Hopp til innhold

Vil innføre obligatorisk samiskundervisning og kutte ut nynorsk

Samenes Folkeforbund vil ha samisk språk inn som obligatorisk i alle skoler i Norge som ligger innenfor forvaltningsområde for samisk språk. De vil også erstatte nynorskundervisningen med samisk på timeplanen i ungdomsskolen.

Samisk i skolen
Foto: Trygve Hongset / NRK

Samenes Folkeforbund (SFF) ønsker å fokusere og satse på det samiske språket som en viktig del av den samiske kulturen. Det samiske språket mister stadig posisjon selv i de kommunene som er i samisk språkforvaltningsområde, og SFF mener at det er på tide at det blir gjort et lite løft for samisk.

– En berikelse for elevene

Samenes Folkeforbund vil ha samisk språk inn som obligatorisk i alle skoler i Norge som ligger innenfor forvaltningsområde for samisk språk.

Nå er det slik at alle elever i grunnskolealder som bor i samisk distrikt har rett til opplæring i og på samisk. Kommuner i samisk distrikt kan gi forskrifter om at alle i grunnskolealder skal ha opplæring i samisk. Kommunen har etter bestemmelsen ikke adgang til å pålegge opplæring i samisk som første- eller andrespråk.

– Vi mener at elevene skal kunne noe samisk etter at de er ferdige på grunnskolen. I dag kan de lite og ingenting, sier nestleder i SFF Henrik Kolstrøm. Han synes ikke det blir feil overfor elever som aldri senere blir å bruke samisk etter skoletid.

– Å lære noe er aldri feil. Uansett hva du lærer, så har du beriket ditt liv litt mer. Å lære litt samisk i kommunene hvor det brukes mye samisk, må vi se på som en berikelse, sier Kolstrøm, som ikke kan samisk selv.

– Jeg skulle gjerne kunnet samisk selv, så jeg forstår mer når jeg hører folk prater samisk sammen. Dette bør vi ta tak i og gjøre noe med, sier Kolstrøm. Han tror det er mange elever nå som har lyst til å lære seg litt samisk, men som ikke tør fordi de ser at det bare er noen få som tar samiskundervisning.

Kolstrøm frykter at veien kan være lang før man kan få innført obligatorisk samisk språkopplæring i det samiske språkforvaltningsområdet, men han gir ikke opp av den grunn.

– Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid.

Vil erstatte nynorskundervisningen med samisk

Samenes Folkeforbund vil også ha samisk språk på timeplanen fra 1. trinn, og ønsker å erstatte nynorskundervisningen med samisk på timeplanen i ungdomsskolen.

– Det samiske språket er tatt i fra folk som snakket samisk og de har innført norsk og nynorsk. Vi kan ikke helt forstå at nynorsk skal være så viktig for oss som bor i områder hvor det snakkes mer samisk. Derfor mener vi at samisk har sin plass i de kommunene, og vi mener at det er mer bruk for samisk enn for nynorsk. Til og med russisk er faktisk viktigere enn nynorsk her i nord.

SFF er ikke alene om å ha kommet med et slikt med utspill. Også Samisk foreldrenettverk Nord-Salten vil at samisk skal være obligatorisk for alle , siden to av tre elever ved Drag skole i Tysfjord har samiskundervisning.

Også Helga Pedersen sa da hun var parlamentarisk nestleder i Ap at elever i samiske områder må kunne velge samisk fremfor nynorsk .

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK