Du kan grille over 100 ganger i året uten at det er farlig

For noen er påska premieren for årets grillsesong.

Utstyret blir henta fram fra kjellere og boder rundt om i landet.

Butikkene kjører tilbud på trippelpakning med pølser. Nå skal det grilles!

Samtidig fikk Mattilsynet i dag en stor gjennomgang av forskninga rundt risikoen ved å spise mat som er stekt på gass og køl.

Målet er å kunne gi landets grillsjefer ei klar anbefaling om åssen de kan steike maten tryggest mulig.

Svartbrente pølser

Helsemyndighetene har lenge råda folk å ikke grille maten for hardt eller lenge. Det vil for eksempel si at pølsene ikke bør bli svarte.

Grunnen er at steiking av mat over bål, køl og gass kan lage helseskadelige forbindelser i maten.

Forrige gang Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) gikk gjennom forskninga, visste de ikke nok til å vurdere hvor ofte vi bør grille.

Men de fant ut at pølser som blir stekt på bål har den høyeste konsentrasjoner av noe som heter polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Noen typer PAH er kreftfremkallende.

Dagens rapport er likevel beroligende for de som måtte være bekymra.

– For de fleste er det lav risiko knyttet til det å spise grillmat, sier faglig leder for utredninga, Espen Mariussen i VKM.

– Hva og hvordan du griller påvirker dannelsen av helseskadelige stoffer, fortsetter han.

Grilles maten for hardt, på høy varme, eller ofte på bål, så kan mye grillmat være grunn til bekymring, ifølge Mariussen.

Grillkongene av TikTok

Atle Pettersen har de siste åra slått seg opp som grillkonge på TikTok. Sammen med Kristoffer Tømmerbakke har han fått over 60.000 følgere. Og nå har de gitt ut boka «Fyr opp» sammen.

For Pettersen er det ikke noe som heter grillsesong.

– Har du noen gang spist juleribbe som er laget på grillen eller? Det er ti hakk bedre enn i ovnen, sier Pettersen.

I en periode hadde han ni forskjellige griller, og nå har han «bare» seks.

– Det er et sosialt aspekt, ikke sant. Det å ha ei god unnskyldning til å invitere venner og familie over, samles rundt grillen. Det er det beste som finnes altså!

Over 100 dager

Pettersen er også opptatt av helse og trening. Han blir derfor ikke så bekymra over rapporten fra vitenskapskomiteen, sjøl om han anslår at han grilla minst hundre dager i fjor.

– Det er jo ikke hver gang man griller utrolig fettrike stykker. Jeg griller masse kylling. Og grønnsaker er digg!

Han sier at han og kameratene griller aller mest på indirekte varme. Så han lurer på om dét kan være en sunnere metode enn om de hadde lagt maten rett i flammene.

Det kan Helle Katrin Knudsen i VKM svare på.

– Det er bedre å grille indirekte. Da dannes det færre av disse stoffene. Men det er ikke så klart likevel. Du har sannsynligvis et lokk over den grillen. Da kan du fange røyken inni grillen, og dermed kan det komme røyk på maten likevel, sier Knudsen.

– Jeg tenker det handler om måtehold på generell basis. Du kan ikke spise burger på grillen 365 dager i året, sier Pettersen.

Sånn reduserer du risikoen

Og det finnes helt konkrete ting du kan gjøre for å redusere risikoen.

• Ikke overstek maten.
• Unngå at fett drypper direkte på varmekilden, sånn at det kommer røyk som legger seg på maten.
• Helst ikke grill over åpne flammer, men bruk heller glør eller ved sida av flammen.

Det er ikke hvor ofte du griller som er avgjørende, men åssen.

Ifølge vitenskapskomiteen kan du spise grillmat mer enn 100 ganger i året, så lenge du velger mager mat som ikke er overstekt.

Grunnen er at det blir danna mindre PAH i magert kjøtt og fisk, enn i feit mat.

Svineribbe og hamburgere blir utpekt som «verstingene» når det gjelder de stoffene som øker kreftrisikoen.

– Vi fant ikke studier på helseeffekter av å spise grillmat som sådan, derfor gjelder konklusjonen fra den forrige rapporten (2007) fortsatt, om at det kan være en assosiasjon mellom inntak av stekt og grilla mat og noen krefttyper som for eksempel tarmkreft, skriver komiteen.

Blei du sulten, og vil ha litt inspo? Hva med å sjekke ut disse oppskriftene:

• Grilla asparges med pesto og parmesanchips

• Kylling med nudler og peanøttsaus

• Grilla salat med sitronfløte

Forskjell på køl og gass

Risikoen knytta til grilling blir altså påvirka av hvilken metode du bruker.

Det ser ut til at grilling med gass gir litt lavere innhold av de prosessframkalte stoffene enn køl og briketter, skriver VKM i rapporten sin.

– Kølet kan være en kilde til PAH i seg sjøl, sier Mariussen.

Også veden du bruker i bål kan være en kilde til PAH.

Samtidig er det få studer som sammenligner gass mot køl, så derfor er det en del usikkerhet her.

Pølser som barnemat

Vitenskapskomiteen har også svart på om man bør slutte å gi barn grillmat. Og svaret er oppløftende: Barn kan fortsatt spise mat du har tilberedt på gass eller køl.

Men foreldre bør passe på at de ikke steiker maten for hardt sia barn er med følsomme enn voksne.

Etter å ha fått rapporten fra vitenskapskomiteen skal Mattilsynet finne ut hvilke konkrete råd de skal gi. Og de skal være klare i løpet av kort tid.

– Grilling og grillmat er noe folk flest er opptatt av og setter pris på. Da er det viktig at vi kan gi gode og konkrete råd om hvordan det kan gjøres, sier Are Sletta i tilsynet.

Han er ikke bekymra for om folk fyrer opp et bål og griller pølser i påska.

– Vi tenker at det fortsatt er viktig at folk kommer seg ut på tur, og koser seg på tur.