litt. Det kunne vært litt enklere skrevet.

Sliter med å forstå

– Unge nordmenn kan ikke nok om å ta gode matvalg, og sliter med å navigere seg i dagens matlandskap, sier Synne Groufh-Jacobsen.

Hun er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder, og har nettopp kartlagt hva 165 nordmenn mellom 16 og 24 år har spist i et halvt år, og hva de har av kunnskap om mat og kosthold. Resultatet gir et godt bilde av hvordan det generelt står til med kostholdet i aldersgruppen, mener forskeren.

– Noe av det vi ser, er at de sliter med å lese næringsinnhold i mat og forstå merkeordninger. Det fører igjen til at de ikke klarer å sette sammen gode måltider.

De ble blant annet bedt om å lese bakpå matvarer og si hvor mye sukker de inneholder, noe som viser seg å være vanskelig for mange.

Hvorfor er det slik? Forskeren har noen teorier.

Unge blir bombardert med kostholdsråd

– Veldig mange unge er forvirret, sier Groufh-Jacobsen, som påpeker at dette var en av motivasjonene til å gå i gang med studien.

– Unge i dag blir utsatt for utrolig mye informasjon. Fra venner, familie, skole – og spesielt sosiale medier. Vi vet jo at det er vanskelig også for voksne å navigere i all denne informasjonen, sier hun.

Så, hva betyr egentlig sunt kosthold i denne sammenhengen?

🥗 Mye grønnsaker, frukt, bær og fisk. Grove kornprodukter i stedet for fine. Vann som tørstedrikk, og god balanse mellom hvor mye du spiser og hvor mye du beveger deg.

🌭 Lite godteri, brus og annen mat med mye sukker. Lite salt, rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt og annen fastfood.

Det er altså de norske kostrådene fra Helsedirektoratet som er lagt til grunn i forskningen. Disse er forresten i ferd med å fornyes. De kommer i 2024.

Det er for vanskelig å ta gode valg i butikken

I Norge har vi to merkeordninger som skal gjøre det enklere for oss å spise sunt.

Det grønne nøkkelhullet forteller at matvaren er bra med tanke på innhold av fett, mettet fett, sukker, salt, fiber og fullkorn. Brødskalaen viser andel hele korn, sammalt mel og kli i brød. Jevnt over har de unge i forskningen til Groufh-Jacobsen lite peiling på disse.

– Merkeordningene vi har i Norge i dag er for dårligere. Forbrukere trenger mer veiledning for å kunne handle i butikken, fastslår hun.

I Chile har de kommet lenger med merking av usunn mat, har NRK tidligere fortalt om. Der har junk og godteri nå fått en svart åttekant på emballasjen.

Det er snakk om at det skal komme flere merkeordninger også her hjemme.

Mat og helse er et for lite fag i skolen

Et funn i forskningen gjør Groufh-Jacobsen veldig håpefull:

– De som har høyere ernæringskompetanse har også bedre kostholdskvalitet, sier hun.

De som kan mest, er altså de sunneste. Ungdommene gir ikke blaffen.

Dette kjenner Jorid Grut Meland seg igjen i. Hun har vært mat- og helselærer i 20 år.

– Noen er veldig interesserte og opptatt av sunn mat. Andre kan lite og velger fort mat med mange kalorier som metter og smaker godt. Den ultraprosesserte maten, sier Meland, som jobber med Oppdal ungdomsskole.

Hun skulle gjerne sett at mat og helse fikk mer plass i den norske skolen.

– Hos oss er vi heldige med en ledelse som prioriterer faget. Slik er det nok ikke overalt.

Forsker Synne Groufh-Jacobsen sier at mat og helse er et for lite fag i skolen.

– Vaner etableres tidlig og tas med videre i livet. Kosthold er noe av det viktigste vi gjør for å forebygge livsstilssykdommer, understreker hun.

Unge med en type kosthold overrasket positivt

Deltakerne i den nye studien besto av veganere, vegetarianere, pescetarianere, fleksitarianere og unge som ikke har kuttet ut noe spesielt fra kosten.

– Jeg hadde en tanke om at mange unge kaster seg på trenden med å spise plantebasert uten å tenke seg særlig om. Det finnes mye plantebasert fastfood, som mange oppfatter som sunt fordi det er merket som «plantebasert». Å fjerne alt animalsk og sitte igjen bare med slik mat, er absolutt ikke sunt, sier Groufh-Jacobsen.

Men det er de som ikke har kuttet ut store matvaregrupper som kommer aller dårligst ut når det gjelder både kunnskap og kvalitet på maten.

– Det overrasket meg, sier forskeren.

De har i seg både mer sukkerbrus og mindre grønnsaker og belgvekster. De som spiser plantebasert, viser seg å ha mest kunnskap om ernæring.

– Det er positivt å se at mange unge setter seg mer inn i det når de går over til et plantebasert kosthold.

Forskningen er publisert i Cambridge Core.