Spår elektrifisering av Melkøya vil doble strømprisene i nord

– Melkøya særlig fører Nord-Norge inn i negativ kraftbalanse, altså mer forbruk enn produksjon.

Det sier kraftanalytiker Olav Johan Botnen.

På oppdrag fra Distriktsenergi har selskapet Volt Power Analytics laget prognoser for norske strømpriser frem mot 2035, med et særlig fokus på Nord-Norge.

Enn så lenge er det overskudd av kraft i både Norge og Sverige.

Men dette er i ferd med å spises opp av nye kraftkrevende etableringer og til grønn omstilling av eksisterende virksomhet.

– Toppunktet finner man rundt år 2030/31.

– Det er da den norske kraftbalansen ser ut til å bli svakest, i den forstand at man har brukt opp kraftoverskuddet som finnes i nord og sør – og vel så det.

Hva gjør det med strømprisen i kroner og øre?

Dobling av strømprisen

– Kraftprisene stiger fra 50–60 øre per kWt i 2024–2025 til rundt 94–106 øre per kWt i 2030–31 i vår modell.

Her har man lagt dagens kronekurs mot euro til grunn, og en forventning om en inflasjon på 2,5 prosent.

Men man har også regnet med at Equinors gassanlegg på Melkøya utenfor Hammerfest vil bli elektrifisert før ny kraft er bygget ut.

Det er stikk i strid med det regjeringen har lovet.

Premisset for elektrifiseringen av Melkøya har vært at de 360 MW effekt som trengs skal komme fra ny kraftutbygging, og ikke belaste eksisterende kraftbalanse.

Målet er 2030, men dersom ikke nok kraft er bygget ut til da, vil man skyve datoen til 2033.

Likevel tror kraftanalytikerne at er mer realistisk scenario er at man øker forbruket før ny kraft er bygget ut.

– Det samme gjelder for resten av Norge: Forbruket kommer først, så kommer ny kraft.

Omtrent like priser i nord og sør

De siste årene har strømprisene i Nord-Norge vært lavere enn lenger sør i landet.

Det kan nordlendingene i stor grad takke svenskene for.

– Nord-Norge har hatt glede av at Nord-Sverige har hatt kraftoverskudd på rundt regnet 20 TWh/år i flere år, sier Botnen.

Men nå satser svenskene tungt i Nord-Sverige.

Batterifabrikk, grønn stålproduksjon og hydrogenfabrikk gjør at overskuddet som Nord-Norge har nytt godt av reduseres.

– Da begrenses muligheten for billig import derfra, sier Botnen.

I tillegg styrkes nettkapasiteten mellom nord og sør, i både Norge og Sverige.

• 2026: Forsterkning over Sognefjorden med ny sjøkabel (NO5-NO3)
• 2028: Forsterkning nord-sør i Sverige (SE2-SE3) og forsterkning internt gjennom NO3
• 2029: Forsterkning Dovrefjell-Sunndalsøra (NO1-NO3)

– Både i Norge og i Sverige vil det bli likere priser mellom nord og sør. Det blir sørlige priser i nordlige soner, sier Botnen

Han legger til at prisene i Nord-Norge fortsatt vil være litt billigere enn i sør når man kommer litt utpå 2030-tallet.

Hva så med den norske strømprisen sammenlignet med Europa?

Utenlandskablene: Fra problem til glede

– De norske kraftprisene blir ganske med europeiske, spår kraftanalytikeren.

Det skjer ikke så ofte i dag, fordi man i stor grad eksporterer strøm gjennom utenlandskablene til kontinentet.

– Da får vi ikke inn tyske priser direkte.

– De som er imot en felleseuropeisk strømløsning, vil peke på at vi har mer enn nok kraft i Norge. Vi kunne hatt lave priser ute i evigheten hvis vi ikke hadde delt på strømmen. Har de et poeng?

– Man hadde nok fått lavere gjennomsnittspris i Norge uten denne kontinentale påkoblingen. Men man hadde også samtidig hatt vanskeligheter med å gjøre det man har tenkt nå, nemlig å fylle på med mer forbruk uten å øke produksjonen. Da er det veldig greit å ha backup-løsninger gjennom kabler, slik at man kan netto-importere når det trengs.

Botnen holder til på Sørlandet i prisområde NO2. De har tradisjonelt hatt de høyeste prisene de siste to årene.

Men det vil trolig snu helt om i 2030, mener analytikeren.

– Ja, fordi via utenlandskablene så får du inn ganske mange billige timer via import, som kan lagres i sørnorske vannmagasiner. Det er et poeng i seg selv at kablene går over fra å være et problem for norske forbrukere, til å bli til glede for dem.

– Da snakker vi særlig Sør-Norge?

– Ja, for man får ikke forplantet all importen opp hele veien til nord. For det er fortsatt en del trange flaskehalser på veien helt til nord.

Og når vi kommer til 2030 er det bygget ut mye vind- og solkraft på kontinentet, som gir mange timer med gratis kraft inn i det norske kraftsystemet.

Dermed kan man spare på vannet i magasinene til når man trenger det.

– Så sånn sett så vil kablene være gunstigere da enn nå for norske forbrukere, fordi både vindkraft og solkraft blir dobla på veien til 2030 i våre kontinentale naboland.

Mer like priser

– Rapporten viser at nå blir nettet presset. Prisene vil gå opp i alle områdene og bli mye mer like enn de er i dag.

Det sier Knut Lockert. Han er redaktør og daglig leder i Distriktsenergi.

– Vårt hovedbudskap er jo at vi må på en måte ta inn over oss utviklingen. Prisene vil omtrent doble seg fram til 2030 hvis vi ikke fyller på med mer produksjon.

Han mener svaret er å bygge ut mer kraft, også i Nord-Norge.

– Når man diskuterer disse tingene politisk og kommunene tar sine beslutninger, så er det akkurat som man tror at hvis man sier nei, så kommer veien til å bestå som i dag. Det er ikke tilfelle.

– Motstandere av økt strømforbruk vil vel kanskje spørre om vi trenger alle disse svært kraftkrevende industriprosjektene?

– Helt riktig. Det er et politisk spørsmål. Konsekvensen av å ikke etterfylle med mer kraftproduksjon over tid for å holde prisene på et litt lavere nivå, er jo at disse industriaktørene går et annet sted.

Han minner om at når det gjelder eksisterende industri så må disse over på fornybar energi om de ikke er der allerede for å kunne overleve på sikt.

– Vi må gå fra fossilt til fornybart. Hvis ikke så blir det for dyrt for bedriftene på grunn av kvotesystemene på CO₂, sier Lockert og legger til:

– Vi presser dem ut. Hvis man velger å si nei til mere fornybar produksjon, så risikerer vi at industrien tar Danskebåten og ut av landet.