Kan tjene seg søkkrike på vindkraft – sier blankt nei

Bak tilbudet står Troms Kraft, som planlegger et vindkraftprosjekt i sommerbeiteområdet til reinbeitedistrikt 34 Abborašša, i Kvænangen.

De håper det skal gjøre reindrifta til en mer attraktiv næring.

– Splitt og hersk

Sametingsråd Maja Kristine Jåma blir opprørt av å høre om saken.

Hun mener det er på sin plass å minne om at rekruttering til reindrifta ikke ser ut som en utfordring.

– Det er skremmende at man legger seg på en splitt og hersk teknikk som kan bli brukt mot rettighetshaverne på senere tidspunkt. Det er en slu måte å gjøre det på, sier Jåma.

Hun berømmer at selskapet er på tilbudssiden. Likevel synes hun det er problematisk at reineiere settes i en posisjon der de må vurdere å gi opp sine rettigheter.

– Det er vanskelig å være med på noe der man føler man selger sjela si. Det er ikke snakk om beiteområder og næringen men betydningen av landskapet. Å selge rettigheter og bestemme over naturen som enkeltperson kan være vanskelig, sier Jåma.

– Tror du ikke de vil gi tilbudet med gode intensjoner?

– Nedbygging av fremtidsmuligheter synes jeg aldri er en god intensjon.

Vil dele på godene

Troms Kraft er den første i Norge som vil tilby reindrifta deleie i et vindkraftanlegg.

– Selvfølgelig betyr det at de får en del av den totale kaken, mens vi får litt mindre. Det er ikke urimelig. Vi tror det er nødvendig for å kunne bygge ut ny vindkraft i nord. Å bygge vindkraftverk i områder vil ha betydning for deres drift.

Det sier konsernsjef i Troms Kraft, Semming Semmingsen.

Troms Kraft har undersøkt muligheten for kraftutbygging i Nord-Troms i et mulighetsstudie.

– Det er ingen tvil om at storsamfunnet, reindrifta og den samiske befolkninga vil trenge mer kraft. Gjennom mulighetsstudiet har vi invitert reinbeitedistriktene til dialog og medvirkning før den formelle konsesjonsprosessen starter.

De ønsker at kraftutbygging skal være positivt både for storsamfunnet og de som blir berørt av det.

– Vår ambisjon er at totalen skal være så bra for reindrifta at det gjør det mer attraktivt for fremtidige generasjoner å søke seg til næringa, sier Semmingsen.

Semmingsen forteller at de ikke har kommet til enighet med noen enda, men at de ønsker å fortsette den dialogen som er opprettet.

Lar seg ikke kjøpe

Lederen i reinbeitedistriktet forteller at det ikke er aktuelt å selge.

– Vi har fulgt mulighetsstudiet og et par møter etter det, og har sagt klart og tydelig at vi er helt imot vindturbiner, det har vi sagt hele tiden, sier Nils Ante Nilsen Gaup.

Til tross for at Troms Kraft er åpen for å gi en prosentandel av verdiskapningen og andre muligheter sier reindrifta nei.

– Det nytter ikke å stanse vindmøllene, når de først er satt opp der, mener Nilsen Gaup.

Større krav etter Fosen-saken

Samfunnsforsker ved Norce i Alta, Vigdis Nygaard forteller at tilbudet til reindrifta er en helt annen type tilnærming enn det som har vært normalt i utbyggingssaker.

Hun tror Fosen-saken har hatt betydning for et slikt tilbud der kraftbransjen må tilby mer.

– Tidligere erfaring har gjort at reindrifta blir veldig skeptisk til ethvert utbyggingstiltak. Når det ikke er mer areal å gi, så er eneste mulighet å motsette seg et slikt tiltak, sier Nygaard.

Nygaard påpeker at reineierne har flere grunner til å motsette seg utbygging.

– Når dette tiltaket kommer opp i Kvænangen så har reindrifta allerede vært gjennom flere tiår med liknende kamper hvor vannkraft og gruvedrift har spist opp arealer. Vindkraft blir nok et inngrep som vanskeliggjør videreføring av reindrifta i området. Da blir jo spørsmålet om reinbeitedistriktet kan overleve dette i tillegg, sier Nygaard.