I DNBs brev til næringsministeren kommer det frem at kundene ikke burde fått tilbud om å etablere selskaper på Seychellene. Men Hjort-rapporten har ikke avdekket DNB-lovbrudd i forbindelse med Panama Papers.
Brevet til næringsminister, Monica Mæland (H).
– At tjenestetilbudet var lovlig og at andre banker tilbød liknende tjenester, endrer ikke på styrets vurdering av at tilbudet aldri burde vært etablert, skriver de i brevet.
Det konkluderer også rapporten fra advokatfirmaet Hjort. DNB Luxembourg bisto kunder med etablering av 42 selskaper på Seychellene i perioden 2006 til 2008.
Skatteplanlegging var motivet
I et styrekomitemøte i DNB Luxembourg 25. april 2006, hvor kun styreleder og tre styremedlemmer deltok, orienterte ledelsen i DNB Luxembourg om pågående prosjekter i banken. En av sakene var bistanden til opprettelse av offshoreselskaper for kunder som ønsket dette.
I rapporten skriver advokatfirmaet at styret begrunnet etterspørselen med skatt og konfidensialitet:
«Som begrunnelse for at et slikt tilbud var etterspurt ble det foruten skatteoptimalisering vist til at det ga mulighet for å handle norske aksjer på vegne av kunder uten å oppgi personlig informasjon om dem, og at det var en løsning for kunder som ønsket konfidensialitet».
Tjenestetilbudet ble iverksatt i mai 2006 uten ytterligere behandling i styret i DNB Luxembourg.
Næringsministeren: – Burde ikke gjort det
Monica Mæland
Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpixMonica Mæland er ansvarlig for det statlige eierskapet og Næringsdepartementet forvalter eierskapet i DNB. Hun skriver til NRK at hun har mottatt brevet og rapporten, men ettersom det vil ta noe tid å gjennomgå og vurdere dette vil hun ikke intervjues om dette nå.
– Jeg hadde i går kveld et møte med styreleder og konsernsjef. Da fikk jeg en orientering om arbeidet som er gjennomført, funn og konklusjoner. Det skriftlige materialet fikk vi i dag da det ble offentliggjort, skriver Mæland og legger til:
– DNB skriver at det ikke skulle bistått kundene med å etablere selskaper på Seychellene og at tilbudet aldri burde vært etablert. Det er jeg enig i.
Brudd på etiske retningslinjer
Hovedkritikken er at DNB gjorde det lettere å begå lovbrudd, og at de ikke løftet problemet opp til konsernledelsen, altså to brudd på deres egne etiske retningslinjer.
Hverken tidligere eller nåværende konsernsjef fikk vite om tilbudet før mediene tok opp saken våren 2016, slår rapporten fast.
– De etiske retningslinjene bygger på prinsippet om at dersom man er i tvil, skal man enten avstå eller ta forholdet opp med nærmeste overordnede. I det foreliggende tilfellet ble spørsmålet tatt opp med ansvarlig konserndirektør, som også var styreleder i DNB Luxembourg, uten at det førte til en prinsipiell avklaring og uten at spørsmålet ble løftet høyere opp i konsernet, skriver de i rapporten.
Videre skriver DNB i sin pressemelding at tjenestetilbudet ikke ble godkjent etter instruks for nye produkter. Hjort-rapporten peker også på at etikkretningslinjene ikke ble fulgt, da tjenestetilbudet ikke ble stoppet i påvente av en nærmere omdømmevurdering.
Uavhengig undersøkelse
Etter Panama Papers-saken besluttet styret i DNB ASA at det skulle gjennomføre en uavhengig undersøkelse av alle sider ved DNBs befatning med saken.
Advokatfirmaet Hjort har nå levert denne rapport etter å ha gått gjennom DNBs dataservere i Norge og Luxembourg. De har også intervjuet over 30 nåværende og tidligere ansatte i DNB.
Saken oppdateres.
