Edward sier han fikk beskjed om ikke å snakke samisk på skolen

Han møter NRK utenfor skolen som ligger i kommunesenteret Oppeid. Episoden han forteller om skjedde for om lag to uker siden.

– Det er veldig trist at det er sånn, at ansatte nekter elever å bruke det samiske språket i en kommune som er samisk, forteller Edward Paulsen.

Ifølge Edward oppfattet han læreren slik at han ble nektet å snakke samisk i en time.

– Den traff meg, sier han.

NRK har snakket med elever og foresatte som bekrefter Edwards framstilling av det som skjedde.

Rektor Eirik André Stensland ved Knut Hamsun videregående skole sier til NRK at han blir lei seg når han hører dette.

Samtidig understreker han at skolen nå undersøker hva som har skjedd. Stensland sier han tar elevens framstilling seriøst.

– Alle lærere har stående ordre om å bruke samisk naturlig i undervisninga, både som tematikk og som språk. Og alle tilbakemeldinger jeg har fått hittil, er at samisk brukes på skolen i alle klasserom. Jeg var veldig overrasket over en sånn sak, og jeg forstår den ikke helt, sier rektoren.

Ansatte med på underskriftskampanje

NRK har fortalt om et innbyggerinitiativ i Hamarøy kommune som tar sikte på å reversere kommunesammenslåingen.

Nesten 500 personer i kommunen har skrevet under på et forslag som også innebærer at fire samiske bygder havner utenfor en eventuell ny kommunegrense.

Vil kvitte seg med de samiske bygdene

Både forslaget og underskriftskampanjen har skapt sterke reaksjoner i nordlandskommunen.

• Les også: Ministeren: – Ikke bruk argumenter som sårer og splitter – NRK Sápmi – Ođasguovddáš

Listen over underskriftene viser at fire ansatte ved Knut Hamsun videregående skole også har skrevet under på forslaget.

Da elev Edward Paulsen oppdaget dette, valgte han å fortelle sin historie på Facebook.

Han lurer på om alle egentlig vet hva de har skrevet under på. 16-åringen synes ikke det tar seg så bra ut.

– Men jeg tror ikke alle helt har skjønt hva de har skrevet under på, med å få de samiske bygdene ut av Hamarøy.

– Det er veldig synd med tanke på at det er veldig mange elever som har samisk bakgrunn som går på denne skolen.

– Mine lærere har godt verdisyn

Rektor Eirik André Stensland sier han ikke har noen stor mening om at ansatte inngir seg på lovlig politisk aktivitet.

– Jeg syns det er uheldig for skolen at vi blir en del av denne saken. Det er ikke noe vi ønsker å være en del av, sier han.

Samtidig understreker han at det er skolens jobb å sørge for at elevene skal være trygge. Skolen kan ikke leve med at elever ikke føler seg trygge og verdsatte, mener han.

Om det har noen sammenheng mellom underskriftskampanjen og at elever opplever at ansatte sier de ikke får snakke samisk, svarer rektoren dette:

– Vi har snakket med elever som er både lei seg, ulykkelig og skuffet over skolen på grunn av det her. Det tar vi på alvor, men jeg har ikke noe tall på hvor mange lærere som faktisk har skrevet under, men det har de hatt rett å gjøre.

Stensland forteller at han er blitt kontaktet av ansatte som er dypt ulykkelige over at saken har tatt vinklingen den har tatt. De er urolige for hva det vil si for deres tillit hos elevene.

Han vet ikke hvor mange ansatte som har underskrevet på innbyggerinitiativet.

– Jeg er rimelig trygg på at mine lærere på skolen har godt verdisyn når det gjelder den jobben de skal utføre, uansett på hvordan underskriftskampanjer de har vært med på og skrevet under på, sier han.

NRK har gjort flere henvendelser til en av de ansatte ved skolen, men vedkommende har ikke besvart.

Opplevde det samme for 25 år siden

Miriam Paulsen (41) fra Drag i Hamarøy kommune var selv elev ved Knut Hamsun videregående skole for 25 år siden.

Hun ble skuffet da hun hørte at en elev ikke fikk snakke samisk på skolen. Det samme skjedde da hun selv var elev.

– Da var vi også en gjeng med samiske elever som ble nektet å bruke samisk på skolen. Det var fordi medelever kanskje oppfattet det som om man baksnakket dem.

– Vi brukte jo samisk i forskjellige sammenhenger, og ønsket også å bruke det. For oss så var det veldig vondt å ikke få snakke samisk.

Den tidligere sametingspolitikeren er nå kommunepolitiker for Venstre. Hun er glad for at dagens elever sier ifra.

41-åringen sier hun forstår at elever er skuffet over at også ansatte ved skolen har skrevet under på forslaget om å utstøte samiske bygder fra en eventuell «ny» kommune.

– Elevene skal samarbeide tett med disse lærerne, og lærerne har jo faktisk skrevet under og signalisert at deler av samfunnet skal ekskluderes. Og kanskje elevene føler at, ikke bare elevene, men alle vi andre føler jo også at vi ikke får ta del i det fellesskapet lenger, sier Miriam Paulsen til NRK.

Sametingstopp: – Ble veldig lei meg

Mikkel Eskil Mikkelsen (32) er sametingsråd.

Da han hørte at nesten 500 personer i hjemkommunen hans, Hamarøy, hadde skrevet under på et forslag som tok til orde for å utestenge samiske bygder fra en «ny» kommune, reagerte han sterkt.

– Jeg ble veldig lei meg av budskapet i innbyggerinitiativet. De kommuniserer noe som er veldig sterkt. Det er klart at dette berører meg veldig sterkt. Jeg er selv vokst opp i området og gått på videregående skole der.

32-åringen mener denne saken viser at det er behov for dialog.

– Fra Sametinget vil vi være i dialog med kommunen, for vi ønsker at Hamarøy som kommune skal lykkes og at innbyggere skal få de tjenestene som de trenger, og at Hamarøy skal være en god kommune å leve i. Jeg mener at man ikke skaper en god kommune ved ekskludering, sier Mikkelsen.

Han synes det er bra at det ble offentlig debatt om forslaget som ligger i innbyggerinitiativet.

– Dette initiativet har vært kjent lenge og at jeg vet at dette har opptatt mange. Det er derfor bra at det blir synliggjort og offentlig det budskapet som ligger i innbyggerinitiativet. Vi trenger en offentlighet om dette, sier Mikkelsen.

En av journalistene i denne saken er søskenbarn til faren til Edward Paulsen.

Opplysningen om at NRK har snakket med elever og foresatte som bekrefter Edwards framstilling av det som skjedde, er lagt til klokken 14 torsdag 3.2.22.