Hopp til innhold

Vil bruke 50 millioner på å undersøke en spesiell bergart

Fem millioner euro, nærmere 50 millioner kroner, søkes det om til et fireårig prosjekt for å undersøke pegmatittforekomstene i Tysfjord nærmere.

Pegmatitt Stetinden

Blant andre vil pegmatittforekomsten, som her ved nasjonalfjellet Stáddá/Stetinden, bli gjenstand for grundigere undersøkelser dersom denne søknaden blir godkjent.

Foto: Axel Bern Müller

– Pegmatitten i Tysfjord-området er så interessant at jeg har søkt EU-midler til en større undersøkelse i området rundt Drag, Hundholmen og Stetind.

Det forteller professor Axel Bern Müller ved Naturhistorisk museum til NRK.

Nye metoder

Müller er prosjektkoordinator for dette store prosjektet som har 13 ulike partnere fra seks forskjellige land.

Axel Bern Müller

Professor Axel Bern Müller vil bruke 50 millioner for å undersøke Tysfjord-granitten.

Foto: Privat

En av partnerne er The Quarts Corporation, kvartsfabrikken på Drag i Tysfjord, som i dag produserer ulrtaren kvarts.

– Fordi pegmatittforekomstene på blant andre Hundholmen og Stetinden i Tysfjord er vanskelige å undersøke med vanlige metoder, vil vi utvikle en pakke med nye metoder. Og det er dette vi har søkt midler til, forteller en engasjert prosjektleder.

I gang i høst?

For to uker siden var Müller sammen med 23 andre geologer og forskere fra mange ulike land i Tysfjord- og Hamarøyområdet for å se nærmere på kjente pegmatittforekomster.

Les om det her: Stor internasjonal interesse for Tysfjord-granitten

Müller har også tidligere vært i Tysfjord-fjellene på feltundersøkelser, og vil nå se enda nærmere på kjente pegmatittforekomster, og eventuelt nye.

Les om den feltundersøkelsen her: Tysfjord-granitten er mer radioaktiv enn de fleste andre bergarter

– Jeg har innlevert en stor EU søknad for pegmatitt-eksplorasjon i Tysfjord. Hvis den blir godkjent, noe som skjer i september, da er vi i gang.

Pegmatitt Hundholmen

Pegmatitten ved Hundholmen i Tysfjord var også gjenstand for nærmere undersøkelse av forskere som et ledd i den internasjonale pegmatittkonferansen som ble arrangert i Kristiansand først i juni.

Foto: Axel Bern Müller

Internasjonalt og lokalt

Foruten kvartsfabrikken på Drag er det partnere fra Irland, Portugal, Spania, Storbritannia og Tyskland med på dette store internasjonale prosjektet.

– Vi tester forskjellige metoder for å måle med fly og helikopter, samt geofysikalske metoder på land. Blant andre må vi tilpasse metoder til ulike bergarter, landskap og også vegetasjon, sier Axel Bern Müller.

– Det kan jo være at vi finner noen nye pegmatitter, og selvfølgelig kan det være nye mineraler også. Det er jo ikke usannsynlig. Til nå har vi jo bare sett på overflaten. Nå vil vi utvikle nye metoder for dypere lag også.

Tilsvarende områder i Portugal og Spania skal også undersøkes med samme metode.

Les også: Undersøker om det kan bli gruvedrift i dette området

Korte nyheter

  • Dohkkehedje plána mainna ulbmil unnidit illástemiid bearrašiin

    Ovttajienalaš Stuorradiggi dohkkehii odne plána mainna lea ulbmil unnidit veahkaválddálašvuođa ja illastemiid mánáid vuostá ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Plánas lea maid sierra oassi das movt evttohit sámi servodagas dustet dáid váttisvuođaid. Stuorradiggi doarju daid doaibmabijuid maid ráđđehus lea evttohan ovttasráđiid Sámedikkiin. Earret eará lea sáhka nannet politiijaid ja dearvvašvuođabálvalusa gelbbolašvuođa sámi kultuvrras ja sámegielas.

    Stuorradikki digaštallamis odne muittuhii gal Finnmárkku áirras Pasientfokus listtas, Irene Ojala, ahte ráđđehus ferte suddjet bálvalusaid sámiide go dearvvašvuođa suorggis áigot ruđaid seastit.

    Son čujuhii ovdamearkan dasa go Davvidearvvašvuođa ođđa organiserema oktavuođas lea evttohuvvon heaittihit guovllupsykiátralaš bálvalusa Deanus. Dán áššis eai leat Davvidearvvašvuođa jođiheaddjit vel loahpalaččat mearridan.

    Ojala maid deattuhii ahte eiseválddit fertejit vuoruhit ruđaid dutkanprošeavttaide main lea ulbmil háhkat lasi dieđuid das man stuorra váttisvuohtan veahkaválddálašvuohta ja illasteapmi bearrašiin ja lagaš oktavuođain lea Sámis. Son namuhii ovdamearkan ahte Sámi allaskuvla dáhttu dutkat dáid áššiid ja dárbbašit dása ruđaid.

    Ráđđehus lea earret evttohan 30 miljovnna ruvnnu SAMINOR 3 sámi dearvvašvuođadutkamii, maid Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš Romssas čađaha.

    Stortinget
    Foto: Ina Marie Sigurdsen / NRK
  • Kulturministeren deltar i debatt om samehets

    Samehets: Hva skal vi gjøre? Det er et av spørsmålene som tas opp under debatten om hets og diskriminering av samer på Tromsø bibliotek 14. mai.

    Flere undersøkelser viser at problemet er utbredt.

    33 % i Nord-Norge har observert hatprat mot samer det siste året og 24 % i sørsamiske områder. 11 % av de som er bosatt i Nord-Norge har et negativt inntrykk av samer (NIM 2022).

    Professor Torjer Olsen modererer samtalen, og Emil Kárlsen spiller.

    Her møter du blant andre:

    Lubna Jaffery, kultur- og likestillingsminister

    Runar Myrnes Balto, sametingsråd

    Gunnar Wilhelmsen, ordfører

    Bente Ovedie Skogvang, styreleder Riddu Riđđu

    Tom Høgli, styremedlem Samisk Hus Tromsø

    Sara Katrine Aleksandersen, styremedlem fra Norske reindriftssamers Landsforbund Ung

    Lisa Pedersen, fra #DoarváiDál/noknu

    Ketil Lenert Hansen, Professor fra UiT

    Lubna Jaffery
    Foto: NTB