Hopp til innhold

Kan tjene seg søkkrike på vindkraft – sier blankt nei

For første gang kan reineiere i Norge få eie deler av et vindkraftanlegg.

Reinfjorden i Nord-Troms

KRAFT I NORD-TROMS: Troms Kraft har satt i gang dialog med reindrifta for å undersøke mulighetene for kraftutbygging i Nord-Troms. Bildet er et illustrasjonsbilde av Reinfjorden i Kvænangen.

Foto: Eric James Ryan

Bak tilbudet står Troms Kraft, som planlegger et vindkraftprosjekt i sommerbeiteområdet til reinbeitedistrikt 34 Abborašša, i Kvænangen.

De håper det skal gjøre reindrifta til en mer attraktiv næring.

– Splitt og hersk

Sametingsråd Maja Kristine Jåma blir opprørt av å høre om saken.

Hun mener det er på sin plass å minne om at rekruttering til reindrifta ikke ser ut som en utfordring.

Maja Kristine Jåma

OPPRØRT: Sametingsråd Maja Kristine Jåma mener vindkraftanlegget er en nedbygging av fremtidsmuligheter.

Foto: NRK

– Det er skremmende at man legger seg på en splitt og hersk teknikk som kan bli brukt mot rettighetshaverne på senere tidspunkt. Det er en slu måte å gjøre det på, sier Jåma.

Hun berømmer at selskapet er på tilbudssiden. Likevel synes hun det er problematisk at reineiere settes i en posisjon der de må vurdere å gi opp sine rettigheter.

– Det er vanskelig å være med på noe der man føler man selger sjela si. Det er ikke snakk om beiteområder og næringen men betydningen av landskapet. Å selge rettigheter og bestemme over naturen som enkeltperson kan være vanskelig, sier Jåma.

– Tror du ikke de vil gi tilbudet med gode intensjoner?

Nedbygging av fremtidsmuligheter synes jeg aldri er en god intensjon.

Vil dele på godene

Troms Kraft er den første i Norge som vil tilby reindrifta deleie i et vindkraftanlegg.

– Selvfølgelig betyr det at de får en del av den totale kaken, mens vi får litt mindre. Det er ikke urimelig. Vi tror det er nødvendig for å kunne bygge ut ny vindkraft i nord. Å bygge vindkraftverk i områder vil ha betydning for deres drift.

Det sier konsernsjef i Troms Kraft, Semming Semmingsen.

Semming Semmingsen. Troms Kraft.

GOD DIALOG: Konsernsjef i Troms Kraft, Semming Semmingsen, ønsker å fortsette dialogen som er opprettet med flere reinbeitedistrikt.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

Troms Kraft har undersøkt muligheten for kraftutbygging i Nord-Troms i et mulighetsstudie.

Det er ingen tvil om at storsamfunnet, reindrifta og den samiske befolkninga vil trenge mer kraft. Gjennom mulighetsstudiet har vi invitert reinbeitedistriktene til dialog og medvirkning før den formelle konsesjonsprosessen starter.

De ønsker at kraftutbygging skal være positivt både for storsamfunnet og de som blir berørt av det.

– Vår ambisjon er at totalen skal være så bra for reindrifta at det gjør det mer attraktivt for fremtidige generasjoner å søke seg til næringa, sier Semmingsen.

Semmingsen forteller at de ikke har kommet til enighet med noen enda, men at de ønsker å fortsette den dialogen som er opprettet.

Les også Sa ja til vindmøller for over ti år siden: – Angrer sterkt

Kate Utsi

Lar seg ikke kjøpe

Lederen i reinbeitedistriktet forteller at det ikke er aktuelt å selge.

– Vi har fulgt mulighetsstudiet og et par møter etter det, og har sagt klart og tydelig at vi er helt imot vindturbiner, det har vi sagt hele tiden, sier Nils Ante Nilsen Gaup.

Nils Ante Nilsen Gaup

NEI: Reinbeitedistrikt 34 – Abborašša er imot vindkraftanlegget. Nils Ante Nilsen Gaup er leder i reinbeitedistriktet.

Foto: Privat

Til tross for at Troms Kraft er åpen for å gi en prosentandel av verdiskapningen og andre muligheter sier reindrifta nei.

– Det nytter ikke å stanse vindmøllene, når de først er satt opp der, mener Nilsen Gaup.

Les også Sier nei til veldig billig strøm i 30 år

Sara Marja Utsi (28) og Vebjørn Krogh Pedersen (26).

Større krav etter Fosen-saken

Samfunnsforsker ved Norce i Alta, Vigdis Nygaard forteller at tilbudet til reindrifta er en helt annen type tilnærming enn det som har vært normalt i utbyggingssaker.

Hun tror Fosen-saken har hatt betydning for et slikt tilbud der kraftbransjen må tilby mer.

Vigdis Nygaard

KONFLIKTFYLT: Samfunnsforsker ved Norce i Alta, Vigdis Nygaard, tror Fosen-saken har ført til at kommuner og kraftutbyggere tar reindrifta mer alvorlig.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Tidligere erfaring har gjort at reindrifta blir veldig skeptisk til ethvert utbyggingstiltak. Når det ikke er mer areal å gi, så er eneste mulighet å motsette seg et slikt tiltak, sier Nygaard.

Nygaard påpeker at reineierne har flere grunner til å motsette seg utbygging.

Når dette tiltaket kommer opp i Kvænangen så har reindrifta allerede vært gjennom flere tiår med liknende kamper hvor vannkraft og gruvedrift har spist opp arealer. Vindkraft blir nok et inngrep som vanskeliggjør videreføring av reindrifta i området. Da blir jo spørsmålet om reinbeitedistriktet kan overleve dette i tillegg, sier Nygaard.

Les også Foreslår vindkraft i Neiden

Rein i Neiden i nærheta av et område som er utpekt som gunstig for vindkraft.

Les også Varslet om trakassering: – Angsten kommer hver morgen

Berit Anita Buljo Anti

Korte nyheter

  • Badjelaš 100.000 olbmo leat geahččan «Ellos eatnu - La elva leve»

    På norsk

    101.032 olbmo leat geahččan «Ellos eatnu - La elva leve» kinos das rájes go filbma vuosttaš geardde čájehuvvui guovvamánu 3. beaivve 2023.

    Lávlu ja neavttár Ella Marie Hætta Isaksen lea váldorolla filmmas.

    «Tundraens voktere - Eallogierdu» leat 7.258 olbmo geahččan guovvamánu 9. beaivvi rájes.

    «Sulis 1907», maid Guovdageaidnulaš Nils Gaup lea bagadan, leat 160.433 olbmo geahččan golggotmánu 6. beaivvi 2023 rájes.

    «De Gjenvendte», maid Čáhcesullolaš Espen Larsson lea bagadan, čájehuvvui vuosttaš geardde ođđajagimánu 26. beaivvi. Dássážii leat 953 olbmo geahččan filmma kinos.

  • «Ellos eatnu - La elva leve» har rundet 100.000 kinobesøk

    «Tundraens voktere - Eallogierdu» har siden premieren 9. februar blitt sett av 7.258 kinogjengere.

    «Ellos eatnu - La elva leve» har rundet 100.000 kinobesøk. Siden premieren 3. februar 2023 har 101.032 sett filmen med tanaværingen Ella Marie Hætta Isaksen i hovedrollen.

    «Sulis 1907», som er regissert av Nils Gaup fra Kautokeino, er sett av 160.433 siden premieren 6. oktober 2023.

    «De Gjenvendte» hadde kinopremiere 26. januar. Filmen er regissert av Espen Larsson fra Vadsø. Etter fire uker på kino har 953 personer sett filmen på kino.

    Ellos eatnu - La elva leve med Ella Marie Hætta Isaksen og Sofia Jannok
    Foto: Mer Filmdistribusjon
  • Čájehit olbmuide Romssa Sámi Viesu

    Muhtin vahku dassái almmuhuvvui, ahte Romssa Sámi Viessu viimmat lea gávdnan alccesis lanjaid. Dál galggašedje dát lanjat devdot doaimmaiguin.

    Dan oktavuođas bovdejit olbmuid finadit geahččamin 29.02. d. 17 - 18 dahje 01.03. d. 11 - 13. Sápmelaččat Romssa guovllus sáhttet finadit juhkamin gáfe, oaidnit lanjaid ja muitalit makkár sávaldagat sis lea Romssa Sámi Vissui.

    Stivrras ja Romssa Sámi Viesu bargiin leat olu jurdagat das mo dát galggašii leat.

    Seammás lea dehálaš, ahte dát šattašii viessun guovllu sámi álbmogii. Dát galggašii vuhttot doaimmain ja viesu sisdoalus.

    – Danne háliidat gullat olbmuin jurdagiid, beroškeahttá man boarrás sii leat, cealká beaivválaš jođiheaddji Jill Abelsen Olsen preassadieđáhusas.

    Les på norsk

    Jill Abelsen Olsen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK