Hopp til innhold

Vil ha samisk framfor nynorsk

Parlamentarisk nestleder i Ap Helga Pedersen vil at elever i samiske områder skal kunne velge samisk fremfor nynorsk.

Bilde

Nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, hilser på ordfører Fabian Stang (Høyre) under frokosten i Oslo rådhus i anledning samenes nasjonaldag mandag.

Foto: Kenneth Hætta

Parlamentarisk nestleder i Ap Helga Pedersen sier at norsk-faget skal gjennomgås og det gir også en mulighet til å vurdere om elever i samiske områder kan få bruke tiden på å lære samisk i stedet for å bruke tiden på sidemål.

– Viktig å styrke samisk

– Det mener jeg vil være viktig for å styrke de samiske språkene, for det som har vært situasjonen i mange år er jo at de elevene som ønsker å ta samisktimer ofte må gjøre det før skoledagen, etter skoledagen eller til andre ugunstige tidspunkter.

Pedersen sier at de samiske språkene er enda mer truet enn nynorsk.

– Jeg er ennå optimist med tanke på at det går an å redde de samiske språkene, men situasjonen er veldig, veldig alvorlig.

Tror flere ville lært seg samisk

Pedersen mener at det først og fremst bør være et tilbud til ungdommer i samiske områder, fordi dette også er et ressursspørsmål.

– I årene som kommer så blir det veldig viktig at vi bruker de samiskspråklige personene vi har i det samiske samfunnet på riktig måte, og da må vi prioritere de samiske kjerneområdene først.

Pedersen tror at dette ville bidratt til at flere lærer seg samisk.

– Jeg har ihvertfall møtt mange ungdommer, som har sagt at de ville være interessert i det, hvis muligheten lå der og hvis ting var litt enklere, så ja, jeg tror det vil bidra til at flere lærer seg samisk.

– Er dette din måte å markere samefolkets dag på?

– Hvis jeg får gjennomslag for denne saken, så mener jeg hverfall det er et viktig skritt framover for å sikre det samiske språket sin framtid. Det mener jeg er den aller, aller viktigste oppgaven for det samiske samfunnet i dag.

– Setter minoritetsspråk mot hverandre

Leder i Noregs Mållag, Håvard B. Øvregård

Leder i Noregs Mållag, Håvard B. Øvregård

Foto: Kjartan Helleve

Leder i Noregs mållag Håvard Øvregård sier at Pedersen med dette utspillet setter minoritetsspråk mot hverandre.

– Vi i mållaget vil være for at alle elever i samiske områder bør få mer samisk fordi vi er for at man skal møte mer språk, men det å sette opp en motsetning mellom sidemål og samisk uten at det virker som om hun har forslag som kan gjennomføres i læreplanen, høres ut som en populisme som jeg er overrasket over.

Øvregård tror ikke det vil være mulig å lære samisk i de få timene som er satt av til sidemålsundervisning.

– Vi vet at timene som blir brukt til sidemålsopplæring er veldig få, det timetallet er ikke mulig å sette for seg selv og det vil ikke være mulig å få den nødvendige kunnskapen i samisk. Jeg forstår ikke hva Pedersen prøver seg på her, annet enn at det virker som at hun hiver seg på en sidemålsnegativ argumentasjon.

– Gjelder få elever

Helga Pedersen benekter at hun setter minoritetsspråk mot hverandre med dette utspillet.

– Nynorsk og bokmål er to varianter av samme språk. Jeg mener at sånn skal det være også i fortsettelsen og jeg er enig med utdanningsministeren i at vi skal se på måter å styrke nynorskundervisningen på. Lulesamisk og sørsamisk er jo direkte utrydningstruet og da mener jeg vi må prioritere å sette inn tid og lærerressurser her først.

– Kan du skjønne at de blir provosert?

– Jeg synes det er synd hvis de blir det, for dette gjelder tross alt ikke det store flertallet av elever i den norske skolen. Dette er et fåtall elever det vil gjelde og jeg ønsker å legge til rette for at de ungdommene som ønsker å lære samisk, blir stimulert til det på alle mulige måter.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK