Slik svarer en av ungdommene på spørsmålet om hun vet hvem sametingspresidenten er, og får nesten rett.
Hun er førstegangsvelger, og er dermed kanskje unnskyldt.
Hver tredje person i samemanntallet vet ikke hvem som er deres president.
Sametingets valgmanntall er det offisielle registeret over velgere som har rett til å stemme til valg til Sametinget i Norge.
Det viser en ny undersøkelse gjort av Sentio Research Norge AS for NRK Sápmi i september.
Nils Johnsen er en av dem som vet at det er Aili Keskitalo som er sametingspresident, men han tror det er ei annen som blir den fremtidige.
Forsker tror det handler mer om identitet
Forsker ved Institutt for Samfunnsforskning, Jo Saglie, tror ikke det nødvendigvis er interesse for politikk som gjør at man melder seg inn i samemanntallet.
– Det er to ting som kan forklare dette her; det ene er jo at det er jo ikke alle som melder seg inn i sametingets manntall som er så interessert i politikk, for mange kan det være en måte å uttrykke sin samiske identitet på.
Forsker ved Institutt for Samfunnsforskning, Jo Saglie, sier at identitet kan være viktigere enn politikk for de som er i samemanntallet.
Foto: Kyrre Lien/Institutt for samfunnsforskning– Og det andre er jo hvor mye eller hvor lite Sametinget omtales i mediene, sier Saglie.
Han er likevel overrasket over at så mange som hver tredje ikke vet hvem presidenten deres er.
– Det jo ganske vanlig i undersøkelser at politikere ikke er så kjent blant velgerne som det de gjerne ville, men du kan jo si at en tredjedel, som har en så viktig posisjon som sametingspresident, det er jo kanskje litt mer enn en skulle tro.
- Les også:
Norges mest kjente kvinnelige politiker, statsminister Erna Solberg, sammen med sametingspresident Aili Keskitalo (NSR). Bare 63 prosent av velgerne vet hvem hun er, 33,5 prosent vet ikke hvem den samiske politikeren er. (Fra Ernas Karasjok-besøk i 2015.)
Foto: Hanne H. Lille / Sametinget– Ikke relevant nok
Tor Bang, førsteamansuensis ved BIs intitutt for kommunikasjon og kultur, ser heller ingen enkel forklaring:
– Kan være at velgerne ikke er interessert i det, at det ikke er relevant for dem. For eksempel en samisk velger i Sør-Norge ikke føler samme nærhet, samme relevans til Sametinget, som en i de samiske bygdene i Finnmark.
- Les også:
– Det sier kanskje noe om meg
Aili Keskitalo har vært sametingspresident i flere år. Likevel kan ikke 1/3 av velgerne navnet hennes.
Foto: Johan Mathis GaupSametingspresident Aili Keskitalo tror også det er flere forklaringer på hvorfor så få av de manntallsførte vet navnet hennes.
– Dette forteller nok noe om samepolitikken og kanskje også noe om meg. Jeg hadde selvfølgelig ønsket meg mer hyggelige tall i den undersøkelsen, sier Keskitalo.
- Les også:
