Internasjonal urfolks­organisasjon krever at Norge skjerper seg

– Vi krever at Norges regjering tar Høyesterett sin avgjørelse til følge.

Det sier leder i organisasjonen Cultural Survival, Galina Angarova.

Cultural Survival er en frivillig organisasjon som har jobbet med urfolksrettigheter over hele verden siden 1972.

De har hovedsete i USA og avdelinger i elleve land.

Norge blir lagt merke til.

– Mens verdensledere presser på for en rask innføring av grønn energiomstilling som en løsning på klimaendringer, blir urfolks rettigheter, økosystemer og eksistens igjen ofret, sier Angarova.

Økt fokus over hele verden

Organisasjonen viser til at urfolk ikke er et hypotetisk fenomen.

Men at de er 470 millioner mennesker over hele verden som utgjør 6 prosent av den totale befolkningen.

15. mai i år ble samene i Norge anerkjent som eget urfolk i grunnloven.

Cultural survival mener at det er et gjennomgående problem at de som lever nært og tett på naturen blir overkjørt når det gjelder store industrisatsinger.

Ikke minst når det grønne skiftet er i full gang.

– Vi ser at den samme historien gjentar seg i områdene til urbefolkning verden over. Vi trenger å forsikre oss om at det grønne skiftet ivaretar urfolks rettigheter, sier Angarova.

Et fritt, informert samtykke

Angarova understreker at i avgjørelser som berører urfolk, skal det ligge til grunn det de kaller «Indigenous Peoples' rights to self-determination and Free, Prior and Informed Consent, FPIC».

Det vil si en rett forankret i FN til et informert samtykke.

Organisasjonen har akkurat gitt ut en egen veileder til urfolksledere som kan brukes i slike tilfeller hvor Fosen-saken gikk feil.

For to år siden fastslo Høyesterett at etableringen av de store vindkraftanleggene Storheia og Roan, er i strid med menneskerettighetene til reindriftssamene på Fosen.

Nå må staten finne fram til nye tillatelser som ikke overkjører reineiernes rettigheter.

– Fram til nye vedtak kommer på plass, drives vindkraftverkene i henhold til de opprinnelige konsesjonene.

Det sier statssekretær i Olje- og energidepartementet (OED), Elisabeth Sæther (Ap).

Ingen vetorett

Da departementet gav tillatelsene til utbyggingene, var staten klar over at vindkraftverk i disse to vinterbeiteområdene kunne komme i konflikt med SP27.

Men OED valgte allikevel å gi klarsignal.

– Det statseide selskapet Statkraft og Fosen Vind fortsatte med etableringen og driften av vindkraftverket uten å ha tatt hensyn til urfolkets rett til selvbestemmelse, og uten et fritt, forhånds- og informert samtykke for de samiske samfunnene, sier Angarova.

Statkraft viser til at FPIC ikke utgjør noen vetorett. Og at tillatelsen kom i 2013 etter en lang og grundig prosess hvor reindriften og forholdet til FNs konvensjon ble utredet.

– I konsesjonsvedtaket ble det, basert på dialog og innspill fra reindriften gjort vesentlige tilpasninger av prosjektet for å redusere den negative påvirkningen på reindriften, sier kommunikasjonsansvarlig i Fosen Vind, Geir Fuglseth.

Full produksjon etter dommen

I årene etter dommen har produksjonen i anleggene gått for fullt.

Ifølge en analyse gjort av Europower har de to vindkraftverkene generert én milliard kroner i inntekter, bare siden dommen falt for to år siden.

Staten eier over halvparten av anlegget på Storheia gjennom Statkraft og Fosen Vind.

Det vil si at staten har flere roller i denne saken.

Løpet gjennom alle rettsinstanser har tatt fem år.

Flere reagerer på at staten har bistått utbyggerne i retten, men ikke har talt samenes sak.

Angarova viser til at den samiske befolkningen ikke var mot etableringen av vindkraftverk i seg selv. Men at de hadde innvendinger mot konsekvensene utbyggingene ville ha på reindrifta.

– Det var også mulig å bygge ut for vindkraft andre steder som ikke ville berøre reindrifta like sterkt. Men reineierne ble ikke involvert i utformingen av prosjektet, sier hun.

Fosen Vind viser til at de kom til enighet om en avtale med Sør-Fosen sijte om kompensasjon og avbøtende tiltak for anleggsperioden.

– Fosen Vind hadde tiltro til at man ville komme til enighet om tiltak og kompensasjon også for driftsfasen. Dommen i høyesterett viser at det ble tatt for lite hensyn til reindriftens interesser i konsesjonsvedtaket, sier Fuglseth.

Førti prosent av Storheia er indirekte eid av sveitsiske selskaper.

Det skaper engasjement også blant urfolksorganisasjoner i Europa.

Society for Threatened Peoples har hovedsete i Tyskland. I et opprop ber de særlig de sveitsiske investorene ta mer ansvar for det som skjer på Fosen.

Frykter enda et menneskerettighetsbrudd

Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM) frykter at den lange tiden som er gått etter dommen vil utgjøre brudd på en ny FN-konvensjon.

I et brev til statsministeren understreker NIM at ved et pågående menneskerettighetsbrudd slik som på Fosen, har staten en reparasjonsplikt. Bruddet må opphøre.

Statssekretær Sæther viser til meklingsprosessen som pågår mellom staten, utbyggerne og reineierne.

– Jeg forstår at NIM er opptatt av at saken må løses så raskt som mulig, og det er vi helt enige i.

NIM ber også om at OEDs rolle i saken vurderes, for å sikre at tilsvarende brudd ikke skjer i framtida. Og for å sikre læring og dialog.

– Nå er det viktig for oss å bruke alle ressurser på å løse saken, så er jeg sikker på at både vi i OED og øvrige sider vil ta lærdom av denne saken, sier Sæther.

Hun understreke at hensyn til reindrift er viktig i konsesjonsbehandlingen av nye vindkraftprosjekter.

– Verden trenger mer fornybar energi om vi skal løse klimakrisen. Det skaper dilemmaer, men det skal ikke gå på bekostning av urfolks rettigheter eller andre menneskerettigheter, sier Fuglseth.

Under toårsmarkeringen i Oslo ble det kjent at den nordlige gruppen av reindriftssamer på Fosen vurderer å trekke seg fra meklingene.