Hopp til innhold

Urfolksrettigheter kan kastes ut av Parisavtalen: – Meningsløst

MADRID (NRK): Urfolkspunktet står hele tiden å vipper i forhandlingene. Nå går det mot at punktet delvis fjernes fra Parisavtalen.

Truls Gulowsen ser på undervannsbilder av kjemiske våpen i Skagerrak

IKKE NÅDIG: Seniorrådgiver Truls Gulowsen (bildet) sparer ikke på kruttet når han får høre om at urfolkspunkt kan forsvinne. – FN-samfunnet oppfatter fortsatt urfolk som tilleggsunderholdning når de voksne skal snakke.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Det er artikkel seks i avtalen som angår menneske- og urfolksrettigheter som enn så lenge er ute av teksten.

Fra før understrekte avtalen at landene bør respektere menneskerettigheter og urfolk i deres klimatiltak.

Utover dette har det ikke vært mer konkrete formuleringer knyttet til urfolks rettigheter.

– Det er helt meningsløst at man ikke skal ha en klar og tydelig referanse til menneske- og urfolksrettigheter i en tekst som dette, sier seniorrådgiver i Regnskogfondet Truls Gulowsen til NRK.

Selv om forhandlingene er langt fra ferdig, ser det dystert ut for urfolkspunktet.

Det overordnede målet med Parisavtalen er å holde økningen i gjennomsnittlig global temperatur godt under 2 grader. Samtidig arbeides det for å begrense temperaturøkningen ytterligere til 1,5 grader.

Frustrasjon blant urfolk

Ungdomsdelegat Sofie Nordvik, som representerer barn og unge i Norge, forsikrer at de har prøvd sitt for å få med punktet videre i forhandlingene.

– Jeg sitter igjen med en kjip følelse. Vi vet at dette blir å påvirke hvordan urfolk blir konsultert når man skal bli enig om hvordan man skal kjøpe og selge utslippskutt, sier Nordvik.

Sofie Nordvik under COP25 i Madrid

JOBBER PÅ: Sofie Nordvik (bildet) håper at Norge fortsatt skal prøve å forhandle inn urfolkspunktet i avtalen.

Foto: Eivind Molde / NRK

Frustrasjonen blant urfolk er nå til å ta og føle på i Madrid. Dette gjelder også inne på FNs områder.

Onsdag ettermiddag demonstrerte rundt 300 personer utenfor klimatoppmøtets plenumssal. Demonstrantene krevde at rike land skal høyne ambisjonene og ta ansvar for å takle klimakrisen.

Det ble til tider knuffing mellom politi og demonstranter. Ifølge flere medier skal rundt 200 personer ha mistet adgangskortet, blant disse skal det være et titalls norske personer. Torsdag skal samtlige fått tilbake adgangskortet, ifølge FN.

  • Se mer fra demonstrasjonen i videoen under:

Her skal rundt 200 personer mistet adgangskortet.

– Råkjør mot rettighetene

– Det er viktig å få inn urfolksperspektivet i artikkel seks. Denne referansen vil legge press på de landene som ikke respekterer sine urfolk på en skikkelig måte, sier Gulowsen.

Urfolket i Brasil trekkes frem som de mest sårbare. I Amazonas blir urfolksledere og miljøforkjempere drept av ulovlige tømmerhoggere.

Brasils president Jair Bolsonaro har blant annet gitt landets landbruksdepartement ansvar for å håndtere krav på land som har tilhørt urfolk. Bolsonaro lovet i valgkampen å bruke landområder satt av til urfolk til landbruk og gruvedrift.

Avskogingstall fra Amazonas viser at nesten 10.000 kvadratkilometer med skog har forsvunnet fra regnskogen i Brasil fra august 2018 til juli i år.

– I Brasil er det et råkjør mot de rettighetene og her på konferansen så hjelper man ikke til, det er forferdelig trist, sier Gulowsen fra Regnskogfondet.

Slik det ser ut nå blir det kun en kort referanse til urfolk i starten av teksten til Parisavtalen.

– Vi håper at det blir værende i teksten gjennom siste del av uken. Dette er en tøff kamp og det er mange interesser. Vi skal gjøre vårt og Norge skal kjempe videre i forhandlingene rundt dette, sier Nordvik.

  • Parisavtalen skal etter planen være ferdigforhandlet til fredag klokken 18.

Korte nyheter

  • Nubbi guovža bahččon Finnmárkkus

    Les på norsk.

    Gaskavahko eahkeda bahčui nubbi guovža Finnmárkkus. Eanat lei árabut beaivet mannan ealu sisa Ruovdevuonbađas Mátta-Várjjagis, guottetáiggis. Boazodoallit vigge gevret guovžža eret, muhto das ii lean ávki.

    – Sii nagodedje gevret guovžža 10 km eret ealus, muhto guovža jorgalii ja manai fas ealu sisa, lohká Stáhta luonddubearráigeahčču boraspireossodaga seniorráđđeaddi, Pär Nilsen NRK:i.

    Nilsen dadjá boazoeaiggát ja Stáhta luonddubearráigeahčus lei gulahallan Birasdirektoráhtan beaivvi miel.

    Go guovža jorggihii ealu guvlui fas, de ožžo báhčinlobi.

    – Ohcan manai njálmmálaččat, ja báhčinlohpi addui čálalaččat, dadjá Nilsen.

    Dá lea nubbi guovža mii Finnmárkkus bahčču dán vahko. Gaskavahko iđida bahččui guovža Porsáŋggus.

    Bjørn skutt i Jarfjord i Sør-Varanger 8. mai 2024.
    Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet
  • Nok en bjørn skutt i Finnmark

    Onsdag kveld ble ytterligere en bjørn skutt i Finnmark. En hannbjørn hadde tidligere på dagen gått inn i en reinflokk i Jarfjord i Sør-Varanger. Bjørnen ble forsøkt jaget bort av reindriverne, men forsøket var nytteløst.

    – De prøvde å jage bjørnen bort på en distanse på ti kilometer. Men bjørnen snudde, og gikk på nytt inn i reinflokken, sier seniorrådgiver i rovviltseksjonen til Statens naturoppsyn, Pär Nilsen, til NRK.

    Det var kalving i reinflokken. Nilsen sier reineier og Statens naturoppsyn hadde dialog med Miljødirektoratet igjennom dagen.

    Det var da bjørnen på nytt gikk inn i reinflokken at Miljødirektoratet ga fellingstillatelse for bjørnen.

    – Søknaden ble gitt muntlig, mens fellingstillatelsen ble gitt skriftlig, sier Nilsen.

    Dette var den andre bjørnen som ble felt i Finnmark denne uka. Onsdag morgen ble en bjørn skutt i Porsanger.

    Onsdag morgen ble en bjørn felt i Porsanger i Finnmark. Den ble skutt etter at Miljødirektøratet innvilget fellingstillatese etter en søknad fra flere reinbeitedistrikt og beitelag.

    Bjørn skutt i Jarfjord i Sør-Varanger 8. mai 2024.
    Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet
  • Kvalifiserte seg til UKMs landsfestival med duodjeutstilling

    Loga sámegillii.

    Anna Kalvåg og Isak Øvrevoll har kvalifisert seg til å delta på UKMs landsfestival med hver sin duodjeutstilling.

    Det skriver Hamarøy kulturskole på sine sider. I alt fire elever fra Hamarøy kulturskole har kvalifisert seg til landsfestivalen.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen kvalifiserte seg til Bodø med sin egneskrevne låt «Glømte ting».

    – Vi gratulerer stort, og er veldig stolt av dere, skriver kulturskolen.

    Landsfestivalen arrangeres i Bodø 21.-25. juni, og hele 500 ungdommer har alle gått videre fra sine fylkesfestivaler og møtes i Bodø i juni.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK