Hopp til innhold

Stor internasjonal interesse for Tysfjord-granitten

En stor internasjonal mineralkonferanse legger ekskursjonen til Tysfjord og Hamarøy. – Tysfjord-granitten er spesiell. Det er derfor vi har lagt det dit, sier arrangøren.

Geigertelleren gir utslag her på 737 på Tysfjord-granitten

Foruten at Tysfjord-granitten er radioaktiv, skal forskerne se på andre egenskaper i den noe spesielle bergarten. Geigertelleren gir her utslag på den spesielle bergarten.

Foto: Axel Bern Müller

– Det finnes mange spennende og fine mineraler i Norge slik som Tysfjord-granitten som er helt spesiell i og med at den har veldig høyt innhold av uran og thorium, og sjeldne jordartselementer som er ganske uvanlig i vanlig granitt.

Det forteller forsker og ansvarlig for konferansen, professor i mineralogi ved Naturhistorisk museum i Oslo, Axel Bern Müller.

Axel Bern Müller

Axel Bern Müller inviteter forskere til stor mineralkonferanse i Kristiansand, men før det skal de til Tysfjord og Hamarøy.

Foto: Privat

Les: Undersøker om det kan bli gruvedrift i dette området

Tiltrekker forskere

Neste uke har professoren med seg flere utenlandske mineralforskere til Tysfjord og Hamarøy. Befaringen kommer i stand som en del av et stort internasjonalt symposium som går for seg i Kristiansand uka etter.

Konferansen omhandler bergarten pegmatitt, og Müller forteller at det i Drag-området i Tysfjord er funnet ni mineraler som er ganske unike, og som tiltrekker forskere fra hele verden.

– De fleste mineraler i verden er jo kjente, men på grunn av ny teknologi og nye analysemetoder var det mulig å finne disse. Det tiltrekker da en del forskere, og det er derfor fire-fem forskere kommer til Drag-området før den store konferansen i Kristiansand uka etter..

The Quarts Corp på Drag i Tysfjord

Pegmatitten i Tysfjord inneholder blant andre kvarts noe som kvartsprodusenten The Quarts Corporation nyttiggjør seg. Kvartsfabrikken på Drag i Tysfjord er én av mange steder forskerne skal besøke.

Foto: Sander Andersen / NRK

Teknologisk utvikling er årsaken

Müller har tidligere vært i dette området med geigerteller for å finne ut hvor det er forekomster av uran og thorium, og hva årsaken til dannelsen av disse er.

– Det er veldig interessant for forskerne å forstå hvorfor denne granitten er mere anriket i forhold til andre granitter i verden.

Les: Tysfjord-granitten er mer radioaktiv enn de fleste andre bergarter

Er denne forskningen et resultat av at vi har bruk for flere grunnstoffer som er mere sjelden?

– Ja, det kan du si. På grunn av den teknologiske utvikling trenger vi mer og mer spesielle metaller som ikke var i bruk for kanskje 10-20 år siden.

– På grunn av denne utviklingen må vi finne fram til nye råstoffer, og spesielt pegmatitter er veldig interessante for de inneholder sjeldne jordartselementer som brukes i komponenter i blant andre vindmøller og mobiltelefoner.

Les også: Gruver, reinsdyr, søppel og kraft gir mest inntekter i samekommunene

Korte nyheter

  • Máŋga miljovnna luosa jápmet luossagárddiin

    Diibmá jápme 58 miljovnna luosa guollebiebmanrusttegis. Dat lea millijovnna lassáneapmi diimmá jagis. Dát bođii ovdán Mearradutkaninstituhta risikoraporttas.

    Diibmá bidje luossagárddiide 15 miljovnna eanet luosa go jagi ovdal, oktiibuot 390 millijovnna luosa.

    Luossadihkit ja buozalmasvuohta leat ákkat dasa manne olu luosat jápme.

    Laks i merder
    Foto: Mowi
  • Ásahit Sámi redaktevrraidfierpmádaga

    Sámi mediaviesuid redaktevrrat ásahit ođđa deaivvadansaji, namalassii Sámi redaktevrraidfierpmádaga. Dat boahtá ovdan preassadieđáhusas.

    NRK Sámi direktevra Johan Ailo Kalstad lea ođđa fierpmádaga jođiheaddji.

    – Ovttas mii dárbbašit nannet sámi servodaga jienaid sámi redaktevrastivrejuvvon mediaid bokte, lohka son.

    Diimmá čavčča ovddidii NRK jurdaga ahte nannet ovttasbarggu sámi mediaid redaktevrraid gaskka. Guovvamánu 3. Beaivvi ásahuvvui ođđa fierpmádat Kárášjogas. Dat lea oassin Norgga Redaktevrraidsearvvis.

    – Okta min deháleamos bargguin lea ásahit deaivvadansajiid redaktevrraid várás, dadjá Norgga Redaktevrraidsearvvi váldočálli Reidun Kjelling Nybø, ja joatká:

    – Mii jáhkkit ahte buoret ovttasbargu sámi mediaviesuid redaktevrraid gaskkas sáhttá nannet sámi mediaid ja dainna lágiin leat maiddái dehálaččat sámiid cealkinfriddjavuhtii.

    Kari Lisbeth Hermansen, Ávvira ovddasvástideaddji redaktevra, lea fierpmádaga nubbijođiheaddji.

    Fierpmádahkii gullet maiddái sámi mediaviesuid redaktevrrat nugo Ságat, NordSalten Avis ja Snåsingen.

    Nestleder i ny samisk redaktørforening Kari Lisbeth Hermansen fra Ávvir og leder Johan Ailo Kalstad fra NRK.
    Foto: Reidun K. Nybø
  • Sámi áššit ja sámi giella oidnosis olles riikkas

    Sámi álbmotbeaivvi leat mii ávvudan 30 jagi ja ikte lei stuorra fuomášupmi riikkamediain Norggas go ávvudeimmet beaivvi. Nu go Norgga stuorámus aviissas VG:s lei oaivečálus sámegillii, muhto maiddái olu eará aviissain ja mediain ledje oaivečállosat sámegilli.

    Muđui loktejuvvo sámi áššit mediain miehtá riika ja oallugat muitaledje maiddái ivttá beaivve doaluid birra, nu go NRK:s.

    – Mun jáhkán dat lea guhkiid áiggi bargu dieđusge, muhto ahte mediat leat čalmmustahtten beaivvi oalle mihá ollu eambbo daid maŋemuš jagiid, mun jáhkán das lea hui stuorra mearkkašupmi, logai NRK sámi direktevra Johan Ailo Kalstad otná TV-ođđasiin.

    – Maid dan ahte sámi filmmát begget, sámi dáidda beaggá, ja sámi musihkkárat, dat leat dahkán sámi kultuvrra eambbo “in”, dat lea dál somá čájehit sámi kultuvrra.

    Geahča olles jearahallama Ođđasiin: