Hopp til innhold

Edward sier han fikk beskjed om ikke å snakke samisk på skolen

– Det er uhyggelig å få en sånn kommentar, sier 16-åringen som er elev ved Knut Hamsun videregående skole i Hamarøy i Nordland.

Edward Paulsen

TRIST: Edward Paulsen går på Knut Hamsun videregående skole.

Foto: Mathis Eira / NRK

Han møter NRK utenfor skolen som ligger i kommunesenteret Oppeid. Episoden han forteller om skjedde for om lag to uker siden.

– Det er veldig trist at det er sånn, at ansatte nekter elever å bruke det samiske språket i en kommune som er samisk, forteller Edward Paulsen.

Ifølge Edward oppfattet han læreren slik at han ble nektet å snakke samisk i en time.

– Den traff meg, sier han.

NRK har snakket med elever og foresatte som bekrefter Edwards framstilling av det som skjedde.

Rektor Eirik André Stensland ved Knut Hamsun videregående skole sier til NRK at han blir lei seg når han hører dette.

Samtidig understreker han at skolen nå undersøker hva som har skjedd. Stensland sier han tar elevens framstilling seriøst.

– Alle lærere har stående ordre om å bruke samisk naturlig i undervisninga, både som tematikk og som språk. Og alle tilbakemeldinger jeg har fått hittil, er at samisk brukes på skolen i alle klasserom. Jeg var veldig overrasket over en sånn sak, og jeg forstår den ikke helt, sier rektoren.

Ansatte med på underskriftskampanje

NRK har fortalt om et innbyggerinitiativ i Hamarøy kommune som tar sikte på å reversere kommunesammenslåingen.

Nesten 500 personer i kommunen har skrevet under på et forslag som også innebærer at fire samiske bygder havner utenfor en eventuell ny kommunegrense.

Både forslaget og underskriftskampanjen har skapt sterke reaksjoner i nordlandskommunen.

Listen over underskriftene viser at fire ansatte ved Knut Hamsun videregående skole også har skrevet under på forslaget.

Da elev Edward Paulsen oppdaget dette, valgte han å fortelle sin historie på Facebook.

Han lurer på om alle egentlig vet hva de har skrevet under på. 16-åringen synes ikke det tar seg så bra ut.

Edward Paulsen
– Men jeg tror ikke alle helt har skjønt hva de har skrevet under på, med å få de samiske bygdene ut av Hamarøy.
– Det er veldig synd med tanke på at det er veldig mange elever som har samisk bakgrunn som går på denne skolen.

– Mine lærere har godt verdisyn

Rektor Eirik André Stensland sier han ikke har noen stor mening om at ansatte inngir seg på lovlig politisk aktivitet.

– Jeg syns det er uheldig for skolen at vi blir en del av denne saken. Det er ikke noe vi ønsker å være en del av, sier han.

Samtidig understreker han at det er skolens jobb å sørge for at elevene skal være trygge. Skolen kan ikke leve med at elever ikke føler seg trygge og verdsatte, mener han.

Om det har noen sammenheng mellom underskriftskampanjen og at elever opplever at ansatte sier de ikke får snakke samisk, svarer rektoren dette:

Erik André Stensland
– Vi har snakket med elever som er både lei seg, ulykkelig og skuffet over skolen på grunn av det her. Det tar vi på alvor, men jeg har ikke noe tall på hvor mange lærere som faktisk har skrevet under, men det har de hatt rett å gjøre.

Stensland forteller at han er blitt kontaktet av ansatte som er dypt ulykkelige over at saken har tatt vinklingen den har tatt. De er urolige for hva det vil si for deres tillit hos elevene.

Han vet ikke hvor mange ansatte som har underskrevet på innbyggerinitiativet.

– Jeg er rimelig trygg på at mine lærere på skolen har godt verdisyn når det gjelder den jobben de skal utføre, uansett på hvordan underskriftskampanjer de har vært med på og skrevet under på, sier han.

NRK har gjort flere henvendelser til en av de ansatte ved skolen, men vedkommende har ikke besvart.

Opplevde det samme for 25 år siden

Miriam Paulsen (41) fra Drag i Hamarøy kommune var selv elev ved Knut Hamsun videregående skole for 25 år siden.

Hun ble skuffet da hun hørte at en elev ikke fikk snakke samisk på skolen. Det samme skjedde da hun selv var elev.

Miriam Paulsen
– Da var vi også en gjeng med samiske elever som ble nektet å bruke samisk på skolen. Det var fordi medelever kanskje oppfattet det som om man baksnakket dem.
– Vi brukte jo samisk i forskjellige sammenhenger, og ønsket også å bruke det. For oss så var det veldig vondt å ikke få snakke samisk.

Den tidligere sametingspolitikeren er nå kommunepolitiker for Venstre. Hun er glad for at dagens elever sier ifra.

41-åringen sier hun forstår at elever er skuffet over at også ansatte ved skolen har skrevet under på forslaget om å utstøte samiske bygder fra en eventuell «ny» kommune.

– Elevene skal samarbeide tett med disse lærerne, og lærerne har jo faktisk skrevet under og signalisert at deler av samfunnet skal ekskluderes. Og kanskje elevene føler at, ikke bare elevene, men alle vi andre føler jo også at vi ikke får ta del i det fellesskapet lenger, sier Miriam Paulsen til NRK.

Sametingstopp: – Ble veldig lei meg

Mikkel Eskil Mikkelsen (32) er sametingsråd.

Da han hørte at nesten 500 personer i hjemkommunen hans, Hamarøy, hadde skrevet under på et forslag som tok til orde for å utestenge samiske bygder fra en «ny» kommune, reagerte han sterkt.

Mikkel Eskil Mikkelsen
– Jeg ble veldig lei meg av budskapet i innbyggerinitiativet. De kommuniserer noe som er veldig sterkt. Det er klart at dette berører meg veldig sterkt. Jeg er selv vokst opp i området og gått på videregående skole der.

32-åringen mener denne saken viser at det er behov for dialog.

– Fra Sametinget vil vi være i dialog med kommunen, for vi ønsker at Hamarøy som kommune skal lykkes og at innbyggere skal få de tjenestene som de trenger, og at Hamarøy skal være en god kommune å leve i. Jeg mener at man ikke skaper en god kommune ved ekskludering, sier Mikkelsen.

Han synes det er bra at det ble offentlig debatt om forslaget som ligger i innbyggerinitiativet.

– Dette initiativet har vært kjent lenge og at jeg vet at dette har opptatt mange. Det er derfor bra at det blir synliggjort og offentlig det budskapet som ligger i innbyggerinitiativet. Vi trenger en offentlighet om dette, sier Mikkelsen.

En av journalistene i denne saken er søskenbarn til faren til Edward Paulsen.

Opplysningen om at NRK har snakket med elever og foresatte som bekrefter Edwards framstilling av det som skjedde, er lagt til klokken 14 torsdag 3.2.22.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK