Hopp til innhold

Stor internasjonal interesse for Tysfjord-granitten

En stor internasjonal mineralkonferanse legger ekskursjonen til Tysfjord og Hamarøy. – Tysfjord-granitten er spesiell. Det er derfor vi har lagt det dit, sier arrangøren.

Geigertelleren gir utslag her på 737 på Tysfjord-granitten

Foruten at Tysfjord-granitten er radioaktiv, skal forskerne se på andre egenskaper i den noe spesielle bergarten. Geigertelleren gir her utslag på den spesielle bergarten.

Foto: Axel Bern Müller

– Det finnes mange spennende og fine mineraler i Norge slik som Tysfjord-granitten som er helt spesiell i og med at den har veldig høyt innhold av uran og thorium, og sjeldne jordartselementer som er ganske uvanlig i vanlig granitt.

Det forteller forsker og ansvarlig for konferansen, professor i mineralogi ved Naturhistorisk museum i Oslo, Axel Bern Müller.

Axel Bern Müller

Axel Bern Müller inviteter forskere til stor mineralkonferanse i Kristiansand, men før det skal de til Tysfjord og Hamarøy.

Foto: Privat

Les: Undersøker om det kan bli gruvedrift i dette området

Tiltrekker forskere

Neste uke har professoren med seg flere utenlandske mineralforskere til Tysfjord og Hamarøy. Befaringen kommer i stand som en del av et stort internasjonalt symposium som går for seg i Kristiansand uka etter.

Konferansen omhandler bergarten pegmatitt, og Müller forteller at det i Drag-området i Tysfjord er funnet ni mineraler som er ganske unike, og som tiltrekker forskere fra hele verden.

– De fleste mineraler i verden er jo kjente, men på grunn av ny teknologi og nye analysemetoder var det mulig å finne disse. Det tiltrekker da en del forskere, og det er derfor fire-fem forskere kommer til Drag-området før den store konferansen i Kristiansand uka etter..

The Quarts Corp på Drag i Tysfjord

Pegmatitten i Tysfjord inneholder blant andre kvarts noe som kvartsprodusenten The Quarts Corporation nyttiggjør seg. Kvartsfabrikken på Drag i Tysfjord er én av mange steder forskerne skal besøke.

Foto: Sander Andersen / NRK

Teknologisk utvikling er årsaken

Müller har tidligere vært i dette området med geigerteller for å finne ut hvor det er forekomster av uran og thorium, og hva årsaken til dannelsen av disse er.

– Det er veldig interessant for forskerne å forstå hvorfor denne granitten er mere anriket i forhold til andre granitter i verden.

Les: Tysfjord-granitten er mer radioaktiv enn de fleste andre bergarter

Er denne forskningen et resultat av at vi har bruk for flere grunnstoffer som er mere sjelden?

– Ja, det kan du si. På grunn av den teknologiske utvikling trenger vi mer og mer spesielle metaller som ikke var i bruk for kanskje 10-20 år siden.

– På grunn av denne utviklingen må vi finne fram til nye råstoffer, og spesielt pegmatitter er veldig interessante for de inneholder sjeldne jordartselementer som brukes i komponenter i blant andre vindmøller og mobiltelefoner.

Les også: Gruver, reinsdyr, søppel og kraft gir mest inntekter i samekommunene

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK