De fleste i manntallet vet ikke at disse utgjør sametingsrådet

Oppsummert svarer hele 76,1 prosent av de spurte at de enten ikke vet, eller så svarer de feil, på hvilke personer som er Sametingets rådsmedlemmer for inneværende valgperiode.

I samme Sentio-undersøkelse fremkom det at kun 66 prosent av de manntallsførte vet hvem som er sametingspresident .

Helt nederst

Av sametingsrådets medlemmer er det Thomas Åhren som er minst kjent.

– Dette er helt nye tall for meg, sier Åhren.

– Men det er ikke noe å legge skjul på at jeg er ny i norsk sametingspolitikk.

– En annen faktor er kanskje at jeg ikke er nordsamiskspråklig. Det kan gjøre at jeg ikke får like mye omtale i samiskspråklige medier, sier Åhren.

Opprinnelig fra svensk side

Thomas Åhrén peker også på de politiske fagområdene han har ansvaret for; miljø, areal og kulturminnevern.

– Man synes kanskje ikke på samme måte sammenlignet med de som eksempelvis har næring, oppvekst eller kultur som ansvarsområder, sier sametingsrådsmedlemmet, og legger til:

– Mitt opphav er på svensk side. Dermed er jeg ikke nødvendigvis personlig kjent med store deler av samiske befolkningen på norsk side.

– Ikke viktig nok

– Jeg tror folk ikke anser sametingsrådet for å være viktig nok.

Dette kommenterer omdømmeekspert Trond Blindheim.

– Men man kjenner nok i større grad til sametingsrådet i Karasjok- og Kautokeino-området.

– Men alle de spurte er jo frivillig oppført i Sametingets valgmanntall.

– Men det er nok mange som har meldt seg inn kun fordi det er knyttet en viss «status» til det.

Blindheim mener mange ikke nødvendigvis har noe relevant «forhold» til Sametinget, utover å være oppført i manntallet.

Og ifølge Statistisk sentralbyrå var det kun i underkant av 67 prosent av de sametingsvalgmanntallsførte som stemte ved forrige sametingsvalg (ekstern lenke).

Ukjent for omdømmeeksperten

Høgskolerektor Trond Blindheim er ikke selv oppført i Sametingets valgmanntall.

– Men likevel, vet du hvem som utgjør sametingsrådet?

– Nei. Men jeg vet ikke hva ordføreren i nabokommunen Frogn heller heter. Det vet jeg derimot i Nesodden hvor jeg bor. Så dette har med relevans å gjøre, sier Blindheim.

– Det sametingsrådet vedtar og holder på med har null relevans til meg som bor her sør. Mangel på relevans er nok grunnen for uvitenheten hos mange valgmanntallsoppførte også, tillegger han.

Riksmedier vs. Sametinget

– Hvem har ansvaret for at sametingsrådet er ukjent?

– Det er nok et delt ansvar mellom riksmediene og Sametinget, svarer Trond Blindheim.

– Men avisene skriver om det leserne er opptatt av. Så dersom Aftenposten begynte å omtale «for mye» av det Sametinget driver med, så hadde nok leserne reagert negativt ved å si at «dette angår jo ikke oss», sier han.