Dette gjør de i andre land for å forhindre ulykker i fjellet

Hvert år skjer det ulykker i norske fjell som fører til diskusjoner om hvordan fjellheimen kan sikres bedre. NRK har undersøkt hvordan turgåeres sikkerhet blir ivaretatt i utlandet.

Graham Austick redigert

VIL HA NYE TILTAK: Graham Austick mener det har vært gjort mye godt arbeid i Norge for informasjon om sikkerhet til fjells, men at det fortsatt kan gjøres nye grep.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Norge er ett av mange land der turistene strømmer til for opplevelser i naturen. Men innimellom skjer ulykker, både blant nordmenn og utenlandske turister. 2. januar omkom fire utenlandske skikjørere i snøskred i Tamokdalen i Troms.

Én av dem er ennå ikke hentet ut av skredet.

– Det er trist. Rett og slett, sier Graham Austick.

Briten er fjellguide, utdannet i Østerrike der han bodde i 25 år. Nå eier han Lyngen Lodge ved naturperlen Lyngenfjorden i Troms.

Austick mener både nordmenn og turister som oppsøker norske fjell må vurdere evnene sine etter forholdene. Men også være tålmodig, og vente på trygge forhold.

Dessverre opplever han at en del turister har en tendens til å ha det travelt.

– Når folk reiser hit på en ukes ferie vil de ha mest mulig ut av oppholdet. De har ventet ett år eller to for å komme hit, og tenker «jeg må kjøre ski», sier Austick.

I tillegg mener han det kan bli både mer og bedre informasjon om sikkerhet.

Men Norge er ikke det eneste landet med turister som ønsker å utforske naturen. NRK har kontaktet reiselivsaktører i et utvalg land, for å høre hva de gjør for å ivareta sikkerheten til både lokale og turister som ferdes i naturen.

Illustrasjon fjelltur

ANSVAR FOR EGEN SIKKERHET: I Norge er tradisjonen å velge tur etter evne.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Norge: På eget ansvar

I 2013 leverte EC-OE, som organiserer utendørsansatte i EU, en rapport som fastslo at de fleste EU-land, samt Norge, mangler en nasjonal lov for sikkerhet i naturen.

Rapporten konkluderte også med at Norge, samt de fleste land i EU, virker å skyve ansvaret for sikkerhet over på aktører i reiselivet som tilbyr utflukter i naturen.

Ifølge Klima- og miljødepartementet har vi i Norge har en tradisjon for å «velge tur etter evne», og ta ansvar for egen sikkerhet.

Departementet mener utfordringer knyttet til friluftsliv i størst mulig grad bør løses gjennom informasjonsarbeid og tilrettelegging. Regulering av ferdsel og ferdselsforbud bør være siste utvei.

Atle Hamar, statssekretær i Klima- og miljødepartementet

ÅPEN FOR NYE TILTAK: Atle Hamar, statssekretær i Klima- og miljødepartementet.

Foto: Snorre Tønset / Klima og miljødepartementet

Departementet mener også staten har gjort mye de siste årene for varsling av snøskredfare, gjennom utviklingen av snøskredvarslingen, og nettsiden Varsom.no.

Men er informasjonen god nok for de turistene som snakker andre språk?

– Man kan alltid stille spørsmål om turister greier å få med seg den informasjonen som ganske mange nordmenn får med seg. Men når man har tilrettelagt for friluftsliv gjennom allemannsretten i Norge, er det opp til folk selv å ta ansvar for egen sikkerhet, sier statssekretær Atle Hamar (V).

– Informasjonsarbeid er den rette veien å gå. Jeg har ikke tro på at vi skal lage reguleringer med oppsynsfolk som passer på om folk går på de rette stedene.

Fjellguide Graham Austick er enig:

– Sikkerhet er eget ansvar. Men vi må utdanne oss, og bli trygge på turene vi velger, sier han.

Austick mener Norge er på vei til å få svært god sikkerhetsinformasjon i europeisk målestokk. Men at det fortsatt er noe som kan gjøres.

– Når folk krysser over til Lyngen på ferge kan man få skredvarsel om bord. Slik er det ikke i dag. Og det bør være skilt på parkeringsplasser ved de mest populære fjellturene, som daglig oppdateres med skredvarsel.

Statssekretær Hamar synes tankene er interessante.

– Ja, på transportledd som ferger, med digitale skjermer, bør det være mulig å få formidlet denne type informasjon. Det er også interessant å tilrettelegge med mer informasjon på knutepunkter der folk parkerer, sier han.

NZEALAND-WEATHER-CLIMATE-FILES

MOUNT COOK: New Zealands høyeste fjell (3724 m.o.h.) har krevd mange liv. Så sent som i november i fjor omkom en person som følge av snøskred.

Foto: WILLIAM WEST / AFP

New Zealand: Stenger av områder

New Zealand, med sine fjorder og fjell, har en natur som enkelte steder i landet kan minne om Norge. Omtrent 1,1 millioner mennesker oppsøker friluftslivsaktiviteter i New Zealand hvert år.

55 prosent av disse er besøkende fra utlandet. Og hvert år er det 5 900 tilfeller der folk skader seg.

I tillegg er det i snitt 13 personer – hvert år – som aldri kommer hjem, ifølge den nasjonale organisasjonen Mountain Safety Council.

På New Zealand strekker fjellene seg opp til 3 724 meter. Det er Bevaringsdepartementet (The Department of Conservation) som gir råd til besøkende til områder i naturen.

Via nettsiden deres tilbys informasjon om tilgang og sikkerhet i populære friluftsområder.

– I nesten alle tilfeller er din sikkerhet ditt personlige ansvar. Bevaringsdepartementet kan tilby veiledning, men folk kan velge å ta imot eller ignorere det, sier Robyn Orchard, teamleder i kommunikasjon ved Bevaringsdepartementet.

Det er ingen lover eller reguleringer for privatpersoner som vil utforske naturen på New Zealand.

Men Bevaringsdepartementet kan velge å stenge av stier og områder, for eksempel ved fare for steinras, flod eller snøskred.

Også ved store stormer eller jordskjelv kan noen av naturområdene bli midlertidig stengt inntil de er blitt sjekket og er klarert for å kunne åpnes igjen.

– Dette gjøres kun på steder som er mye brukt, forteller Don Bogie, hovedrådgiver for besøksrisiko.

Samtidig forteller Bogie at myndighetene ikke kan nekte folk å ferdes i de avstengte områdene. Total stenging av naturen er svært uvanlig.

Også i Norge har politiet hjemmel til å stenge av områder på grunn av skredfare, noe som ble gjort etter Tamokdalen-ulykken, av hensyn til skredfare og sikkerheten til redningsmannskapene.

Til NRK sier Klima- og miljødepartementet at dette skjer svært sjelden.

CANADA-ENVIRONMENT/

KREVER TILLATELSE: Canada er enormt. 37 millioner mennesker bor på et område som strekker seg fra 41 grader til 83 grader nord. Myndighetene krever tillatelse for å oppsøke naturområder i landet.

Foto: MARK BLINCH / Reuters

Canada: Krever tillatelse

Naturområdene i Canada er enorme og landet er større enn hele EU til sammen.

Ni alpinulykker som involverte utenlandske turister ble rapportert i Parks Canadas områder mellom august 2016 og desember 2018.

Parks Canada er et føderalt byrå og opplyser til NRK at sikkerheten i naturen er et delt ansvar.

– Parks Canada jobber med å utdanne og informere friluftsfolk, slik at vi proaktivt kan redusere risikoen for skred og andre fjellrelaterte farer – enten gjennom personlig kontakt eller gjennom en nettside for selvsikkerhet, forteller Audrey Champagne, offiser ved Media-relasjoner i Parks Canada.

For de fleste destinasjoner som forvaltes av Parks Canada i den canadiske delen av Rocky Mountains, må besøkende ha en tillatelse, men de er ikke pålagt å dokumentere hver utflukt.

Når folk har reist inn i naturen er de ansvarlig for egen sikkerhet.

– For flere fjerntliggende destinasjoner, som Canadas høyeste fjell Mount Logan eller Torngatfjellene, må besøkende søke om fjellklatringstillatelser og delta i en informasjonssekvens for de kan ferdes i fjellene, forklarer Champagne.

Fjellguide Graham Austick ved Lyngen Lodge tror ikke slike tillatelser er veien å gå for Norge.

– Nei, vi kan ikke ha fjellpoliti. I Norge er det vår rett å gå til fjells.

USA/

ENORME HØYDER: I Alaska ligger Nord-Amerikas høyeste fjell, Denali (6190 m.o.h.) Her klatrer skikjører Axel Naglich fra Østerrike mot en annen topp, 5989 meter høy Mount St. Elias på grensen mellom Alaska og Canada.

Foto: HO / REUTERS

Alaska: Ingen tillatelse

Alaskas fjell strekker seg mer enn 6 000 meter over havet. Delstaten i USA er et yndet mål for fjell- og villmarksturisme.

– Generelt er alpinturister ansvarlige for sin egen sikkerhet. Det er svært lite, om noen, muligheter for staten Alaska å overvåke eller spore hva alpinister gjør i vårt enorme landskap, skriver Ethan Tyler.

Han er direktør ved Alaska State Parks and Outdoor Recreation.

– Det kreves ingen guide eller tillatelse for å ferdes i naturen, med unntak av noen ekstra sårbare områder, forteller Tyler.

Alaska State Park-ansatte støtter organisasjoner som tilbyr treningsprogrammer for sikkerhet i naturen.

Men:

– De som ferdes i naturen må kjenne sine egne evner. Staten påtar seg intet ansvar for det. Vi har ideelle organisasjoner som gir opplæring i sikre ferdsel, men de reisende må selv oppsøkes disse tilbudene, sier Tyler.

OLY-WINTER-2018-ANNECY

MANGE ULYKKER: I juni 2015 skrev Vice Sports at mer enn 100 personer hadde mistet livet i alpene siden januar samme år. Her er en gruppe personer på vei til Aiguille du Midi, a 3,800 meters i de franske alper i 2010.

Foto: JEAN-PIERRE CLATOT / Afp

Frankrike: Frihet med unntak

I 2013 besøkte over 85 millioner utenlandske turister Frankrike, noe som gjorde landet til den meste besøkte turistdestinasjonen i verden.

Ifølge WWF får Alpene, som strekker seg over blant annet Frankrike, Sveits og Italia, så mye som 120 millioner årlige besøkende.

Jean-Philippe Gary er direktør for den nasjonale unionen for fjellguider. Han forteller at friheten til å komme og gå i det nasjonale territoriet er et generelt prinsipp som gjelder overalt i Frankrike, også i fjellene.

Men det er unntak:

– Unntakene er områdene som er forbudt av det kommunene, basert på hensyn til offentlig eller miljømessig sikkerhet. Det gjelder også begrensede områder i nasjonalparker eller naturreservater, men generelt er disse bare delvis forbudt, sier Gary.

Trenger folk å registrere seg til myndighetene før de oppsøker alpinaktiviteter i Frankrike?

– Individer, ikke profesjonelle, regnes som turister og fjellklatrere. De kan fritt trene i fjellet uten å måtte gi beskjed.

Gary forteller at alpinister som vil ha relevant informasjon om fjellsikkerhet, kan ta kontakt med fjellredningstjenestene, politiet, eller brann- og redningstjeneste.

– De kan også kontakte fjellsportsavdelingen i kommunen eller fjellguideselskaper eller -kontorer, sier han.

– Kan du fortelle mer om hva Frankrike generelt gjør for å unngå alpine ulykker?

– Offentlige tjenester, departementer, kommuner og fjellredningsorganisasjoner utfører forebyggingskampanjer. De har også forebyggende temadager for folk flest på skistedene, eller i noen av de høyeste fjellområdene, sier Gary.

APTOPIX Belgium NATO

NASJONAL LOV: Belgia har en nasjonal lov om utendørsaktiviteter, som for eksempel fallskjermhopping: Her er det Nato som demonstrerer fallskjermhopp ved alliansens militære hovedkvarter i Mons, sør i Belgia.

Foto: Geert Vanden Wijngaert / Ap

Belgia

Man kan kanskje lure på hvorfor paddeflate Belgia er med i denne oversikten. Signal de Botrange «ruvende» 694 meter er landets høyest punkt.

Det er vanskelig å sammenligne Belgia med fjellrike land med alpinturister, men landet er likevel unikt.

Ifølge EC-OE, organisasjonen for friluftslivsansatte i EU, var Belgia i 2013 den eneste EU-medlemsstaten med en «spesiell lovgivning om sikkerhet i aktiv fritid».

Det er obligatorisk for utendørsleverandører å utarbeide en programsikkerhetsordning. Det byr på utfordringer:

– Kombinasjonen av nasjonal lovgivning og programsikkerhet skaper en svært høy begrensning på belgiske små og mellomstore bedrifter, sier Herman Smulders, president i EC-OE.

Ekstrem fritid, som belgierne kaller det, er aktiviteter som for eksempel fallskjermhopping og strikkhopp, og ligger under økonomiministeriet.

– Disse aktivitetene kan kun skje dersom de oppfyller de grunnleggende kravene i loven, skriver Chantal DE PAUW, ved Økonomiministeriet i Belgia i en e-post til NRK.

Operatører som tilbyr aktiviteter innen ekstrem fritid må blant annet utnevne en egen person med ansvar for sikkerhet.

LES OGSÅ: