Hopp til innhold

33 prosent av velgerne: Vet ikke hvem sametingspresidenten er

Mange vet overhodet ikke hvem sametingspresidenten er. Noen er på gli: – Er det ikke Aili Keski... eller noe sånt?

Sametingspresident Aili Keskitalo og Dalai Lama hilser på hverandre

Aili Keskitalo har møtt mange og store og kjente personligheter, men fortsatt er det mange samiske velgere som ikke vet hvem hun er. Her hilser sametingspresidenten på Dalai Lama under fredsprisvinnerens besøk i Oslo 2014.

Foto: Kenneth Hætta / Sametinget

Slik svarer en av ungdommene på spørsmålet om hun vet hvem sametingspresidenten er, og får nesten rett.

Hun er førstegangsvelger, og er dermed kanskje unnskyldt.

Hver tredje person i samemanntallet vet ikke hvem som er deres president.

Sametingets valgmanntall er det offisielle registeret over velgere som har rett til å stemme til valg til Sametinget i Norge.

Det viser en ny undersøkelse gjort av Sentio Research Norge AS for NRK Sápmi i september.

Nils Johnsen er en av dem som vet at det er Aili Keskitalo som er sametingspresident, men han tror det er ei annen som blir den fremtidige.

Forsker tror det handler mer om identitet

Forsker ved Institutt for Samfunnsforskning, Jo Saglie, tror ikke det nødvendigvis er interesse for politikk som gjør at man melder seg inn i samemanntallet.

Spørreundersøkelse om sittende president. September 2016.

Vet du hvem den sittende Sametingspresident er?

Riktig (Aili Keskitalo)

63,8 %

Feil Svar

2,7 %

Vet ikke

33,5 %

Total

100 %

– Det er to ting som kan forklare dette her; det ene er jo at det er jo ikke alle som melder seg inn i sametingets manntall som er så interessert i politikk, for mange kan det være en måte å uttrykke sin samiske identitet på.

Jo Saglie

Forsker ved Institutt for Samfunnsforskning, Jo Saglie, sier at identitet kan være viktigere enn politikk for de som er i samemanntallet.

Foto: Kyrre Lien/Institutt for samfunnsforskning

– Og det andre er jo hvor mye eller hvor lite Sametinget omtales i mediene, sier Saglie.

Han er likevel overrasket over at så mange som hver tredje ikke vet hvem presidenten deres er.

– Det jo ganske vanlig i undersøkelser at politikere ikke er så kjent blant velgerne som det de gjerne ville, men du kan jo si at en tredjedel, som har en så viktig posisjon som sametingspresident, det er jo kanskje litt mer enn en skulle tro.

Erna Solberg og Aili Keskitalo på båttur

Norges mest kjente kvinnelige politiker, statsminister Erna Solberg, sammen med sametingspresident Aili Keskitalo (NSR). Bare 63 prosent av velgerne vet hvem hun er, 33,5 prosent vet ikke hvem den samiske politikeren er. (Fra Ernas Karasjok-besøk i 2015.)

Foto: Hanne H. Lille / Sametinget

– Ikke relevant nok

Tor Bang, førsteamansuensis ved BIs intitutt for kommunikasjon og kultur, ser heller ingen enkel forklaring:

– Kan være at velgerne ikke er interessert i det, at det ikke er relevant for dem. For eksempel en samisk velger i Sør-Norge ikke føler samme nærhet, samme relevans til Sametinget, som en i de samiske bygdene i Finnmark.

– Det sier kanskje noe om meg

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo har vært sametingspresident i flere år. Likevel kan ikke 1/3 av velgerne navnet hennes.

Foto: Johan Mathis Gaup

Sametingspresident Aili Keskitalo tror også det er flere forklaringer på hvorfor så få av de manntallsførte vet navnet hennes.

– Dette forteller nok noe om samepolitikken og kanskje også noe om meg. Jeg hadde selvfølgelig ønsket meg mer hyggelige tall i den undersøkelsen, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Ohcalan veahki sámevaši vuostá

    Sámediggeráđis Runar Myrnes Baltos lei ikte čoahkkin kultuvra- ja dásseárvoministtarin Anette Trettebergstuen. Fáddá čoahkkimis lei sámi vašši ja cielaheapmi mii lea čuožžilan maŋŋel Fovsen-miellačájeheami Oslos muitala Runar Myrnes Balto:

  • – Jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj

    Jus åro Nordlándan, Finnmárkon jali Vestlándan de la stuoráp máhttelisvuohta trafihkan vahágahttet jali jábmet. Dav vuoset ådå rappårttå majt duola degu Stáhta rahtedåjmadak la tjállám. Adnet ienep gasskojuogadimijt ja vuolep vuodjemfárta stádajn, nav vaj dat dahká la binnep máhttelisvuohta jåhtulagán vahágahttet jali jábmet Oslon, Rogalándan ja Trøndelágan.

    – La alármma midjij gå rappårttå nav javllá, javllá fylkkaoajvve Vestlándan Jon Askeland guovdásjbelludagás.

    Guovllojådediddje Jasska Trafihkan Nordlándan Kari Vassbotn javllá moadda rahtijs la ájggá biggidum​, nav vaj ij la udnásj jåhtulagáj hiebadum.

    – Dat dahká rahte li giettse. Ælla saje rahtebielijn, dav majt gåhttjop «tilgivende sideterreng», stuora åsijs mijá rahtijs. Nav jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj. Dát dahká rahte li ienep várálattja, subtsas Vassbotn.

  • Eanetlohku vuosttilda ahte turbiinnat gaikojuvvojit

    44 proseanta 1000 olbmos vástidit ahte sii eai doarjjo Fovsen-ákšonisttiid gáibádusa gaikut bieggaturbiinnaid Fovsenis, čállá VG. Dát boahtá ovdan iskosis maid Respons analyse lea čađahan VG ovddas. 33 proseanta vástidedje ahte sii dorjot ákšonisttiid gáibádusa, ja 23 proseanta vástidedje ahte eai dieđe.

    NSR Nuorat jođiheaddji Elle Nystad dadjá VGii ahte son jáhka boađus livčče earálágan jus olmmošvuoigatvuođat livčče oassi gažaldagas.

    – Dát gažaldat lea bieggafámu birra. Livččiidet sáhttit jearrat ahte dorjot go ahte bieggaturbiinnaid gaikojuvvojit «danin go dat leat olmmošvuoigatvuođarihkkun». Livčče miellagiddevaš oaidnit livččiidet go oažžut eará vástádusaid de, dadjá Nystad.

    Fosen aksjonister på gulvet inne på OED.
    Foto: Rasmus Berg