Klima og rødt kjøtt: Lar oss påvirke i liten grad

Skal vi tro forskere, er det liten tvil om at kloden vår har behov for et mer bærekraftig forbruk.

Og noe vi ofte blir fortalt er at det å spise mindre rødt kjøtt vil være bra for både helsa og planeten vår.

Men dette ser ikke ut til å påvirke nordmenn flest.

For en ny undersøkelse viser at selv om det er en økt sosial bevissthet rundt klimapåvirkningen fra blant annet okse- og lammekjøtt, begrenser ikke det inntaket vårt i noen særlig grad.

• Så mye som dette bør vi kutte kjøttforbruket med

– Vi og andre har tidligere funnet at vaner, sosiale forventninger i tillegg til pris og tilgjengelighet, har betydning for kjøttforbruket. Nå ville vi spesielt se på hvordan oppfatninger om klimaendringer og klimadebatt generelt påvirker normer og kjøttforbruk over tid.

Det sier forsker hos Cicero, Marianne Aasen til NRK. Hun tror resultatene er viktige for utviklingen av virkemidler og politikk, dersom man ønsker redusert kjøttforbruk.

Den nye studien er publisert i tidsskriftet Ecological Economics.

Mindre fokus under pandemien

Rødt kjøtt er kjøtt fra svin, storfe, sau og geit.

Flere studier peker på behovet for å redusere kjøttforbruket i verden. Helst til 20 kilo per person årlig.

Helsedirektoratet anbefaler at vi begrenser mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt, til 500 gram per uke. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg.

Men hvorfor er dette så vanskelig?

Forskerne mener forbruket av rødt kjøtt i stor grad blir opprettholdt av sosiale normer i samfunnet vårt, men i en viss grad utfordres av de negative klimaeffektene.

– Vi finner imidlertid at innflytelsen av klimadebatten på forbruk av rødt kjøtt er svak, og den ble ytterligere svekket under pandemien, sier Aasen.

Mangel på kjøttskam?

Forskerne analyserte data fra et representativt utvalg av den norske befolkningen i årene 2019–2021.

Forskerne har blant annet sett på forbruk, samt økonomi og kultur knyttet til matvanene våre.

De konkluderer med at forbruket av kjøtt fra storfe og lam mer eller mindre har forblitt uendret fra 2018 og fram til i fjor.

Andelen som sier at de spiser rødt kjøtt ofte (3–5 ganger i uka) har holdt seg mellom 21 og 24 prosent over alle år, ifølge studien.

• Åtte år med lovnader om sunnere mat: Mener matbransjen er en fiende av folkehelsa

Menn spiser mer rødt kjøtt enn kvinner, og vi finner også at de under 30 år og de over 60 år spiser minst, skriver forskerne.

De som tjener mest penger skal også ha et litt høyere kjøttforbruk.

Men folk er opptatt av ulike hensyn når de står ved matvaredisken, forklarer Aasen. Vi har våre krav.

– I vår årlige klimaundersøkelse oppgir i overkant av 80 prosent at det er svært eller ganske viktig at maten de spiser er produsert med høy standard for dyrevelferd. Rundt 30 prosent oppgir at det er svært eller ganske viktig at den gir lave klimagassutslipp. Tallene viser også at folk i stadig mindre grad tror at andre forventer at de skal spise rødt kjøtt.

Forskeren tror det er flere grunner til at nordmenn opprettholder kjøttforbruket.

– Det finnes sterke opinionsledere som snakker fram forbruket av rødt kjøtt, det handler om vaner, sosiale og kulturelle forventninger, pris og tilgjengelighet.

Tok et bevisst valg etter jul

Markus Risa Vesetrud er på handletur. Men han plukker ikke med seg rødt kjøtt.

– Jeg har ikke spist så mye rødt kjøtt, foruten om da jeg var liten og vokste opp. Som student kjøpte jeg kun litt kylling en gang iblant. Etter jul ble jeg vegetarianer.

– Hvorfor tok du et slikt valg?

– Jeg føler det er mer miljøvennlig. Men det er en blanding. Man får jo høre at det er dårlig for helsa å spise mye kjøtt også. Jeg liker det egentlig ikke kjempegodt heller, sier Vesetrud.

Han legger til at han digger linser, bønner, avokado og kikerter, og at det er mye godt å spise som vegetarianer.

Han tror kjøttforbruket til nordmenn er en uvane.

Inge Sørli er også i butikken på handlerunde. Han sier han kun spiser rødt kjøtt en gang i uka. For det var noe han vokste opp med som barn.

– Det var stort sett på søndager, og en sjelden mandag om det ble rester. Jeg spiser mer fisk enn kjøtt.

Men Sørli innrømmer at det ikke nødvendigvis er på grunn av klimaet, for det tenker han ikke så mye på.

– Der er det mer enn bare kjøttforbruket vårt som påvirker, sier han.

Tar lang tid å endre atferd

– En ting er å ha gode intensjoner om å spise mindre kjøtt, men noe annet er å følge dem.

Det sier Sisse Fagt til Videnskab.dk. Fagt er seniorrådgiver ved DTU Fødevareinstituttet, og hun mener danskene kan kjenne seg igjen i resultatene fra Norge.

– I Danmark snakker vi også mye om hvordan produksjonen av ulike matvarer belaster klimaet. Men den offentlige debatten har en veldig svak effekt på vårt faktiske forbruk.

John Thøgersen er professor ved Aarhus Universitet, og er en del av den norske studien. Han tror heller ikke det økte fokuset på klima vil ha noe å si.

– Både i Norge og Danmark har vi problemer med kjøttforbruket vårt, slik vi tidligere hadde med røyking, sier han til det danske tidsskriftet.

Thøgersen sier det tar lang tid for de fleste å endre atferd og før slik kunnskap faktisk kan ses i praksis.

Marianne Aasen mener at dersom politikerne vil at nordmenn skal spise mindre rødt kjøtt, må det virkemidler til. Det vil ikke gå av seg selv.

Eksempler på mulige virkemidler kan være økt pris på mat som gir klimagassutslipp, å tilrettelegge for bedre alternativ av mat i skole og på arbeidssteder med kantine, forklarer forskeren.