Hopp til innhold

Urfolksrettigheter kan kastes ut av Parisavtalen: – Meningsløst

MADRID (NRK): Urfolkspunktet står hele tiden å vipper i forhandlingene. Nå går det mot at punktet delvis fjernes fra Parisavtalen.

Truls Gulowsen ser på undervannsbilder av kjemiske våpen i Skagerrak

IKKE NÅDIG: Seniorrådgiver Truls Gulowsen (bildet) sparer ikke på kruttet når han får høre om at urfolkspunkt kan forsvinne. – FN-samfunnet oppfatter fortsatt urfolk som tilleggsunderholdning når de voksne skal snakke.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

CO₂ i atmosfæren
423,3 ppm
1,5-gradersmålet
+1,06 °C
Les mer  om klima

Det er artikkel seks i avtalen som angår menneske- og urfolksrettigheter som enn så lenge er ute av teksten.

Fra før understrekte avtalen at landene bør respektere menneskerettigheter og urfolk i deres klimatiltak.

Utover dette har det ikke vært mer konkrete formuleringer knyttet til urfolks rettigheter.

– Det er helt meningsløst at man ikke skal ha en klar og tydelig referanse til menneske- og urfolksrettigheter i en tekst som dette, sier seniorrådgiver i Regnskogfondet Truls Gulowsen til NRK.

Selv om forhandlingene er langt fra ferdig, ser det dystert ut for urfolkspunktet.

Det overordnede målet med Parisavtalen er å holde økningen i gjennomsnittlig global temperatur godt under 2 grader. Samtidig arbeides det for å begrense temperaturøkningen ytterligere til 1,5 grader.

Frustrasjon blant urfolk

Ungdomsdelegat Sofie Nordvik, som representerer barn og unge i Norge, forsikrer at de har prøvd sitt for å få med punktet videre i forhandlingene.

– Jeg sitter igjen med en kjip følelse. Vi vet at dette blir å påvirke hvordan urfolk blir konsultert når man skal bli enig om hvordan man skal kjøpe og selge utslippskutt, sier Nordvik.

Sofie Nordvik under COP25 i Madrid

JOBBER PÅ: Sofie Nordvik (bildet) håper at Norge fortsatt skal prøve å forhandle inn urfolkspunktet i avtalen.

Foto: Eivind Molde / NRK

Frustrasjonen blant urfolk er nå til å ta og føle på i Madrid. Dette gjelder også inne på FNs områder.

Onsdag ettermiddag demonstrerte rundt 300 personer utenfor klimatoppmøtets plenumssal. Demonstrantene krevde at rike land skal høyne ambisjonene og ta ansvar for å takle klimakrisen.

Det ble til tider knuffing mellom politi og demonstranter. Ifølge flere medier skal rundt 200 personer ha mistet adgangskortet, blant disse skal det være et titalls norske personer. Torsdag skal samtlige fått tilbake adgangskortet, ifølge FN.

  • Se mer fra demonstrasjonen i videoen under:

Her skal rundt 200 personer mistet adgangskortet.

– Råkjør mot rettighetene

– Det er viktig å få inn urfolksperspektivet i artikkel seks. Denne referansen vil legge press på de landene som ikke respekterer sine urfolk på en skikkelig måte, sier Gulowsen.

Urfolket i Brasil trekkes frem som de mest sårbare. I Amazonas blir urfolksledere og miljøforkjempere drept av ulovlige tømmerhoggere.

Brasils president Jair Bolsonaro har blant annet gitt landets landbruksdepartement ansvar for å håndtere krav på land som har tilhørt urfolk. Bolsonaro lovet i valgkampen å bruke landområder satt av til urfolk til landbruk og gruvedrift.

Avskogingstall fra Amazonas viser at nesten 10.000 kvadratkilometer med skog har forsvunnet fra regnskogen i Brasil fra august 2018 til juli i år.

– I Brasil er det et råkjør mot de rettighetene og her på konferansen så hjelper man ikke til, det er forferdelig trist, sier Gulowsen fra Regnskogfondet.

Slik det ser ut nå blir det kun en kort referanse til urfolk i starten av teksten til Parisavtalen.

– Vi håper at det blir værende i teksten gjennom siste del av uken. Dette er en tøff kamp og det er mange interesser. Vi skal gjøre vårt og Norge skal kjempe videre i forhandlingene rundt dette, sier Nordvik.

  • Parisavtalen skal etter planen være ferdigforhandlet til fredag klokken 18.

Korte nyheter

  • Čieža ođđa sámi filmma ožžot doarjaga

    Animašuvdnafilbma, musihkka, dokumentárafilbma ja njeallje oanehis filmma ožžot dál Sámi filbmainstituhtas (ISFI) buvttadandoarjaga oktiibuot 2,3 miljon kruvnnu.

    – Eai goassige ovdal leat buvttaduvvon nu ollu sámi guhkesfilmmat go dál, dadjá Anne Lajla Utsi, ISFI bagadalli.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    Anne Lajla Utsi
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Jobber for steril oppdrettstorsk

    Selskapet Norcod har innført et nytt lysstyringssystem for å påvirke kjønnsmodningen til torsken, og vil begynne å holde hann- og hunnfisk fra hverandre.

    Det skriver Fiskeribladet.

    – I fremtiden, i det lange løp, ser vi på steril torsk. Det kan løse alle problemer med kjønnsmodning. Vi jobber med steril torsk, sier administrerende direktør Christian Riber til Fiskeribladet.

    I slutten av februar fikk Norcod pålegg om utslakting av torsk i til sammen fem merder på tre lokaliteter etter tidligere funn av gytemoden oppdrettstorsk i Meløy.

    I april ble Norcod pålagt å slakte ytterlige to merder.

    Alle nøtene er nå tømt for fisk og skal inspiseres av Fiskeridirektoratet. Selskapet håper å ha en konklusjon innen utgangen av juni.

    Torsk ved Havlandet Marin Yngel i Florø
    Foto: Brit Jorunn Svanes / NRK
  • Báhccavuonas biila ribahan badjel geainnu

    Politiijat leat ožžon dieđu johtolatlihkohisvuođas Sagelvvatnet guovllus Báhccavuona suohkanis.

    Personbiila másii kontrolla, ribahii badjel geainnu ja gopmánii.

    Politiijaid operašuvdnajođiheaddji, Karl Erik Thomassen, lohká ahte okta rávisolmmoš ja golbma máná vuollel 16 jagi ledje lihkohisvuođas.

    – Ii oktage leat duođalaččat roasmmehuvvan, dadjá son NRK:i.

    Go heahteossodagat bohte báikái, de ledje báikkálaččat váldán vára olbmuin geat ledje biillas.

    Politiijain ii leat várohus ahte biilavuoddji lea leamaš vuoddján biilla juhkanvuođas, muhto lohket leat menddo árrat vuos lohkat mii lea rievttimielde dáhpáhuvvan.

    – Fertet vuos gullat biilavuoddji čilgehusa ja jus vejolaš, earáin maiddái.